Ikke lenge etter at Russland gikk til krig mot Ukraina 24. februar i år uttalte lokalpolitiker Paul Rosenmeyer (H) at Narvik bør avslutte samarbeidet med den russiske byen Kingisepp. Han sendte da inn en henvendelse til ordføreren og formannskapet.
SVs Vegard Lind-Jæger uttalte like etter at han mente det var uklokt å avslutte samarbeidet. Han begrunnet det med at tiltak bør ramme Putin og hans elite, ikke den vanlige russer.
Narvik kommune har i dag ingen kontakt med byen – men ingenting er gjort formelt.
– Det kommer en tid etter krigen
Også i mars var Jæger enig i at en frysing av samarbeidet kunne være et mer riktig steg. Dette har Narvik gjort tidligere med vennskapsbyen Kikinda i forbindelse med Bosnia-krigen mellom 1992 og 1995.
Det foregår nå en utredning angående "frysing" av samarbeidet, bestilt av ordfører Rune Edvardsen. Utredningen håpes å være ferdig til kommunestyremøtet 17. november, forteller rådmann Lars Skjønnås til Fremover.
– Det var riktig å gjøre nå. Det kommer en tid etter krigen også på et eller annet tidspunkt. Fordelen med det (å fryse samarbeidet, journ.anm.) er at det er lettere å ta det opp igjen når situasjonen er annerledes, uttaler Jæger.
Han mener fortsatt at det er riktig å fryse samarbeidet – ikke terminere det. Likevel er det varslet en gjennomgang av alle Narviks vennskapsbyer. Da vil også SV være åpen for en diskusjon rundt den russiske vennskapsbyen.
– Vi kan gjerne være med å diskutere en avslutning, men jeg er litt usikker på hvilken effekt det vil ha senere hvis samarbeidet allerede er avsluttet, sier Jæger.
Tromsø har avsluttet, Harstad skal utrede
Tidligere i uken ble det kjent at Tromsø avsluttet sine samarbeid med de russiske byene Murmansk, Arkhangelsk og Nadym. Dette ble enstemmig vedtatt i kommunestyret.
Tromsøs ordfører Gunnar Wilhelmsen var tydelig på at samarbeidet er mellom myndighetene og ikke noe som er ment til å gå utover den russiske befolkningen. Han åpner også for at samarbeidet kan tas opp i en fremtid der krigen er over.
– Med eskaleringa av krigen og de grusomhetene som nå utspiller seg i Ukraina, ses det nå som umulig å ikke avslutte vennskapsavtalene vi har med de russiske byene, uttalte Wilhelmsen til NRK.
I tillegg til dette er det tre hovedgrunner til at samarbeidet avsluttes. Sabotasje mot gassledningene i Østersjøen, en mengde droneobservasjoner på norsk jord og norske myndigheters nylige beslutning om å nekte alle russiske fiskefartøy utenom tre tilgang til norske havner.
Avgjørelsen skal ikke ha noe å gjøre med den mistenkte russiske spionen.
Ordføreren i Harstad, Kari-Anne Opsal, ønsker nå at også de skal se på hvilke muligheter de har. Harstads vennskapsby i Russland er Kirovsk.
– Jeg har selv aldri vært i Kirovsk, og det har heller ikke vært noen andre fra kommunen der i offisielle sammenhenger på flere år. Når jeg nå ønsker at kommunestyre skal diskutere saken vil et av temaene bli hvorvidt vi skal kutte eller avvikle hele vennskapssamarbeidet, sier Opsal til Harstad Tidende.
Hva er en vennskapsby?
- Vennskapsbyer er et samarbeid mellom to byer, kommuner, fylker eller områder som har som mål å fremme menneskelig kontakt og knytter kulturelle bånd.
- Narviks vennskapsbyer er Kikinda i Serbia, Kiruna i Sverige, Rovaniemi i Finland, Nowy Sącz i Polen og Kingisepp i Russland
- Det moderne konseptet vennskaps- eller tvillingby kom etter andre verdenskrig i 1947.
I de nordiske land ble mange vennskapsbyer etablert på 1940–1950-tallet for å styrke den nordiske kontakten.
- Målet var som nevnt å knytte kontakt og utveksle kultur. Dette skulle virke forsonende på stater og byer som tidligere hadde vært fiender. Det skulle også oppmuntre til handel og turisme.
Målet er økt kunnskap om land og leveforhold hos hverandre, og også bevissthet om egen situasjon og rolle i verden.
I moderne tid har opplegget med vennskapsbyer i økende grad blitt benyttet for å opprette strategiske og internasjonale forbindelser mellom vennskapsbyer.
To vennskapsbyer har ofte, men ikke alltid, lignende karakteristika: lignende geografiske forutsetninger, lignende historie eller næring og vennskapsbyer har ofte omtrent samme befolkningsstørrelse.
For å styrke den europeiske identitet har Den europeiske union siden 1989 gitt økonomisk støtte til prosjekter knyttet til europeiske vennskapsbyer.
Kilde: Wikipedia
– Voldsomt politisk ladet
Rosenmeyer har selv vært i den russiske vennskapsbyen. Han anslår at det er cirka fire år siden han, ordføreren, den daværende lederen for ungdomsrådet og en del andre var der på utsending fra fylket.
Blant annet fikk de hilse på et idrettslag og se på en idrettshall, noe Rosenmeyer beskriver som en «hyggelig sak». Ifølge Rosenmeyer var dette unntaket på turen.
– Med unntak av idrettsbiten var det voldsomt politisk laddet det øvrige vi møtte der, forteller han.
Rosenmeyer opplevde rett og slett hele besøket som veldig rigid og planlagt.
– Det var rigget opp med fullt TV-team da vi møtte myndighetene. Det var et voldsomt fokus. Jeg skal ikke tillegge det for mye, men jeg følte at det var en veldig greit å markere at man hadde besøk ifra vesten. Det var jo litt ladet allerede da, mellom norske myndigheter og Russland, utbroderer Rosemeyer.
– Jeg tror tiden er kommet
Selv om Rosenmeyer er fornøyd med at det utredes om samarbeidet med den russiske vennskapsbyen skal fryses tror han det er riktig å gjøre slik som Tromsø.
– Vi bør definitivt avslutte vennskapsbysamarbeidet. Jeg klarer ikke se for meg at vi i den overskuelige fremtid skal normalisere noe forhold til Russland, mener Rosenmeyer.
Videre uttrykker Rosenmeyer at det ikke nødvendigvis bare er krigen og den nåværende situasjonen i Russland som ligger til grunn.
– Én ting er jo den krigen som pågår nå, det er jo selvfølgelig forferdelig, men Russland generelt viser jo en veldig fiendtlig holdning mot hele vesten. Det er selvfølgelig ikke alle innbyggerne i Russland som er det, men jeg oppfatter at det vennskapsby-nivået er veldig politisk utnyttet i Russland, sier Høyre-politikeren.
Som situasjonen er nå er altså ikke Rosenmeyer i tvil. Han er dog åpen for at det kan skje såpass store endringer i Russland at det én dag kan være mulig å gjenoppta samarbeidet om det nå skulle bli terminert.
– Man skal jo tenke seg om før man brenner bruer, men jeg tror tiden er kommet for å gjøre det. Blir det et regimeskifte og en helt annen utvikling i en mer demokratisk retning, og mer respekt for alle våre (vestlige/norske, journ.anm.) verdier så er det fullt mulig å ta det opp igjen, konkluderer han.