Dette er de 46 spørsmålene Bevar Andøya stiller til regjeringen

Andøya: Andøya flystasjon må videreføres i full operativ stand for å gi husly og fullverdig logistikk støtte til allierte kampfly ved operasjoner i nordområdene, skriver Yngve Laukslett, styremedlem i Andøya Høyre. Foto: Ragnar Bøifot

Andøya: Andøya flystasjon må videreføres i full operativ stand for å gi husly og fullverdig logistikk støtte til allierte kampfly ved operasjoner i nordområdene, skriver Yngve Laukslett, styremedlem i Andøya Høyre. Foto: Ragnar Bøifot

Av
DEL

Det er nå fremsatt 46 fundamentale spørsmål som har vidtrekkende konsekvenser både operativt og kostnadsmessig for vedtaket i saken. Regjeringen har ikke tatt seg tid til å belyse disse i et beslutningsgrunnlag med så vidttrekkende konsekvenser for forsvarsevne, økonomi og samfunn, skriver Bevar Andøya flystasjon i en pressemelding.

Høring

Bevar Andøya flystasjon skal delta på høring i regi av Utenriks- og forsvarskomiteen, 16. januar. Høringen er basert på representantforslagene Dokument 8:53 (2017-2018) og Dokument 8:55 (2017-2018). Saken omhandler nedleggelsen av Andøya flystasjon og flyttingen av maritime overvåkningsfly til Evenes sivile flyplass. Der økonomi og forsvarsevne vil være tema i forhold til vedtaket som foreligger og som vi utfordrer.

De sier dokumentet de har sent er "et meget godt dokument som forteller klart og tydelig hvilke store utfordringer som er i denne saken og hvorfor Bevar Andøya flystasjon ikke kan gi seg".

Her er de 46 spørsmålene:

1. Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen uttalte nylig at oppbyggingen av Evenes og nedleggelsen av Andøya er grundig utredet. De fleste vil hevde det motsatte. Svært mye informasjon har kommet opp etter fremleggingen av Langtidsplanen i juni 2016. Regjeringen må redegjøre for hvorfor det ikke var gjennomført en grundig konseptvalgutredning (KVU) for alle alternativene før Langtidsplanen ble lagt frem og før man ba Stortinget om å avgjøre en så stor og viktig beslutning.

2. Regjeringen må redegjøre for om de ulike base-alternativet er utredet gjennom et krigssimuleringsspill (wargame) av FFI eller andre aktører med kunnskap om hvordan man simulerer ulike scenario. Viktige faktorer i et slikt krigssimuleringsspill er kapasitet for mottak av allierte flystyrker, lagringskapasitet for flydrivstoff og ammunisjon, og basenes robusthet for å gjennomføre operasjoner under angrep.

3. I LTP argumenteres det for at den sikkerhetspolitiske situasjonen er endret, og at de av den grunn gjennom Langtidsplanen anbefaler å samle alt på en eneste flybase i Nord-Norge. Dette er stikk i strid med hva General Curtis M. Scaparrotti, sjefen for Amerikas European Command (EUCOM) og Supreme Allied Commander Europe (SACEUR) mener om den militære utviklingen i nordområdene. I en åpen høring i det Amerikanske Senatet uttalte General Scaparrotti at den økte russiske aktiviteten i nordområdene fører til at NATO må gå tilbake til operasjonsmønstre og holdning som alliansen benyttet under den kalde krigen. Å operere fra baser med beskyttende hangarer og oppstillingsplasser samt muligheter for spredning på basen og bruk av flere baser er et motsvar til blant annet fiendtlige kryssermissiler. Dette er en strategisk retning tatt av US Air Force gjennom blant annet ulike "krigsspill-scenarioer" ved blant annet RAND. Regjeringen må redegjøre for hvorfor de velger å gå sine egne veier, stikk i strid med anbefalingene fra bl.a. RAND og det amerikanske forsvaret.

4. Samfunnsøkonomisk Analyse AS har kommet til at en delt løsning mellom Andøya og Evenes vil koste kr 29 millioner mer årlig sammenlignet med enebase Evenes. Altså ikke kr 118 millioner årlig som beslutningsgrunnlaget (PwC) angir. I tillegg har Samfunnsøkonomisk Analyse påpekt store potensielle overskridelser med enebase Evenes.

Dette utgjør et stort uforklart sprik som Regjeringen må kreves å svare for.

Kampen for Andøya fortsetter 

5. Regjeringen må redegjøre hvorfor Forsvarsdepartementet er helt avvisende til å utrede videre drift på Andøya som MPA-base. Dagens konseptvalgutredning utredes kun for Evenes, til tross for at Andøya oppgis som alternativ løsning. Regjeringen har dermed ikke fulgt opp merknaden i Stortingets vedtak.

I fm Stortingets behandling av Langtidsplanen (Prop 151 S, 2015-2016) i nov 2016 vedtok Stortinget Regjerningens forslag om flytting av MPA-basen fra Andøya. Stortinget la imidlertid inn følgende merknad til vedtaket:

«Forsvarskomiteen viser til at det er reist spørsmål ved det økonomiske beslutningsgrunnlaget, herunder samlingen på Evenes og Værnes. Det kreves at beslutningsgrunnlaget gjennomgås på nytt og dersom det fremkommer vesentlige endringer i beslutningsgrunnlaget bes regjeringen komme tilbake med saken til stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett våren 2017 med en oppdatering.».

Statssekretær i Forsvarsdepartementet Øystein Bø har skriftlig redegjort for at Regjeringen ved Forsvarsdepartementet kun vil gjennomføre en konseptvalgsutredning (KVU) for Evenes, og ikke en total gjennomgang av beslutningsgrunnlaget slik Stortinget påla dem. Dette er i strid med Stortingets vedtak/merknad.

6. SACEUR (Supreme Allied Commander Europe) er som kjent meget bekymret for dagens situasjon for lagring av ammunisjon og flydrivstoff i Europa. Regjeringen må redegjøre for krigsreservekapasitet for flybensin på Evenes, herunder garantere for at det i investeringsbudsjettet som var lagt frem i beslutningsgrunnlaget er medtatt tilstrekkelige kostnader for oppgradering og utvidelse av bensinlagrene. Heri ligger at Evenes må kunne lagre tilstrekkelige mengder flybensin (krigsreserve), etter gjeldende krav, og for tilstrekkelig lang periode. Kapasitetskrav til lagring av ammunisjon og flydrivstoff omfattes av COB avtalen (Collocated Operating Bases, rammeavtale mellom Norge og USA om forhåndslagring av militært utstyr ved norske flyplasser for å kunne ta imot amerikanske flyforsterkninger). Krigsreserven skal dekke drivstoffbehovet for egne og alliertes fly, herunder P8, F-35, transportfly, tankfly, AWACS, helikopter, og allierte kampfly.

Regjeringen må også redegjøres for at Forsvarets oppbygging på Evenes ikke medfører investeringsbehov for Avinor relatert til flybensin.

Regjeringen må også bekrefte eller avkrefte om det medfører riktighet at det internt i Forsvaret er anmodet om å iverksette et EBA-prosjekt for etablering av ytterligere drivstoffkapasitet på Evenes som MPA- og kampflybase.

Med mottaksplikt for allierte styrker følger også behovet for nødvendig bunkringskapasitet for flybensin. På spørsmål fra Arbeiderpartiet svarte Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide:

«Evenes har et drivstoffanlegg som er dimensjonert for både kampfly og allierte fly. Dimensjonerende forbruk for henholdsvis norske kampfly, maritime overvåkningsfly og allierte fly vil ikke kunne inntreffe samtidig, på grunnlag av andre begrensende faktorer og operative vurderinger. Det er derfor ikke behov for å dimensjonere for dette simultant».

Dette er ikke tillitsvekkende og det er vel det nærmeste vi kommer ministerens innrømmelse av at bensinbunkring på Evenes er en stor utfordring. Søreides svar er dessuten også en innrømmelse av at P8 i en krisesituasjon skal deployere bort fra sin base - slik tillitsvalgte på Andøya hele tiden har hevdet.

Utbyggingen på Evenes skal kvalitetssikres – eksternt 

Fra 2023 skal Evenes dekke det totale flybensinbehovet. Frem til Evenes er ene-operativ dekkes dette av basene i Bodø, Bardufoss, Andøya og Evenes. Kostnadsoppsettene for enebase Evenes inneholder ingenting som tilsier at det planlegges utvidelse eller nybygg av fjellanlegg for flybensin – kun inndekking av vedlikeholdsetterslep på dagens anlegg.

Den flybensin som finnes på Nord-Norges eneste militære flybase må være av et slikt kvantum at vi «kan holde fortet» lenge. Slik er det ikke med de foreliggende planer, noe som krever at det må foretas store utvidelser av anlegget på Evenes - et anlegg jeg formoder må bygges i fjell, til store kostnader, og som ikke er medtatt i beslutningsgrunnlaget.

7. Regjeringen må bekrefte eller avkrefte om P8 i en krisesituasjon skal deployere bort fra sin base, slik det kan tolkes av Forsvarsminister Eriksen Søreides svar til Arbeiderpartiet (ref foregående punkt) hvor det implisitt hevdes at de maritime overvåkningsflyene (P8) ikke vil oppholde seg på basen samtidig med norske kampfly og allierte fly. Dette er en viktig avklaring i debatten om behovet for langtrekkende luftvern på en MPA-base.

8. I Langtidsplanen redegjorde Regjeringen for at man ved delt løsning ikke ville ha luftvern på Andøya og at basen (inntil mobilt luftvern i en eskalerende situasjon var etablert) ville være uten luftvern. Flyene måtte i slike situasjoner deployere bort fra basen. Det er hevdet fra flere hold at «Luftvernkravet for Andøya» er et krav generert av spørsmål fra Stortingets representanter til FD, og at FD’s innstilling fra LTP’en på dette punkt er uforandret. Regjeringen må redegjøre for om FD etter fremleggelsen av LTP 17. juni 2016 har endret holdning på dette punkt. Hvis ja, hva er holdningen i dag og hva var det som skjedde i løpet av sommeren og høsten 2016 som gjorde at FD endret holdning?

Ap snur: Vil likevel ikke frede Andøya 

Personer med god kunnskap om luftvern og anerkjente RAND (2015) hevder at det beste forsvaret mot angrep av eksempelvis kryssermissiler er alternative baser med flere rullebaner, store arealer med mulighet for spredning av fly og sheltere. Fagpersonell understreker også at en MPA-base ikke har behov for luftvern, da flyene må flyttes hvis en situasjon skulle eskalere til at luftvern anses nødvendig. Dette er også i tråd med Forsvarets egne prosedyrer.

9. Dersom FD har endret holdning og mener at stående luftvern er et absolutt krav på Andøya i alternativ 3 delt løsning (ref. forrige punkt) må det gjøres en behovsanalyse/alternativstudium. Luftvernbehov på Andøya må først dokumenteres. Deretter må ulike alternative systemer utredes (herunder to frittstående systemer på Andøya og Evenes, samt ett sammenslått/utvidet system som dekker begge baser) og kostnadsberegnes (investerings- og driftskostnader).

10. Det er først og fremst trusler i operasjonsområdet som er førende for hvilken lokasjon MPA gjennomfører sine oppdrag fra. Regjeringen må redegjøre for om NATO, i en forsterkningsfase, vil medbringe eget luftvern for styrkebeskyttelse ved deployering til norske baser? Det må videre avklares hvem i Norge eller i NATO som har OPCON (Operational Control) over MPA i et nasjonalt og NATO-perspektiv, og over trusler i de norske MPAers tradisjonelle operasjonsområder i Barentshavet/Norskehavet. Trusler som med stor sannsynlighet kan medføre at norsk MPA må flyttes til en alternativ base.

11. Som kjent har US Navy i vel ett år operert P-8 fra Andøya flystasjon. Det finnes ikke luftvern på Andøya i dag. Det er betimelig å be Regjeringen om en avklaring om hvorvidt US Navy stiller krav til luftvern for gjennomføring av sine operasjoner fra Andøya flystasjon?

12. E-tjenestens stasjon med installasjoner blir værende på Andøya etter flyttingen av 333-skvadronen til Evenes. Denne tjenesten er i dag sterkt knyttet til MPA-miljøet. Regjeringen må redegjøre for om E-tjenesten bør beskyttes av luftvern.

Andøyakrangel mellom AP og Venstre vil ingen ende ta 

13. I prosjekteringen av ny MPA-base, nye taxebaner, armeringsplattformer for MPA, fuelanlegg, sivil flyterminal mv. er det åpenbart ikke hensyntatt at rullebanesystemet på Evenes på ett eller annet tidspunkt må forskyves som følge av den samlede økning av sivil og militær flytrafikk. Dagens rullebanesystem har for liten innbyrdes avstand og drives på dispensasjoner. Utfordringene med rullebanesystemet er beskrevet i utredninger av 2010/11. Evenes Flyplass kan ikke for all fremtid drives på dispensasjoner, og Regjeringen må svare for når man venter å nå et kritisk punkt der flytting av rullebanesystem på Evenes må gjennomføres slik at flyplassen tilfredsstiller internasjonale regler for flyplassdrift. Pågående prosjektering av basen må utføres slik at både dagens og fremtidens sikkerhetssoner og sikkerhetsavstander ivaretas slik at ikke bygninger, taksebaner, oppstillingsplasser mv. må rives eller flyttes når banesystemet må flyttes. Dette må Regjeringen redegjøre for.

14. Regjeringen må redegjøre hvordan rekkevidden og kampkraften til F-35 sikres i det daglige virke fra Evenes Flystasjon dersom den militære flybasen på Andøya, som alternativ landingsbase, legges ned?

Når et armert F-35 til kr 1,34 milliarder f.eks. er på avskjæringstokt nord for Kolahalvøya må piloten til enhver tid med 100% sikkerhet vite at han etter avsluttet oppdrag enten kan lande på basen sin eller at det ved for dårlige landingsforhold på basen finnes alternative landingssteder. Rekkeviddeplanlegging reduserer flyenes operasjonsradius enormt. Et armert F-35 parkeres ikke på en sivil flyplass uten tilstrekkelige militære sikringssystemer, og Ørlandet ligger i de aller fleste tilfeller alt for langt unna Evenes for å kunne fungere som et alternativt landingssted.

15. Bortfall av Bodø og Andøya betyr i praksis at 80 prosent av mottakskapasiteten forsvinner. Det må redegjøres for i hvilken grad en base på Evenes kan overta for både Bodø og Andøya hva angår allierte flyforsterkninger. Regjeringen må for hver av kategoriene 1) jagerfly og 2) større fly redegjøre for dimensjonerende antall militære fly nord for Ørlandet flystasjon i fredstid, under øvelser, og i spente situasjoner/krig. Regjeringen må videre redegjøre for mottakskapasitet for allierte fly fordelt på de to kategoriene for hvert av de tre alternativene.

Både Evenes og Andøya er i dag vertsbaser for allierte styrker. Ved en nedleggelse av Andøya Flystasjon må allierte styrker enten reduseres eller overføres til Evenes Flystasjon. Dette er et paradoks når formålet med alliert mottak er vår og Norges sikkerhet. Mange har i etterkant av regjeringens forslag til LTP stilt spørsmål ved om det i en reell mobilisering og eller storskala øvelse vil være plass til egen fremskutt jagerflyaktivitet (fra Ørlandet), alliertes jagerskvadroner, egneovervåkningsfly, alliertes overvåkningsfly, egne og alliertes tankfly (og andre støttefly), egne og alliertes transportfly (i fm luftbro), alliertes fly/helikoptre fra hangarskip ute i havet, i tillegg til omfattende sivil luftfart (Widerøe, SAS, Norwegian og en rekke charterselsaper).

Det er kjent at Evenes er «omringet» av fredede våtmarksområder, vann, samt topografi som vanskeliggjør utvidelse/endring av rullebane, og umuliggjør etablering av tverrvindbane og/eller parallellbane. Det er heller ikke budsjettert med slike endringer/utvidelser i de fremlagte kalkyler for alternativene som gjelder etablering på Evenes (både enbaseløsning og delt løsning). Topografi vanskeliggjør også utvidelse for ytterligere oppstillingsplasser etc. I PWC's Samfunnsøkonomiske analyse, bestilt av Forsvarsdepartementet, står det på side 10 om tilgjengelig areal på Evenes at

"I umiddelbar nærhet av Evenes flyplass, og delvis inne på Forsvarets eiendom, er det etablert to naturreservater. På grunn av verneområdene finnes det ingen utvidelsesmulighet utenfor eksisterende bebyggbare områder.»

– Evenes: Den beste løsningen for Forsvaret 

1) Mottak av allierte jagerfly

Når flybasene i Bodø og Andøya er lagt ned i 2023 står Nord-Norge igjen med Evenes som Nord-Norges eneste militære flybase. Nedleggelsene innebærer at antall jagerflyhangarer reduseres fra 152 til 36, og Langtidsplanen tar ikke høyde for at det skal bygges flere. Riktig nok har Bardufoss jagerflyhangarer som visstnok skal vedlikeholdes, men det hjelper fint lite i en krigssituasjon når basen mangler tilstrekkelig lagringskapasitet for flydrivstoff. I en krisesituasjon med mottak av allierte vil antallet jagerfly bli langt høyere enn antallet tilgjengelige jagerflyhangarer. I praksis innebærer dette at de fleste jagerflyene må parkeres utendørs, helt ubeskyttet, når krisen er et faktum. Er det sannsynlig at NATO vil sende kampfly til Nord-Norge uten tilstrekkelig beskyttelse, når gjenværende fasiliteter i Nord-Norge knapt kan klassifiseres som en minimumsløsning?

2) Mottak av større allierte fly

I PwC-rapporten, som var en viktig del av beslutningsgrunnlaget, beskrives Effektmål 1 som «Det første effektmålet handler om hvordan lokaliseringsløsningene påvirker forsvarsevnen» og det konkluderes med at «I dette tilfellet vil flere baser som kan ta imot allierte styrker innebære en bedring av forsvarsevnen, og antallet mulige mottaksbaser bør derfor måles».

Allierte styrker vil i en krisesituasjon i tillegg til jagerfly ha med seg et stort antall større fly som transportfly, overvåkningsfly, tankfly, helikoptre og ulike typer spesial-fly. Evenes har ikke tilstrekkelig areal for mottak av disse flyene. Tilgjengelig areal på Evenes er omlag 26.000 m2 (ved C5 plattformen og arealet foran Hangar 4) etter at areal i sikkerhetssone for taksebane er trukket fra. Etter at det er etablert en ny MPA-base på Evenes vil utvidelsesmulighetene på basen pga. omkringliggende reservoarer og topografi nærmest være ikke-eksisterende.

Til sammenlikning har Andøya Flystasjon per i dag om lag 182 000 m2 areal tilgjengelig utendørs for parkering av større militære fly. Andøya har i tillegg to adskilte områder med totalt 41 jagerflyhangarer hvor utomhusarealene enkelt kan omdisponeres til parkering for større fly. Basen har nærmest uendelige utvidelsesmuligheter med paddeflate omkringliggende områder. Flate områder er betydelig rimeligere å opparbeide fremfor kupert terreng.

16. I Stortingets behandling av nedleggelse av Andøya Flystasjon i november 2016 ble det vedtatt tilhørende merknader relatert til videre drift av rullebanen på Andøya slik at ATC kan opprettholde sin drift. Regjeringen må redegjøre for nødvendige investerings- og driftskostnader, nedjusterte salgskostnader (for eiendommer, bygg og installasjoner inne på flybasen), samt bekrefte at kostnader relatert til merknadene er implementert i investerings- og driftsbudsjettet for valgt alternativ (enebase Evenes), samt redegjøre for hvordan drift av rullebanen skal finansieres.

17. Vi har flere eksempler på at nedlagte baser av ulike årsaker har fått sin renessanse og at man har måttet gjøre om tidligere vedtak. I Langtidsplanen er det beskrevet at Andøya Flystasjon skal gjennomgå en ikke-reversibel prosess, hvor flystasjonen skal stykkes opp og selges til det private næringsliv.

Regjeringen må, i lys av andre tilsvarende nedlegginger (f.eks. Olavsvern utenfor Tromsø som dersom den ikke hadde blitt solgt ville ha hatt stor strategisk betydning for US Navy og fungert som en base for NATO i nordområdene) som i ettertid har fått skarp kritikk, redegjøre for vurderingene om å fjerne denne angremuligheten.

18. Regjeringen må redegjøre for NATOs prosedyrer, og eventuelle bi-laterale avtaler som berøres og rammes dersom Andøya flystasjon avhendes. Inngår basen per i dag i dagens forsterkningsplanverk og hva er konsekvensene for de enheter som er planlagt tilført Andøya flystasjon dersom den legges ned i hht. Stortingsvedtaket?

19. Hvordan vil Regjeringen sikre at ikke fremmede styrker kan overta og anvende Andøya Flystasjon som fremskutt base i en krig? Dersom russisk luftvern får fotfeste på Andøya vil f.eks. det russiske luftvernsystemet SA-21 nekte norsk og alliert bruk av luftrommet fra Kirkenes i nord til Mo I Rana i syd.

Forsker Ståle Ulriksen ved Sjøkrigsskolen uttrykte følgende i en artikkel på aldrimer.no 12.04.17:

«– Kombinasjonen av S-400 (russiske bakke til luft-missiler), ubåter og antiskipmissiler – plassert på rett sted – kan umulig ha unngått de russiske planleggernes oppmerksomhet. Norskekysten er på mange måter et logisk sted å sette seg fast på – det kan for eksempel være på Andøya. Sett fra russernes ståsted ville de kunne beskytte sin nordflåte og nekte NATO å benytte Norskehavet. Missilene deres ville kunne ramme fly og skip i et stort havområde, og til og med flyplasser eller marinebaser i Storbritannia….. Han legger til at russerne er ekstremt opptatt av å beskytte ubåtene sine. De er sårbare for fly med antiubåtkapasitet. Og da kan veien være kort til å nekte motstanderen å bruke luftrommet i det hele tatt. – Disse ubåtene er sårbare for angrep fra maritime overvåkingsfly. Det er et problem for russerne. Det de da må gjøre, er å opprette nektelsesrom for luft. Da kan det jo tenkes at de ønsker å komme seg i land på f.eks. Andøya for å opprette en slik nektelsesboble. Slik sett er norskekysten veldig utsatt, sier Ulriksen.»

Forsvarsministeren med budsjettlekkasje 

20. Regjeringen har gjennom uttalelser om beredskapsbase skapt stor usikkerhet om hvilken funksjon Andøya flystasjon egentlig skal ha i fremtiden. Det har vært uttalt at både Bodø og Andøya ligger der og kan benyttes i en fremtidig krigssituasjon. Dette er ikke redegjort for i beslutningsgrunnlaget som ble fremlagt for Stortinget (Langtidsplanen) og kostnadene relatet til dette er følgelig heller ikke medtatt i budsjettene. Dersom Regjeringen legger til grunn at Andøya skal være beredskapsbase er dette i konflikt med Stortingets vedtak. Stortinget stemte for alternativ 1 «Samling av aktiviteter på Evenes – utrangering av Andøya Flystasjon», mens Regjeringen i så tilfelle følger alternativ 4 «Samling av aktiviteten på Evenes – videreføring av Andøya som beredskapsbase».

Regjeringen må svare for om de nå ser for seg at basen på Andøya skal videreføres som en beredskapsbase, hva de legger i begrepet beredskapsbase, om det er slik at Andøya flystasjon skal holdes i beredskap, og hvilke driftsmessige innsparinger man da sitter igjen med ved å flytte 333-skvadrononen til Evenes. Som beredskapsbase må en rekke funksjoner driftes videre, og de økonomiske besparelsene vil være minimale, om noen besparelse.

I en militær forstand skal en beredskapsbase ha fasiliteter og lagringsmuligheter for å drive med skarpe og avanserte militære operasjoner. Dersom Andøya skal være en militær beredskapsbase så må eksisterende infrastruktur beholdes og vedlikeholdes.

Dersom infrastruktur skal beholdes så må kostnadene for dette inngå i kostnadsoversikten. Ikke minst må basen de facto forsvares i en krigssituasjon da en fiendtlig overtakelse av basen vil medføre store negative operative konsekvenser for NATO i nordområdene gjennom russiske A2/AD operasjoner (Anti-Access/Area Denial operasjoner).

21. Andøya flystasjon er bygd opp gjennom 60 år med infrastrukturmidler fra NATO, og flystasjonen inngår i NATOs forsterkningsplaner. Regjeringen må redegjøre for hvordan NATO har vært konsultert hva gjelder nedlegging av Andøya Flystasjon.

22. En samling av all aktivitet på én base må være en samling for fremtiden. Hvordan er tilrettelegging for fremtidige droner (f.eks. Triton, Global Hawk) planlagt på Evenes?

▪ Droner beskrives som enda mer plasskrevende enn P8. Foreligger det utredninger for hvordan dette tenkes løst på Evenes i fremtiden, innenfor fornuftige kostnadsrammer?

23. Fagmiljøet innen MPA har over tid uttrykt bekymring over at man skal gå fra en skreddersydd MPA-base til en dårligere løsning, både hva angår arealbehov og andre operative forhold. Fagpersonell hevder bl.a. at valgte løsning for armeringsplattformer for MPA på Evenes synes å være kostnadsstyrt i stedet for behovsstyrt. Regjeringen må redegjøre for kapasitet, samt hvordan valgt løsning påvirker sivil flytrafikk og hvilke økte driftskostnader flyselskaper, transportselskaper, charterselskaper og Avinor påføres. Regjeringen må også redegjøre for hvordan nødprosedyrer ved f.eks. udetonerte våpen montert på fly er tenkt løst på en base med maksimalt én armeringsplattform plassert i en avstand fra rullebanen som tilsier at sivil lufttrafikk ikke kan anvende rullebanen.

Hvorfor er ikke fagmiljøet på Andøya, som er de eneste som jobber med armering av MPA, tatt med i behovsvurderingene rundt løsningene for armeringsplattformene?

▪ Er det medtatt i vurderingene og beregningen at ikke bare de norske P8, men også de allierte P8 og andre større fly skal armeres herfra under øvelser, i spente situasjoner og i krig?

▪ Er Avinor grundig informert om konsekvensene av valgte løsning? Herunder at all sivil flytrafikk til og fra Evenes må stanses hver gang armeringsplattformen er i bruk?

▪ Hvordan er forsvarsansattes arbeidsplasser i det daglige virke ved 333-skvadronen ivaretatt i forhold til sikkerhetsavstander fra armeringsplattformer mm?

▪ Hvorfor er det bygget 5 armeringsplattformer på Andøya, med innbyrdes avstand på 450 meter dersom det ikke er behov for det samme på Evenes?

▪ Hvordan begrunner man at det er tilstrekkelig med NEI 25, og ikke NEI 50. Valget medfører at transportfly med ammunisjon og våpen bruker mindre enn 50% av sin lastekapasitet. Både P8 og F-35 skal bære våpen og det skal lagres større mengder våpen på Evenes.

24. Kapasitetskrav til lagring av ammunisjon og flydrivstoff omfattes av COB avtalen. Det hevdes at det ikke finnes våpenlager egnet for lagring av flyvåpen og ammunisjon på Evenes flystasjon. Det må derfor antas at det planlegges lagring utenfor basen med transport av våpen- og ammunisjon i eskorte langs fylkesveien. Er dette i så fall en holdbar løsning for Nord-Norges eneste militære flybase i fredstid og krig? Mener regjeringen at det er forsvarlig å transportere store mengder ammunisjon langs hovedveien? Er alle kostnader med slik håndtering, ekstraordinært vakthold utenfor basen (eksternt ammunisjonslageret) etc medtatt i driftskostnadene?

▪ General Curtis M. Scaparrotti, sjefen for Amerikas European Command (EUCOM) og Supreme Allied Commander Europe (SACEUR) har uttalt at en militær konflikt mellom Russland og NATO vil være preget av et ekstremt høyt forbruk av ammunisjon og han ønsker at NATO fyller opp lagrene ved sine baser slik at deployerbare styrker er klar for strid i et raskere tempo. Ammunisjonslagerbeholdningen på Evenes vil med andre ord være enorme.

25. Det er fra ulike hold uttalt at det er oppsiktsvekkende at Nord-Norges eneste militære flybase ikke skal ha nødrullebane. Luftforsvaret har vært og er kritisk til at Evenes mangler godkjent nødbane (parallell taxebane er ikke godkjent) med de operative konsekvenser dette får for F-35 og andre militære fly i fredstid. Regjeringen må redegjøre for operative konsekvenser samt gjeldende prosedyrer for kampflyoperasjoner ved baser uten nødvendig nødrullebane. Regjeringen må også redegjøre for alle bakenforliggende vurderinger som er gjort omkring behov for nødrullebane i fredstid, ved øvelser og i krig.

Fornøyd med svarene om Evenes og Andøya 

Tidligere Forsvarsminister Eriksen Søreide svarte Arbeiderpartiet følgende vedr behov for nødrullebane for alternativet enebase Evenes:

«Evenes flystasjon har en parallell rullebane som kan anvendes som sekundær rullebane under en væpnet konflikt. Det vil da ikke være sivil virksomhet knyttet til sivil terminal på Evenes. I fredstid er en tilgjengelig sekundær rullebane ikke vurdert som noe krav for en fremskutt base med QRA (Quick Reaction Alert)-beredskap, og inntil 10 pst. av kampflystyrkeproduksjonen, slik det ble vedtatt etablert av Stortinget i 2012. Det var kun hvis man ville etablere hovedkampflybasen på Evenes at det ble vurdert som nødvendig med en tilgjengelig sekundær rullebane i konseptuell løsning for «Lokaliseringsalternativer for Forsvarets nye kampfly F-35» i 2011.»

Eriksen Søreides svar kan oppsummeres til; «Behovet for nødrullebane vil kun oppstå i krig».

Det er grunn til å minne om at F-35 på QRA-beredskap alltid bærer armerte våpen, både i fredstid og i krig. Nødrullebanens sikkerhetssone er like mye til for å sikre personell og eksplosiver om bord i flyene som for de som måtte oppholde seg i tilstøtende bygg. Ligger tilstøtende bygg og konstruksjoner innenfor sikkerhetssonen kan ikke taksebanen anvendes som nødrullebane, uavhengig av om det oppholder seg andre mennesker innenfor sikkerhetssonen eller ikke.

Utfordringen med den parallelle rullebanen på Evenes er at den ikke kan anvendes som nødrullebane fordi mange bygg, herunder den sivile flyterminalen, samt konstruksjoner ligger innenfor sikkerhetssonen (100 meter fra taksebanens senterlinje). Taksebanen ligger sågar også for nært rullebanen. Ifølge Avinor er taksebanen i så dårlig forfatning at den ikke vil kunne anvendes som nødrullebane. I tillegg mangler den nødvendige tekniske installasjoner for å kunne anvendes som nødrullebane.

Alt OK med Evenes 

Vi har sett ulike eksempler på større og mindre uhell som har medført at rullebaner sperres og blir indisponibel i lang tid. Etterfølgende fly, enten det er sivile passasjerfly, P8, eller F-35, må i slike tilfeller fly til andre flyplasser. Indisponibel rullebane vil stille F-35 i en spesielt sårbar situasjon, både fordi de har relativt små drivstofftanker og fordi de ikke kan lande på en hvilken som helst flyplass. – En F-35, norsk eller utenlandsk, som ikke kan lande på Evenes må etter 2023 fly til Ørlandet.

F-35 er et tørst lite fly. Drivstofforbruket er faktisk dobbelt så høyt som F-16. Mangelen på nødrullebane på Evenes vil innskrenke den generelle aksjonsradiusen for F-35, fordi de alltid må ta høyde for at de kanskje ikke kan lande på Evenes. Det betyr at de ved ankomst Evenes alltid må ha drivstoffreserver ombord for å kunne avbryte innflygningen og fly til Ørlandet.

For operasjoner langs kysten i de nordligste fylkene vil aksjonsradiusen reduseres med en avstand tilsvarende halve avstanden mellom Evenes og Ørlandet. Aksjonsradiusen reduseres dramatisk for et fly som allerede har begrenset rekkevidde, og vil kunne medføre at avskjæringsoppdrag og andre viktige oppdrag må avlyses for at flyene skal være i stand til å nå frem til Ørlandet. Dette vil være en klar svekkelse i den forsvarsevnen F-35 er ment å oppfylle.

Dersom det er slik at det er angrep fra våre naboer i nord-øst vi er engstelig for må vi sikre at våre nye kampfly er i stand til å patruljere så vel som foreta avskjæringer i dette området. I motsatt fall vil formålet med fremskutt base være borte.

Forsvarsminister Eriksen Søreide har flere ganger påpekt at kun ca. 10% av kampflyproduksjonen skal foregå fra Evenes. Da Stortinget i nov 2016 vedtok å flytte MPA-virksomheten fra Andøya til Evenes, vedtok de også at det kun skal være en militær flybase i Nord-Norge. Det betyr også at flyenes eventuelle 'nødhavner' fjernes. Det kan virke som om at forsvarsminister Eriksen Søreide og Forsvaret ikke har tatt inn over seg hvilke utfordringer og konsekvenser dette vedtaket kan få for den operative evnen.

26. Det er betimelig å spørre Regjeringen om US Air Force er konsultert med, og om de har godkjent Evenes som COB base. Norge synes å ha en avslappet holdning til utfordringene/kravene, men for våre allierte er det avgjørende at hangarer og flyoppstillingsområder er tilfredsstillende under alle årstider og at det innenfor flyplassen er tilstrekkelig areal/fasiliteter til lagring av ammunisjon og flydrivstoff som omfattes av COB avtalen. Dersom COB avtalen aktiveres og US Air Force opererer fra Evenes med sine kapasiteter, vil Evenes da ha ytterligere kapasitet til mottak og gjennomføring av skarpe operasjoner over tid med kampfly fra andre allierte som f.eks USMC, US Navy, RCAF, RAF, RNLAF, Luftwaffe osv?

27. Andøya har vært COB base frem til tidlig 2000 tallet. Regjeringen må svare på om det har fremkommet et operativt behov fra allierte for å reaktivere Andøya som COB base.

28. Kostnader til forbedringer og utbygging av presisjonsinnflygingssystemer eller annen teknologi for å gjøre basen egnet for formålet er ikke medtatt. Regjeringen må redegjøre for hvilke vurderinger som tilsier at Evenes er egnet som enebase i Nord-Norge. Regjeringen må også redegjøre for hvilke presisjonsinnflyvningsystemer basen hadde i 2011, og om Evenes siden da er tilført nytt/bedre utstyr. Kostnader relatert til utvidelser/oppgraderinger i 30-årsperioden må redegjøres for og medtas i kostnadsbudsjettene.

I rapporten «Lokaliseringsalternativer for Forsvarets nye Kampfly F-35» (Forsvarsdepartementet 25.11.11) heter det: «Evenes er av samme grunn som Bardufoss, det vil si av flyoperative og flysikkerhetsmessige årsaker, ikke egnet som enebase for kampfly. De flyoperative forhold knyttet til kampflyoperasjoner ved Evenes er meget usikre på grunn av topografiske forhold kombinert med mangel på presisjonsinnflygingssystemer. Innflygingen fra nord er unormalt bratt og det lar seg ikke gjennomføre å konstruere en «rett innflyging» fra sør i henhold til ICAO-standarder på grunn av høyt terreng. Det er stor usikkerhet knyttet til om dette kan innfris i fremtiden ved hjelp av nye teknologiske løsninger og Evenes kan av den grunn ikke anbefales som enebase.» og «Ørland som hovedbase med QRA-detasjement på Evenes vurderes som godt egnet til operative behov gitt at kravet til presisjonsinnflygingssystemer blir innfridd i fremtiden.»

29. Dersom Forsvaret beslaglegger arealer som Avinor skulle anvende i fremtiden gir dette fremtidige merkostnader for Avinor. Dette må regjeringen redegjøre for, tallfeste og legge inn i kostnadsbudsjett for valgte alternativ.

Lufthavnsjef (Avinor) for Harstad/Narvik Lufthavn Evenes Anne Britt Bekken redegjorde i en mail 06.03.17 for følgende vedr noen av kostnadene som Avinor påføres som en følge av Forsvarets oppbyggingen på Evenes:

"Vi har fått presentert Forsvarets alternativ 1-6, men vi har ikke vært direkte involvert i selve analysearbeidet. Avinor oppfatter at Forsvaret i realiteten jobber i retning av en arealbruk som åpenbart er i tung konflikt med Avinors egne behov for utvidelse av terminal/flyoppstillingsplasser.

Forsvaret har så langt ikke villet påta seg ansvar for økte Avinorkostnader dersom Forsvarets valgte løsning (på Avinors grunnarealer) tvinger Avinor til å løse sine utvidelsesbehov på en fordyrende måte (kopi av referatet er vedlagt). Avinor mener dette kan resultere i en mulig arealbrukskonflikt som bunner i Forsvarets kortsiktige økonomiske interesser versus Avinors langsiktige økonomiske interesser."

30. Regjeringen må redegjøre for vurderingene lagt til grunn rundt bygging av boliger, mannskapsforlegninger og befalsforlegninger i de tre ulike alternativene. Behovene for de ulike alternativene synes å være anvendt sterkt favoriserende for det anbefalte alternativ.

De har ingen forsvarsboliger på Evenes i dag. På Andøya er det mange, og mange familieboliger står tomme. Det fremkommer av tallene at det skal bygges 6.600 m2 nye boliger i alternativet enebase Evenes, mens det i enebase Andøya skal bygges 11.500 m2 - til tross for at det i enebase Evenes skal stasjoneres 600 «nye» ansatte mens det i enebase Andøya skal legges til ca 300 «nye» ansatte (i fm QRA og økning for MPA). Det bor ingen forsvarsansatte på Evenes i dag, mens alt MPA-relatert personell som bor på Andøya har bopel (mange sivilt).

Ved delt løsning fremkommer det at det skal bygges 5.900 m2 på Andøya og 3.300 på Evenes. 3.300 m2 på Evenes er forståelig, i og med at delt løsning krever halvparten så mange stasjonert som i enbase-alternativet.

Behovet for nybygg virker å være sterkt overdimensjonert på Andøya, mens det motsatte virker å være tilfelle for Evenes.

31. Regjeringen må redegjøre for ulik bruk av enhetspriser lagt til grunn i de ulike alternativene for rullebaner, taksebaner og flyoppstillingsplasser. Enhetspriser synes å være anvendt sterkt favoriserende for anbefalt alternativ.

Vekten av parkerte fly påvirker underlaget over tid og krever derfor høyere bæreevne enn flyflater for rullebaner og taxebaner. Dette øker kostnadene per kvadratmeter for flyoppstillingsplasser.

Flyflatene på Evenes, som i hovedsak består av flyppstillingsplasser, er av Forsvarsdepartementet kostnadsestimert til kr 6.468,- per m2 (inkl. 50% påslag).

I Forsvarsdepartementets kalkyler for forlengelse av Tverrvindbanen på Andøya (Alternativ 2 Enebase Andøya) opereres det med en enhetspris på kr 52.561,- pr m2 (inkl. 50% påslag) for forlengelse av Tverrvindbanen (rullebane).

Leonard Nilsen & Sønner AS (LNS) har gitt et tilbud om forlengelse av Tverrvindbanen på Andøya til en pris som tilsvarer kr 15.930,- pr m2 (inkl. 50% påslag).

32. Regjeringen må redegjøre for hvorfor forskyving av rullebanesystemet var et udiskutabelt krav i 2010 da Evenes ble vurdert som hovedbase for F-35, og oppdaterte støyberegninger av 2016 forutsetter at rullebanesystemet er forskjøvet.

33. Regjeringen må fremlegge en begrunnet redegjørelse for om rullebanesystemet på Evenes må forskyves nå eller innen en 30-årsperiode regnet fra 2023. Dagens sivile flytrafikk rapporteres å være langt høyere enn det de anslo den til i 2010.

34. Dersom det er overveiende sannsynlig at rullebanesystemet må forskyves innen 30-årsperioden regnet fra 2023 må Regjeringen redegjøre for hvilke vurderinger som er gjort i forhold til driftsstans for sivil trafikk og ikke minst for militær trafikk fra Nord-Norges eneste militære flybase. Herunder må det redegjøres for beredskapen.

I sin vurderingsrapport i 2010 skrev Avinor følgende om temaet: «Forsvaret har lagt til grunn at utbyggingsarbeidet i størst mulig grad vil måtte tilpasse seg den eksisterende sivile lufttrafikken på Evenes i utbyggingsperioden og at dette vil fordyre utbyggingen. Avinor legger imidlertid til grunn at utbyggingen i perioder vil få konsekvenser for den sivile lufttrafikken. Avhengig av et totalt kostnadsbilde og muligheten for å finne praktiske løsninger, vil det måtte vurderes hvorvidt Evenes i utbyggingsperioden skal begrenses for jetfly for å redusere kravet til rullebanens lengde, samt i perioder stenge flyplassen helt for sivil trafikk. I kortere perioder vil deler av trafikken som vanligvis går over Evenes kunne bli rutet til andre lufthavner i området.» Skal vi stenge Nord-Norges eneste militære flybase i lengre periode når man endelig finner ut at dagens banesystem skaper for mange begrensninger for å opprettholde nødvendig drift?

35. Avinor redegjorde i brev av 08.08.17 for at det innen 10 år må forsetas vesentlige oppgraderinger av taksebanesystemet på Evenes. Dette er en regning som Forsvaret må ta sin andel av. Regjeringen må påse at andel kostnader relatert til disse vesentlige oppgraderingene medtas i kalkylen for de ulike alternativene.

36. I en avisartikkel i Andøyposten 20.06.17 ble det hevdet at hovedbanen på Evenes er kortere enn på Andøya. Ikke lengre - slik det hevdes i Regjeringens svar til Arbeiderpartiet våren 2017. Rullebanen på Evenes er i flg. artikkelen 2.808 meter men mangler overrun, noe som er nødvendig for å installere Runway Arresting Gear (RAG-system) for jagerfly. Dette må i så fall gjøres i begge ender av rullebanen, og vil beslaglegge 520 meter av rullebanelengden. – Da reduseres rullebanelengden på Evenes til 2.288 meter. Dette medfører at rullebanen på Evenes kommer under NATOs krav til lengde på rullebane - 2.440 meter. Løsningen blir i så fall å forlenge rullebanen med minimum 152 meter, har det vært påpekt.

Regjeringen må redegjøre for om det det redegjøres for i avisartikkelen medfører riktighet, og i så fall hvorfor kostnadene for forlengelse av rullebanen på Evenes ikke er medtatt i de aktuelle kalkylene.

37. Oppsamling av avisningsvæske på rullebane, taksebaner og oppstillingsplasser på Evenes er ikke medtatt i de fremlagte kalkyler for valgte alternativ. Kostnaden genereres uten tvil av Forsvarets oppbygning og må medtas i kostnadsbudsjettet.

38. Nytt avisningsanlegg er ikke medtatt i opprinnelige kalkyler. Avinor meldte allerede i 2010 at kapasiteten på avvisningsanlegget på Evenes er sprengt og at Forsvaret må etablere sitt eget. Avhengig av valg av plassering av MPA-hangarene inne på basen må kanskje også avisingsanlegget for den sivile trafikken fjernes og erstattes av et nytt. Kostnaden genereres uten tvil av Forsvarets oppbygning og må medtas i kostnadsbudsjettet.

39. Plattform for snøsmelting og oppsamling av miljøfarlig væske må reetableres dersom ny MPA-base anlegges der dagens plattform ligger. Kostnaden genereres uten tvil av Forsvarets oppbygning og må medtas i kostnadsbudsjettet.

40. Trasè med rørledninger for forurenset vann (se pkt 37, 38 og 39) ned til Ofotfjorden er ikke medtatt i opprinnelige kalkyler. Slik væske føres i dag til det kommunale nettet, men den økning som oppsamling på rullebaner, taksebaner og flyoppstillingsplasser tilfører nettet vil det måtte etableres egen ledning fra basen og ned til Ofotfjordens dyp. Kostnaden genereres uten tvil av Forsvarets oppbygning og må medtas i kostnadsbudsjettet.

41. Kostnader til oppgradering/nybygg brann- og redningstjeneste er ikke medtatt i de opprinnelige kalkyler. Kostnaden genereres uten tvil av Forsvarets oppbygning og må medtas i kostnadsbudsjettet.

42. Kostnader relatert til flystøy på Evenes, som Avinor redegjorde for i fm vurdering av Evenes som mulig hovedbase for F-35 er ikke medtatt i de opprinnelige kalkyler. Disse må inn i kostnadsbudsjettet

I FD’s oppsett er det medtatt kr 149 mill. relatert til støytiltak. Disse kostnadene later til å være relatert til innløsning av boliger i støysone samt fasadetiltak på boliger og fritidsboliger. Det kan se ut til at omfattende støydempingstiltak på bygninger og anlegg på den sivile og militære delen på Evenes flyplass ikke er medtatt.

Følgende punkter fra Avinors redegjørelse «Ny kampflybase – Konsekvenser for sivil luftfart Utredningsrapport» fra oktober 2011 redegjør om hvordan støy direkte vil påvirke deres anlegg:

1. Terminalen på Harstad-Narvik lufthavn er på 5900 m2 brutto grunnflate. Det legges til grunn at terminalen i sin helhet må etterisoleres for å oppnå tilfredsstillende innendørs støynivå.

Fra terminal er det bygget 5 pirer på bakkeplan – overbygde passasjerganger – fram til oppstilte fly (10 – 12 meter til flytrapp). Posten er ikke kostnadsberegnet.

2. Med tanke på det betydelige støynivået på flyoppstillingsområdet må tiltak også gjennomføres for å skjerme passasjerer til og fra flyene. Terminalen er på ett plan, og konvensjonelle passasjerbruer er ikke mulig å etablere uten omfattende ombygging. Støyskjerming kan eventuelt oppnås ved å støyisolere eksisterende pirer og forlenge/avslutte disse med et heis-/ trappehus med regulerbar tilknytning til flydør, slik at passasjerer beveger seg innendørs helt ut til flykroppen. Oppstillingsplass 26b må også utstyres med pir og trappehus. Det samme gjelder den nye oppstillingsplassen (nr. 31). For flytyper som ikke vil kunne knyttes mot en pir på den ovenfor beskrevne måten (Dash 8) må det finnes andre praktiske løsninger på støyutfordringene. Posten er ikke kostnadsberegnet.

3. Servicebygg som huser Posten og Avinors administrasjon, samt kontrolltårnet må støyisoleres, men det legges til grunn at bygget og den aktivitet som foregår der kan opprettholdes. I en eventuell videre detaljplanlegging må det også avklares om tårnet har det nødvendige antall arbeidsposisjoner mv, for øvrig forutsetter vi at tilfredsstillende støyisolering kan oppnås. Posten er ikke kostnadsberegnet.

4. Fra terminalen og fram til driftsbygget er det åpent mellom banesystemet og landsiden (bilparkering og atkomstssone) ved terminalen. Avinor antar at det må etablere en støyskjerm på 50 meter for å redusere støy på landsiden. Også mellom byggene nordover langs den parallelle taksebanen, antar Avinor at det er nødvendig å etablere støyskjermer. Posten er ikke kostnadsberegnet.

43. Omstillingsmidler Andøya kommune må medtas i kostnadsbudsjettet for valgte alternativ enebase Evenes.

44. Tomtekjøpskostnader for ansatt-boliger som skal bygges (Harstad, Narvik og Evenesområdet) mangler i opprinnelig kalkyle og må legges inn i kostnadsbudsjettet.

45. Fremlagt budsjett for valgte alternativ i beslutningsgrunnlaget har flere åpenbare regnefeil som må rettes opp. Summen av feil beløper seg til i overkant av kr 163 mill.

46. Kostnadsrapporteringen i forhold til budsjett er uklar og kan oppfattes å være villedende da det ikke klart fremkommer hva det rapporteres i forhold til. Regjeringen må, både i beløp og i prosent, for de enkelte budsjettposter i beslutningsgrunnlaget redegjøre for de til enhver tid stadfestede kostnader, samtidig som det må rapporteres for hvor mye av uforutsettdelen (i budsjettet angitt som «Infrastruktur i % av delsum», «Ikke vurdert i % av delsum» og «Usikkerhet i % av delsum») på den enkelte budsjettpost som er anvendt.

▪ KVU’en for Evenes er i skrivende stund ikke offentliggjort.

▪ Forsvarsbygg ved prosjektdirektør Olaf Dobloug meddelte nylig at alternativstudie for konseptvalgutredningen for Evenes nå var ferdig og overlevert oppdragsgiver Forsvarsdepartementet. Ut over at «dette skal vi klare og prislappen blir budsjetterte kr 4,2 milliarder» ville ikke Forsvarsbygg si noe som helst om rapportens innhold.

▪ Forsvarsdepartementet kostnadsberegnet alternativene med det de oppfatter å være markedsmessige byggepriser i beslutningsgrunnlaget som ble presentert Stortinget i fm vedtaket november 2016. For det valgte alternativet enebase Evenes utgjorde grunnprisen kr 2,376 mrd. Oppå de markedsmessige byggeprisene la så Forsvarsdepartementet en usikkerhet på 50% tilsvarende kr 1,188 mrd og presenterte en ramme på totalt kr 3,564 mrd. Dette tallet har i ettertid økt til kr 4,2 mrd, hvor grunnprisen utgjør kr 2,8 mrd og usikkerheten kr 1,4 mrd.

Samme metodikk er anvendt for tallene for delt løsning, dog uten at det i ettertid er påvist økning.

 

Enebase Evenes

(opprinnelig)

Enebase Evenes

(justert)

Delt løsning

Grunnkostnad

50 % usikkerhet

2,376 mrd

1,188 mrd

2,800 mrd

1,400 mrd

2,537 mrd

1,268 mrd

Sum presentert Stortinget 3,564 mrd 4,200 mrd 3,805 mrd

Enebase Evenes (opprinnelig) Enebase Evenes (justert) Delt løsning Grunnkostand 2,376 mrd 2,800 mrd 2,537 mrd 50% usikkerhet 1,188 mrd 1,400 mrd 1,268 mrd Sum Presentert Stortinget 3,564 mrd 4,200 mrd 3,805 mrd

Artikkeltags