Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Det er ingen liten oppgave å jobbe med å kompensere for konsekvensene av 8 år med blåblå politikk. Det er omtrent som å forsøke å pusle sammen en haug baconbiter og forsøke å få til en gris. Sittende regjering har endret Norge, det ideologiske prosjektet har de lyktes med. På bekostning av mange. Enkeltmennesker og lokalsamfunn.
Salangen har opplevd tap av et betydelig antall statlige arbeidsplasser siste 8 år, 49 stk har forsvunnet i perioden 2013-2019. Regionale utviklingsmidler som bidra til kommunale næringsfond, og til næringsutvikling i små og store lokalsamfunn eksisterer ikke. Bredbåndsutbygging skjer mer på tross av statlig støtte, enn på grunn av. Og avgiftsnivået for de mange har steget.
I Salangen må vi som direkte konsekvens av nasjonal politikk på flyktning- og asylfeltet, redusere 56 kommunale årsverk. Det er omkring 20 prosent av kommunens årsverk, og treffer hele kommuneorganisasjonen. I tillegg rammer både påvirke videregående skole, psykiatrisk poliklinikk og lokal handelsstand. Med et pennestrøk ble vi offer for et ideologisk valg i regjeringen, og er fratatt muligheten til å videreføre arbeidet som et bredt kompetansemiljø i kommune, videregående skole og psykiatrisk poliklinikk har utført til toppkarakter siden 1989. Oppgavene skal flyttes til Østlandet. Samtidig har regjeringen rett opp under valgkampen begynt å skryte av desentralisering av statlige arbeisplasser. Det er ikke troverdig, dessverre. Senterpartiet vil desentralisere statlig aktivitet, utdanningsmuligheter der du bor og ikke minst lagt til rett for at kommunene skal kunne utnytte sine fortrinn og særegenheter.
Når media og regjeringspartiene tidligere forsøkte å kommunisere bort betydningen av statlige arbeidsplasser, og ikke minst betydningen av lokal beredskap, dukket et relevant spørsmål opp fra privat næringsliv: “Når staten forlater lokalsamfunnene, hvorfor forventes det at privat næringsliv skal drive desentralisert?” Betimelig spørsmål. Ikke minst siden mye aktivitet i regionens lokalsamfunn knytter seg til havbruk, landbruk, bygg- og anleggsbransje, turisme og et mangfold av tjenester som ivaretar mennesker i krise. Da betyr det noe, hvor lang tid det tar før politi og helseberedskap stiller, når ulykken rammer, eller konflikter oppstår.
Salangen kommune hadde i 2017, før politireformen, ca 92000 kr i utgift til utrykninger i deltidsbrannkorpset. Etter at politiet forlot kommunen i 2019, var disse utgiftene steget til tett opp under en halv million. Brannkonstablene er i praksis kommunens nærpoliti, oppgaver og kostnader er elegant flyttet fra stat til kommune. Flere av de som strever mest med livene sine har også gitt uttrykk for at den økte avstanden til politiets sivile tjenester gjør livet uforutsigbart og vanskelig. Så er spørsmålet om lensmannskontorene kommer tilbake? Svaret er at nærpolitiet må komme tilbake. Målene med politireformen som var likeverdige og tilgjengelige polititjenester over hele landet må oppfylles.
Lensmannskontorets mange funksjoner er endret. Men både mtp samarbeid mellom politi og lokalsamfunn, samt lokalkunnskap i etterforskningsarbeid og tilstedeværende beredskap av kvalifisert politipersonale, er det både nødvendig og realistisk å etablere nærpolitiet i flere lokalsamfunn. SP vil at de kommuner som ønsker å etablere tjenestested for politiet igjen, pga uønskede konsekvenser av regjeringas politireform, skal kunne få det. Det er ikke reversering, det er utvikling.
Nærhet er løsningen, ikke problemet. Men baconhaugen blir altså ikke en gris!
Andrekandidatene til AP i både Nordland og Troms er ute og bekymrer seg for ambulanseberedskapen og responstid. Det er flott. Men dersom de ikke er villig til å bidra til å vurdere helseforetaksmodellen, altså bedriftsstyring av våre spesialisthelsetjenester, så blir det bare ord. Ambulanseberedskapen er under press, og polikliniske tjenester i psykiatrien i distriktskommunene fjernes med et pennestrøk. Stortingspolitikerne som har ansvaret, gjemmer seg bak helseforetaks- og sykehusstyrene. Senterpartiet ønsker folkevalgt styring av spesialisthelsetjenesten. Det er svært problematisk at en helt sentral offentlige oppgave, nemlig helsetjenester, styres av oppnevnte bedriftsstyrer. AP`s andrekandidater i Troms og Nordland har en stor oppgave å gjøre overfor eget parti, som er uvillige til å demokratisere ledelsen av spesialisthelsetjenestene. De som skal ta beslutningene må forplikte seg ved valg, og kastes ved valg.
Innbyggerne i hele landet fortjener en regjering som ønsker at alle typer kommuner og alle typer lokalsamfunn skal lykkes. Det betyr ny regjering, ny politikk, statsråder og folkevalgte som tar ansvar for å utvikle hele Norge. Stem gjerne SP, og bli med å gi SP styrke i arbeidet med å etablere en rødgrønn regjering og en politikk for tjenester nær folk over hele landet.