Julens budskap har barnet i sentrum

Av
DEL

KronikkDette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.Helt sentralt i den kristne basisfortellingen for jula står historien om barnet som ble født. Det er juleevangeliet slik det står i Bibelen i Lukasevangeliet som gjentas og gjentas, jul etter jul: «Det skjedde i de dager da keiser Augustus var landshøvding i Syria ...» og så fortsetter historien om Maria og Josef og barnet som fødes i stallen i Betlehem, om englesangen og gjeterne og de tre vise menn som kom langveis fra for å hylle barnet.

Mange barn har spilt julespill om dette, de store malerne i verden har hatt dette som tema, vi kjenner de mange julesangene som omhandler Betlehem og barnet som fødes. Det er en av grunnfortellingen i vår kultur.

Barnet er sentrum for den kristne jula. Nettopp dette sentrum tror jeg kan løfte jula inn i de hverdagene hver enkelt av oss har. For når Gud kommer til verden som et lite barn, er det et sterkt budskap om hvor viktig alle barn er. Det går på en måte en lenke fra hva vi tenker om barnet i Betlehem til hva vi tenker om alle verdens barn.

Det finnes svært mange barn i verden som trenger vår beskyttelse og hjelp denne jula. De finnes i flyktningeleirer rundt i verden, de finnes som offer for seksuelle overgrep, de finnes som fattige som må arbeide i stedet for å gå på skole, de finnes i hjem der det ikke er trygt å være. Jula i år gir som alle andre år, en oppfordring til å løfte blikket sånn at vi ser verdens barn, både de vi har i vår nærhet og de som er langt borte.

Dette budskapet er noe annet enn materiell nytelse og overdådighet. Budskapet om barnet som ble født i Betlehem er et rop til oss om å skape en verden der barn har det godt, og det betyr igjen en verden der de voksne som skal ta seg av barna har det godt – materielt og åndelig eller sjelelig.

En av de salmene mange er særlig glad i å synge i juletiden er Deilig er jorden. Et år som ung prest valgte jeg den salmen bort på julegudstjenesten. Da fikk jeg klagebrev.

Hva er det med den salmen som er så viktig for oss? Vi synger den jo samtidig som vi vet at verden slett ikke er deilig, og vi synger den selv om vi selv har såre og triste følelser overfor jula. Ingemann skrev salmen rett etter en av krigene mellom Danmark og Tyskland, en krig som etterlot seg mye ødeleggelse, død og smerte. Ingemann skrev håpet inn i salmen, og jeg tror det er det som gjør den så sterk. Vi synger i trass mot all verdens ondskap: Vi vil ikke la oss overmanne av det mørke, vi vil tro på lyset.

Barnet i Betlehem var et barn av sin tid, og den voksne Jesus ble et menneske av sin tid. I den kristne forståelse er det svært viktig at den Gud vi tror på også var et vanlig menneske som kjenner menneskelivet fullt ut. Fra ham går kallet ut til å skape en god verden.

Samtidig ser den kristne tro også på Jesus som frelseren. «I dag er det født dere en frelser» sang englene på Betlehemsmarken. Kanskje nettopp historien om barnet, det svake og vergeløse, er det som kan frelse oss til å tro på en god verden, til aldri å gi opp troen på det gode, troen på at livet har en betydning og er viktig.

Det går an å glede seg over det som er godt selv om vi ikke lukker øynene for det som er vondt og vanskelig. I år blir jula annerledes for mange, men det kristne julebudskapet er det samme. I kirkene blir det heller ikke slik det pleier å være, men det vil være mulig å høre juleevangeliet og de gamle kjente julesangene, enten via digitale overføringer, i gudstjenester du må melde deg på, en utegudstjeneste eller i en åpen kirke. Og om man vil er det en god ide å lese juleevangeliet hjemme og kanskje synge en av julesangene. Slik kan julebudskapet nå oss også denne julen

Men det aller viktigste vi gjør denne julen er å se barnet, Jesus i krybben og alle hans brødre og søstre i verden. Og på en forunderlig måte ser også Jesusbarnet oss, det er julens mysterium og gave.

Velsignet jul!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken