Ka vil vi?

Eivind Olberg Sørheim.

Eivind Olberg Sørheim. Foto:

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Jeg har sittet i noen måneder nå og fulgt med på ting som blir sagt på sosiale medier og Fremover angående skole, basseng, Elvedal, utvikling og bolyst.

Klassetrinn blir foreslått å bli flyttet på og lagt ned, basseng blir holdt vedlike, Elvedal forblir, men vi vet enda om det blir tatt et stykke av den. Og ikke minst så har vi denne berømte bolysten som blir brukt som et tungt argument på de fleste saker som angår hva kommunen har råd til og ikke råd til.

Det som slår meg er hvor mye rart som blir skrevet om disse sakene, og hvor lett noen har for å «henge» ut diverse personer. Og da tenker jeg ikke bare på politikere.

Nå har jeg aldri vært en veldig politisk engasjert person, men prøver nå å følge med på det meste så jeg i det minste er litt oppdatert. Men det som slår meg er at diskusjoner starter stort sett bra, men sklir nesten helt ut på grunn av noen personer som glemmer av hva våre eldre kanskje prøvde å lære oss; å ha en god og saklig diskusjon, og gjerne komme med motargumenter.

Men når disse sakene sklir ut, som de ofte gjør, mister man oversikt. Og da ramler jeg helt av lasset, og tenker dette er absolutt ikke noe for meg.

Jeg velger å tro at stort sett alle folk i vår nye kommune vil det beste for hverandre, og ikke minst for ungene våre. Ja, jeg skriver våre, for de er på sett og vis alle våre, det er vi som samfunn har en uskreven plikt til å få ungene opp og frem. Det er de som vil bestemme når vi sitter på gamlehjemmet og råtner. Og vil ikke vi alle ha ei verdig avslutning på livet?

Da må vi vel starte med å lære de unge opp på en måte som gjør at de kan diskutere med hverandre uten at diskusjonen sklir ut? Og det er vårt ansvar.

Så når du føler det klør som faen i tastaturet eller i drøvelen, er det lov å tenke over det du vil si 42 ganger før du lar det ramle ut. Jeg vil faktisk si at det er din plikt når det kommer til offentlig diskusjon å tenke over det minst 42 ganger.

Men det jeg har lagt mest merke til, er at under en del av sakene blir det fort glemt av en veldig viktig ting: Spørsmålet og svaret på “Ka vil vi?”.

Vil vi at ungene skal ha den nærmeste eller den beste form for utdannelse?

For i disse økonomiske tider, får vi dessverre ikke i pose og sekk, og da har vi folkevalgte som prøver så godt de kan til at vi i allefall får sekken. Og kanskje om noen få år er vi så heldige at vi får posen óg.

Vi må huske på at vi står i det her i lag, og ikke alene. Da må vi sette til siden den barnslige diskusjonen, tørre å sette spørsmål ved ting på en god og saklig måte. Vi beveger oss nesten ikke fremover hvis vi skal slenge «drit», og da kan vi heller sette oss ned sammen å se på løsningene, ikke bare problemene. Som vi alle vet, er alt mye bedre og enklere når vi har fått sagt vårt og blitt enige. Men vi må finne ut av Ka vil vi?

Vil vi ha en større by? Eller vil vi at alle skal flytte til Kjeldebotn, Bjerkvik, Kjøpsvik, Ballangen eller Skjomen? Tenk for et fantastisk syn det ville ha vært å komme inn Ofotfjorden i båt, se ut på styrbord side, og det som møter deg er en plass som heter Kjeldebotn som har seks boligblokker, et kjøpesenter, et stort forskningsbygg på Håfjelltua og bru over til Evenes. Det hadde vært noe, det.

Men vi må ikke glemme Bjerkvik, der har vi fått hele to kjøpesenter, til og med en liten skyscraper, boligblokk i vassdalen og ny motorvei med 100km/t fartsgrense. Og siden det har blitt Nord-Europas største veikryss, har vi fått 25 ganger mer biltrafikk. Er det det vi vil?

Kanskje noen av oss har så store drømmer? Men jeg tror at det vi alle vil mest av alt er å bo en plass der vi trives. Og noen ganger kan det faktisk være så enkelt som at man har det så gøy som vi gjør det til. Så min oppfordring til alle i vår vakre fjord: Finn ut ka vil vi! Og så se om du klare å finne løsningen på det. Hvis du plages, prat med naboen, den andre naboen, morsan, farsan eller kanskje noen unge har løsningen. Hvis du ikke har funnet løsningen etter å ha spurt dem, kan du prøve å engasjere en bedriftsleder, så skal du ikke se bort ifra at hun/han samler ihop nettverket sitt og finner på noe lurt. For er det noe jeg har erfart i denne fjorden er at alle små og store bedrifter vil gå veldig langt for fellesskapet.

Ka vil æ?

Æ vil bo en plass æ trives i, æ vil hilse på alle med et smil og få et smil tilbake, som et tegn på at hær trives vi. Vi lære av hverandre, vi jobbe i lag før å finn di gode løsningene, vi flire i lag så krampa nesten tar livet av oss, og vi glede oss til å stå opp før å læs den stolte nyheten om at ho Magda fra Skjomen har vunnet VM i hesteridning som vi alle i Ofotfjorden har heia frem!

Så da avslutte vi med de flotte ord, la oss heie på hverandre og hjelp hverandre til å gjøre det vi vil!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken