Gå til sidens hovedinnhold

Kart med forklaringer som viser gamle vandreruter fra Sørfjorden i Tysfjord og opp i fjellheimen.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Dette er et dokument utarbeidet av Svein A. Berg, styremedlem i Sørfjordfjellet Tur- og Hytteforening (STH) som vedlegg til uttalelsen der det ble uttrykt nei til ev. vindkraftutbygging i Skogvatnområdet.

GAMMEL VANDRERUTE FRA SØRFJORD MOT PAURO OG VIDERE.

Ruta starter ved fjorden, følger veien opp mot Brynvatnet, herfra går den opp Tverrelvhalsen og følger fjellryggen til et tjern 745 moh. Viktig! Følg skråningen mot øst og opp på Baurifjellet. I Tverrelvdalen renner elva i ei dyp kløft som er farlig. Dessuten en bratt fjellvegg på nordsida som er vanskelig å passere. Nede i Tverrelva fins flere store jettegryter som er verdt å beskue. Fra Baurifjellet går stien i nord-østlig retning forbi «Nødbua» (tilh. Nordkraft) og ned til nordsida av Skogvatnet. Det er bratt og glatte berg ned mot vestsida av Skogvatnet. Vandreruta følger elva til den svinger sør mot vik i Pauro. I svingen forlater ruta elva fra Skogvatnet, går østover mot utløpet av elva som kommer ned fra Fonnvatnet. Finn vadested. Mange samiske fornminner i området. På neset mellom disse elvene er det en berghelle kalt «Kirka», her la samene likene, de kunne bli fraktet til heimplassen på vinteren. Folk overnatta også under hammeren. Folk fra fjorden oppbevarte også enkle dukbåter her, de brukte dem til fiske og når de skulle ned til Kåbtåjaure i Sverige. På siste etappen til Paurohytta (tilhører NOT) er det noen mindre elver.

Det er mye rein i området. Hver eneste gang jeg har vært på skiturer i dette området og på Sørfjordfjellet ellers, har det vært jervespor. Nå er det mye mer jerv både på fjellet og nede ved fjordene. Dette kan bevitnes fra hyttefolk og andre. Det er kalkrike områder og derfor en spesiell fjellflora i området. Riehppeskifer er det spesielt mye av på sørsiden av Pauro. Denne har fått navnet fra den spesielt vakre, trange fjelldalen som kommer opp fra Mosken i Mannfjorden. Her finnes også noen spesielle fjellplanter, bl.a. Viscara Alphina, også kalt Fjellkjæreblom og Kopperblomst, fordi den indikerer metaller i berggrunnen.

VINTERRUTE FRA SØRFJORD TIL PAURO

Denne ruta starter nede ved fjorden, følger veien opp til Tårnbakken, ei li på venstre side av veien. Lia starter nedenfor betongbygning som står i svingen ved veien, like før en kan se demninga på Brynsvatnet. Vinterruta til Pauro følger samme trasé som vandreruta til Pauro. NB! Det er spesielt viktig at en ikke kjører på ski fra Baurifjellet og rett ned på Skogvatnet, her på bergene blir det is og det kan gå store flakras!

VINTERRUTE FRA SØRFJORD TIL BJØRNTOPPEN

Denne ruta følger samme trasé som vinterruta til Pauro, fram til det lille tjernet i øverenden på Tverrelvhalsen. Herfra går ruta sydøst og opp på isbreen Gihtesjiegŋa. Videre renner en ned på breen i sør-sørøstlig retning og følger breplatået mot en svart stein, som er fin å raste ved. Herfra fortsetter en i samme retning før en går opp på Bjørntoppen fra østsiden. Fantastisk utsikt og et minne for livet! Bjørntoppen (1520 moh) er det høyeste fjellet i Tysfjord. I nord-nordvest ser vi nasjonalfjellet Stetind (1391 moh),i vest Vestfjorden og andre fjorder og fjell. I øst ser vi langt inn i den svenske fjellheimen. I sør ser vi det kjente Áhkkámassivet med fjelltopper over 2000 moh. NB! Fantastisk på ski i månedsskiftet mai/juni!

VINTERRUTE FRA PAURO TIL BJØRNTOPPEN.

Gå fra Paurohytta til sørsida av Pauro ved å gå over brua eller over trygg is. Videre til nord-vestenden av Noaidejávrre. Herfra er det mulig å velge to ruter opp på Gihtesjiegŋa, enten å gå sydvest direkte opp på breen til en møter vinterruta fra Sørfjord, eller gå nordvest opp ryggen. Deretter bøye av mot sør og gå opp på isbreen til en møter vinterruta fra Sørfjord.

TO GAMLE VANDRERUTER FRA BUKTA MOT PAURO OG SØRFJORD.

Den sydlige ruta går opp ryggen sør for Buktadalen til høyde 322 moh og videre østover mot Elveskardelva, følger elva, fortsetter ned mot nordsida av Skogvatnet, møter ruta fra Sørfjord til Paurohytta. En kan også gå fra øverenden av Elveskadrelva mot Nødbua på Baurifjellet og følge vandreruta ned til Sørfjord. Den andre vandreruta fra Bukta går inn den trange og flotte Buktadalen. Inne i dalen går en opp på fjellet på sørsida, møter da den andre vandreruta fra Bukta. Mye rein også i dette området.

GAMMEL VANDRERUTE FRA TENNSTRAND

Denne vandreruta starter i støa på Tennstrand og bak det innerste store huset. Et stykke opp i lia ligger ei myr hvor de stakk torv til brensel. Oppe på Råvifjellet er det et klebersteinsfelt nær fjellkanten mot Bukta, verdt et besøk. Følger s¨å høydedraget opp til Nekkaknausen, forbi Lægdvatnet. Ved nordsida av høyde 733 moh er det to valg, enten følge vandreruta ned gjennom Austerdalen, eller følge vandreruta sydøst og krysse dalen. På sørsida av dalen kan en følge ruta ned til Skogvatnet og Pauro.

TO GAMLE VANDRERUTER FRA STRAUMPOLLEN

Den ene vandreruta starter ved to hytter på sør-østsiden av Innerpollen. Den fører rett opp i sørlig retning til den møter vandreruta fra Tennstrand. Det er også mulig å komme til denne ruta fra hytta til Tysfjord Jeger og Fiskeforening, ved å gå over Straumpollelvbrua og videre bort til de to nevnte hyttene. Den andre ruta starter ved ei lita buktpå nordsiden av Innerpollen. Gå på land ved Jonkajordsteinen, en stor svart stein. Innenfor et langgrunt elvedelta, her må en ikke ferdes med båt. Herfra går en opp til den nevnte hytta til Tysfjord Jeger og Fiskeforening, eller direkte over hengbrua og videre inn den fantastiske Austerdalen. Der det begynner å bli trangt og bratt skrår ruta opp i sørvestlig retning til opp på snaufjellet. Herfra sydover til il Nekkelvvatnet 750 moh. Nord for høyde 733 moh kommer en inn på vandreruta fra Tennstrand og fra Innerpollen. Følg så de andre vandrerutene. Straumpollen har en unik flora med orkideer og andre sjeldne planter. I Straumpollelva er det sjøørret og laks. Fiskekort og leie av hytte, henvendelse til Tysfjord Jeger og Fiskeforening.

BETRAKTNINGER OG FORSLAG I SKOGVATNOMRÅDET.

JAKT: Området på strekningen fra Sørfjord til og med Norddalen i Straumpollen har vært kjent som et av de beste småviltjaktområdene i Tysfjord, orrfugljakt i skogen og liene, helt opp til snaufjellet. Skogrypejakt i liene rundt Tverrelvhalsen, i Tverrelvdalen og opp mot Baurifjellet. Spesielt mye fjellrype på strekningen fra Tverrelvhalsen opp til Pauro og langs hele brekanten på Gihtesjiegŋa. På vinteren store flokker med fjellrype, særlig etter vedvarende sterk østavind. Den beste jakta er derfor februarjakta på ski opp Tverrelvhalsen, over Baurifjellet, rundt Skogvatnet og til Pauro. Det er elgvald på hele strekningen fra Sørfjorden til og med Norddalen i Straumpollen, også på snaufjellet. Det fins rester etter jervesakser på fjellet, som igjen bekrefter at det har vært mye jerv i området.

VANDRERUTA FRA PAURO VIA SØRFJORD TIL RØYSVATNET OG VIDERE PÅ NORSK SIDE:

Flere vandrere ønsker å gå på norsk side, de med hund ønsker å gå denne ruta for å slippe å krysse grensa mot Sverige. Flere alternativer for å holde seg på norsk side til Hellemobotn og Sulitjelma. Nå ønsker også flere vandrere å starte/ende turen i Sørfjord eller Storå. Det jobbes med å oppgradere vandreruta fra Storå gjennom Stordalen. Fra Storå daglig båtforbindelse.

VANNSKILLET: Det er større forskjell her enn i Sør-Amerika. I Chile er det kort avstand fra Andesfjellene og ned til Stillehavet. På andre siden renner vannet i Brasil gjennom Amasonas og ut i Atlanterhavet. Her i Tysfjord er det større forskjell! Vannskillet her er på Baurifjellet. Når en står på vannskillet ser en rett ned på fjorden. På andre siden renner vannet ned i Skogvatnet, derfra til Pauro, Kåbtåjaure i Sverige, til Sitasjaure og til slutt ut i Botnviken ved Luleå. Se i ”Tysfjords Geologi” av Steinar Foslie. STRAUMPOLLEN OG FJORDEN UTENFOR:

Gammelt reintrekk fra Sørfjord, opp Norddalen, ned Tauselvdalen, ut langs Efjorden til Teppkilen og Skarberghalvøya. I dalen er det flere nivåer etter istiden, med spesiell flora. Mye blåbær og tyttebær. I det store deltaet er det mange vadefugler. Selve Straumpollen er dyp og fiskerik, med mye sild om høsten. Ute mellom Tennstrand og Straumen er det en grunn terskel. Med båt må en gå langs fjæra på Tennstrandsiden. På Tennstrandholmen hekker ærfugl, terner og måker. Godt fiske i overgangen til den dype Tysfjorden. Her i nærområdet er det også tysfjordhummer og uerklakker.

KONKLUSJON: Dermed må utredningen om vindturbiner i Skogvatnet stoppes og skrinlegges. Da vil dette fantastiske området kunne oppleves uten veier, vindturbiner og motordur. Det er ikke mange steder igjen, hvor en kan nyte stillheten fra fjord til høyfjell og isbre. Som fremmer bolyst og gir muligheter for reiselivsnæring som baserer seg på opplevelser i urørt natur.

Kommentarer til denne saken