Det lokale inititativet i Tysfjord - om å etablere et mindre fredningsområde for hummer - ble avist av administrasjonen i Narvik kommune. En del navn på lista ble, med basis i Folkeregisteret, ikke godkjent som bosatt i kommunen. Dermed var det mindre enn 300 godkjente underskrifter bak kravet om politisk behandling av fredningsforslaget. Det betyr at kommunestyret i Narvik ikke plikter å behandle forslaget iht kommuneloven § 12-1. Verken mer eller mindre!

I brev av 13. januar til initiativtaker Fiona Jane Ellingsen redegjør kommunen for hvilke muligheter som nå foreligger mht å komme videre med saken: Man kan samle flere underskrifter og fremme innbyggerforslaget på nytt, selvsagt. Eller rådmannen kan på eget initiativ eller på bestilling fra ordfører eller andre i kommunestyret utrede og fremme saken til politisk behandling. Eller det kan reises en interpellasjon i kommunestyret om saken og dens videre skjebne. Det nevnes også at det i høringsrunden for ny kystsoneplan innkom ønsker om fredning og at dette inngår i merknader til planen som nå vurderes.

Dette er ryddig og greit. Det fører flere veier til Rom. Egentlig er det en smal sak å få satt saken på kartet. Og få gjennomført den lokale politiske prosessen som skal til for at Fiskeridirektoratet, i siste instans, kan starte sitt arbeid med å frede et egnet område i fjorden. Innbyggerforslaget er, uten hensyn til formalitetene, den startknappen som burde være mer enn tilstrekkelig for at saken nå fremmes og prioriteres. Ære være dem som har stått på for dette.

Behovet for dette beskjedne vernetiltaket, forbud mot hummerfiske året rundt i et nærmere utvalgt område, er hevet over enhver tvil. Fiskeridirektoratet oppfordrer sterkt alle kommuner med hummer til å melde seg på et slikt opplegg. Det har stor nasjonal verdi for å styrke hummerbestandene generelt. For den unike, verdens nordligste, hummerstamme i Tysfjord, er det selvsagt av særlig stor betydning. Det vil kunne løfte bestanden fra et historisk lavmål - til glede for alle som bryr seg om natur og miljø, hummerfiskere i generasjoner fremover og ikke minst hummeren selv. En av kystens urinnvånere og havets kardinal. Som nettopp i Tysfjord har utfordret grensene for sin eksistens siden alders tid. Man behøver ikke å lese Stetinderklæringen for å forstå at ivaretakelse av hummeren vår er en forpliktelse. Det er fundamentalt, det er lovfestet og det finnes ikke ett eneste holdbart motargument. Ikke mot fredning i et lite stykke av fjorden. Eller tar jeg feil? Tenk etter!

Innbyggerinitiativet peker ikke på et bestemt areal for fredning. Dette skal direktoratet finne ut av i samarbeid med Havforskningsinstituttet og lokalkunnskap vil bli lyttet til. Flere hensyn vil ligge til grunn for plasseringen. Jeg vil trekke frem ett: Området bør ligge slik at allmennhetens oppsyn med at forbudet etterleves blir best mulig. Hovedårsaken til at hummeren i Norge generelt er blitt så desimert er overfiske og herunder alt for mye uvettig og ulovlig fiske. På et fredet område vil det normalt bli mer hummer og større hummer. Det blir særdeles viktig å passe godt på denne flekken. Folk er engasjert i dette og vil følge med. Legg verneområdet et sted der dette blir enkelt, året rundt.

Men først må Narviks politikere få saken på kartet. Det er ikke vanskeligere enn å snakke med rådmannen og be ham om å gjøre det. Fiskeridirektoratet venter på henvendelse og kan veilede om videre gang i saken. En saksgang lokalt som kan gjøres raskt. Så instruer rådmannen om det, herr ordfører Edvardsen! Vær så snill.

For nå er det virkelig på tide å prioritere denne viktige saken. Den har ligget politisk død etter at Tysfjord kommunestyre 16. desember 2015 vedtok å arbeide for å totalfrede hummeren i 10 år. I hele Tysfjord. Hvorfor denne påtagelige ignoranse i ettertid, til et enstemmig kommunestyrevedtak med så bred folkelig støtte? Tysfjords arealplan, vedtatt i samme møte, har man derimot valgt å bruke for alt den er verdt, med særlig omsorg for at oppdrett på svært kontroversielle lokaliteter kan bli etablert. Er man ikke klar over at fredning av hummeren, så langt det bare lot seg gjøre, var en viktig premiss da man voterte over nye arealer til akvakultur. Som det så fint heter. A-områder!

Det vil etter det jeg forstår komme en interpellasjon om denne fredningssaken allerede i kommunestyret 10. februar. Raskere kan det ikke gjøres - og la nå dette bli starten på en kort og ryddig prosess. La oss nå få slippe at det går politisk prestisje i saken. At den krongles til med formaliteter som kan forpurre vedtak og fremdrift. Jeg vet at det står i politikernes makt å gjøre dette enkelt eller vanskelig. Kommuneloven har oppskriften på begge deler og drevne politikere vet så alt for godt hvordan dører kan åpnes eller lukkes - eller endog låses.

Vil man så kan man. Men dette er politikk og politikk er både det muliges og det umuliges kunst. Å gå mot dette forslaget om et stykke vern, til beste for økosystemet og alle oss som av forskjellige grunner ønsker en stor og livskraftig hummerbestand, fremstår som umulig. Likevel, man vet jo aldri så sikkert. Det umulige er egentlig ingen stor kunst. Snarere det enkleste. Det holder med nok en porsjon ignoranse. La oss nå få slippe mer av det. Kjære lokalpolitikere, nå er det opp til dere.

Vi følger med og det skal bli interessant…