Gå til sidens hovedinnhold

Kanskje det er på tide å ta seg en liten pause og reflektere over hva vi holder på med?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

«Snøskuterkommunen» Narvik

Så er snøskuterdebatten startet opp igjen etter en rekke store artikler om snøskuter gjennom lokalavisa Fremover. Snøskuterfolket vil ut i naturen og som de igjen sier «å rekreasjonskjøre». De vil ha større adgang til naturområder. Dagens lov/forskrift duger ikke mener de. Alle som oppfyller krav til å føre motorkjøretøy skal gis anledning til «rekreasjonskjøring» i et større løypenett i kommunens fjellheim.

I det ligger der selvsagt heller ikke noe krav om begrensninger i antall snøskutere som kan kjøre i løypene. Narvik kommune kan bli et slags «snøskuternes Mekka»? Dette vil skape nye fremtidsrettet arbeidsplasser og enda mer bolyst hevdes det. Og ikke minst, økt motorferdsel i naturområder anses dermed også som et viktig bærekraftig miljøtiltak for byens innbyggere. Bærekraftig miljøtiltak ved ...?!

Alt dette med deres velkjente argumenter og intet nytt fra det holdet, men dette er i alle fall deres ønsker.

Samtlige naturvern-/friluftsorganisasjoner, forskere, og blant annet fem tidligere miljøvernministre er svært bekymret for økt motorisert ferdsel i naturområder.

Narvik og omegn turistforenings (NOT) nylige artikkel om dette temaet bifalles av Naturvernforbundet i Narvik (NIN).

«Hyttekommunen» Narvik

I 2019 jevnfør SSB var det i Narvik: 2.157, Ballangen: 1.251 og i Tysfjord: 739 hytter. Det vil si at nå i nye Narvik kommune etter 2020 er det cirka 4.200 hytter. Flere hytter og hyttefelt er under bygging/planlegging.

«Kraftkommunen» Narvik

Narvik kommune blir omtalt som en kraftkommune. Noe sleivete kan en si at «alle elvene» her er tatt som kan få en vannturbin til å gå rundt for å produsere elektrisitet. I tillegg er det også bygget vindkraftanlegg.

Innenfor nåværende kommunegrense er det bygget hele 33 vann/vind-elkraftproduserende enheter med tilhørende linjetraseer og anleggsveier. Det vil ganske enkelt forklare at allerede her er kommunens areal høyt beskattet med store og irreversible naturinngrep. Tar man også med det «tapte» området som nylig ble tildelt Hamarøy kommune i Sørfjorden fra tidligere Tysfjord kommune, så kommer det i tillegg Sørfjorden vannkraftverk og Sørfjorden vindkraftanlegg med sine 23 vindturbiner blir inngrepene ikke mindre i vår region.

Nordkraft AS ser på muligheten for å bygge et vindkraftanlegg i fjellpartiet mellom Bjerkvik og Leirvik. Om det er realiserbart gjenstår å se.

Det er nye politiske signaler for mer vannkraftutbygginger i allerede vernet område som ren kompensasjon for redusert vindkraftutbygging.

«Redd Skjoma» er ellers en viktig sak for Narvik kommune hvor alle gode krefter står samlet for å berge denne tidligere meget kjente lakseelva. Hva med den? Blir den også fortsatt ofret?

«Oppdrettskommunen» Narvik

Dersom man begir seg ut i de marine områder, inn i våre fjorder i Narvik kommune er det nå planer om utvidelse av stadige nye og utelukkende åpne oppdrettsanlegg. Ulike oppdrettsselskaper ønsker å etablere enda flere åpne anlegg. Dette er det gitt klare signaler om til kommunens administrasjon og politiske ledelse.

Dette har vært og er fortsatt en høyst betent politisk sak som ellers langs hele vår kyst. Hvordan vil det enkelte parti handle i denne saken?

Det positive er for øvrig at fiskeriminister Odd Ingebrigtsen nå endelig innser alvoret og har gitt tydelig signaler på at «nå går det mot lukkede oppdrettsanlegg». Han lytter til de aktuelle faginstanser som er meget bekymret over den negative utvikling næringen har med utfordringer i sykdom, forurensning og rømninger.

Politikerne kan om de vil kreve lukkede oppdrettsanlegg. Intet står i veien for det.

Skal ikke Narvik kommune henge med i fremtidens løsninger innen oppdrettsnæringen?

Sumvirkning av store naturinngrep

Bare de allerede nevnte virksomheters arealinngrep som er etablert i vår kommunes naturområder kan defineres som betydelige.

Når det i tillegg forventes ytterligere inngrep som ytterligere økt motorferdsel i utmark samt en «femdobling» av åpne oppdrettsanlegg i våre fjorder, bare for å nevne noe, så er det all grunn til å se frem til dette med stor bekymring.

Hva med «Stetinderklæringen» og andre mer eller mindre «høyverdige» erklæringer – FNs krav om bærekraftige mål, dets grunnlag og intensjon? Er man i nærheten til at Narvik kommune vil bli i stand til å etterleve disse? Har man etter hvert fått kontroll over de bærekraftige mål og krav som nå er implementert både fra internasjonalt og nasjonalt hold? Trolig ikke.

Kanskje det er på tide å ta seg en liten pause og reflektere litt over hva vi egentlig holder på med?

Kommentarer til denne saken