Korona, oppveksten og «main stream media»

Vidar Løkeng

Vidar Løkeng Foto:

DEL

SkråblikkDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.De siste månedene har tidvis hensatt meg i en tilstand av å leve om igjen deler av oppveksten. Her snakker jeg selvsagt om korona uten å åpne for noen spekulasjoner om at jeg er i en tidlig fase av demens. Som om man befinner seg i en slags permanent tilstand av deja vu, opplever man stadig å ha en ide om hva som kommer bak neste sving, men mangler selv den ringeste mulighet til å avverge det.

Det startet med en lang periode med husarrest både i oppveksten og i vinter. Det var ikke slik at jeg til enhver tid satt i husarrest under ungdomstiden, men det hendte at man ikke akkurat var fri til å ta egne valg på fritiden, gjerne som følge av "hendelser" jeg i dag ikke synes det er viktig å rippe opp i. Onde tunger vil kanskje hevde at jeg kunne skylde meg selv, noe jeg selvsagt på det sterkeste vil tilbakevise. I vår satt jeg riktignok i husarrest/hjemmekontor i mitt eget hus, og ikke på mitt eget lille rom, og muligheten for å se på fjernsyn var tilstede når jeg valgte det. Følelsen av å delta i en slags dugnad nå var nok også betydelig større en tilfellet var da mamma nektet meg å dra på skolefest på grunn av noe jeg helst ikke vil snakke noe særlig om i dag. Jeg kan vagt minnes at jeg ikke fant det videre interessant å snakke om det da heller.

Bare lukten av dårlig heimbrent i ulike varianter er nok til å få enhver med oppvekst i Håkvik på -70 og -80 tallet, til å nikke anerkjennende. Luktene, altså fra ulike typer antibac, varierer fra butikk til butikk. Nå er jeg jo ikke Trump-tilhenger og kan derfor ikke si noe om smaken på disse remediene, men lukten er mer enn nok. Jeg skal heller ikke oute noen, men noen av luktene er klart like jævlig som heimbrenten var i gitte husholdninger i heimbygda. Det var jo ikke alle som mestret den spesielle kunsten å produsere heimkok som ikke garanterte en salig bakrus etter en fattig slurk. Følelsen av å risikere en lignende smell ligger og lurer etter hvert butikkbesøk. Man kan spørre seg om produsentene av antibac i det hele tatt har hørt om aktivt kull og de muligheter det gir.

Nå var det jo ikke alle til del å stifte bekjentskap med heimbrent i Håkvik heller. Våre læstdadianske venner, eller ihvertfall de fleste av dem, gikk naturlig nok klar av dette. Deres avholdenhet til tross, forhindrer likevel ikke at gjennomsnittlig alkoholprosent på brystmelka i bygda lå rundt 60%. Jeg gikk tidligere i sommer inn på REMA sammen med en kompis i nevnte menighet. Vi gikk selvsagt begge og spritet hendene. Jeg ytret da at det ser ut som om også menighetsmedlemmer nå om dagen fritt bruker alkohol, hvorpå han repliserte med at "sånn går det når det er fri tilgang". Han fikk det poenget.

Det var ikke slik at det var fri tilgang på heimbrent i Håkvik på den tiden heller. Det fantes visse regler. Tyveri av produksjonen var tillat forutsatt at det aldri ble snakket om, samt at veden var stablet/snøen måket, eller eventuelt andre nyttige ting var gjort uten at man ble bedt om det i forkant av avsløringen. Huset burde selvsagt også være ryddig og gjerne forsøkt vasket. Jeg skriver forsøkt idet mødre gjerne blir sjarmert av litt vann her og der som antyder et, kanskje ikke helt vellyket forsøk, men dog. Mødre er rare sånn. Slike ting kom da inn som formildende omstendigheter. Det ble en gang uttrykt følgende i et ikke navngitt hjem: "Det er IKKE greit at du stjeler heimbrent, men det er FAN IKKE GREIT at du etterfyller med vann når du har gjort det. Men det ble da folk av, ihvertfall, noen av oss.

Jeg tenker spesielt på dette med alkohol når man i dag kan oppleve at selv barnehagebarn lukter gammel fyll etter butikkbesøk. Hvis ungene ikke får sprit når de maser i dag, risikerer man barnevernet på besøk. Før maste ungene på is, nå er det alkohol. Man kan nok si at noe har endret seg med årene. Om noen år vil kanskje forskere utfordre teorien om at barn som tidlig introduseres for alkohol blir misbrukere. For min egen del var det kanskje dosen av dårlig heimbrent det som i størst grad førte til et moderat konsum av alkohol i voksen alder. Bare lukten gjør meg dårlig i dag, noe som har ført til en personlig rangering av hvilke butikker jeg frekventerer basert på type antibac de benytter.

Trusselen om husarrest er kommet tilbake. Forskjellen er at jeg før kunne få det pga overdreven bruk av alkohol, eller bruk overhodet. I dag risikerer vi alle det om vi ikke forbruker tilstrekkelige mengder alkohol. Jo mer vi bruker, jo bedre er mottoet nå. I dag er det selveste Staten som har overtatt fra mine foreldre rollen som jury og dommer i slike saker. Det er mulig man kan anke statens avgjørelse på området i dag, en mulighet jeg var avskåret fra.

Det er en slående ironi i at korona måtte til for å få en borgerlig regjering til å ta i bruk den sterkeste statlige styring vi har opplevd for å tvinge oss til lydighet, mens venstresiden har kritisert den samme borgerlige regjering for ikke i tilstrekkelig grad å ta hensyn til private bedrifter hva støtteordninger angår. Likeledes kommer jeg ikke helt over at statsråder fra KRF oppfordrer til mer bruk av alkohol for å beholde helsa. For FRPs del har de endelig fått grensene stengt. SP ble lykkelige vitner til at alle nå vil ha frisk norsk mat, mens SV og Rødt kan juble over at vi endelig samles til dugnad. Korona har faktisk gitt alle opposisjonspartier grunn til å være fornøyd. Hva Venstre angår er jeg mer usikker. Det er fortsatt slik at der to venstremedlemmer samles, gis det uttrykk for minst 8 ulike politiske meninger, og antallet kanditater til ledervervet er bare marginalt større enn antall medlemmer. Høyre og AP er egentlig helt enige om alt, det er bare det at ingen forstår hva de egentlig mener. MDG går fortsatt inn for et mer bærekraftig og grønnere virus.

For egen del lener jeg meg tilbake og nyter medias dekning av kappløpet risikoturister deltar i med tanke på grenser som plutselig og helt uventet (les ventet), blir stengt. Her får vi direkte overføring fra flyet hvor nasjonen i åndeløs spenning kan følge med om de risikovillige rekker hjem før grensen stenger kl 24.00. Alle klappet av lettelse da så skjedde. Det kunne svakt minne om gjengen som drakk seg god og full, før de satte seg i bilen og kjørte hjem. Alle jublet da de ikke ble tatt av politiet og da var jo alt i orden. Noen lærte tidlig at det ikke er lurt å kjøre i fylla. Andre lærte sent at det ikke er smart å reise utenlands når man vet at grensen kan stenges på kort varsel. Det er rart å tenke på at om det skipet hadde lagt til kai i Bergen før klokka 24.00 den skjebnesvangre dagen i 1349, hadde vi ikke mistet halve befolkningen, ut fra en forståelse av VG og andre mediers tilsynelatende virkelighetsoppfatning. Det er fascinerende at media i en verden av påstander av fake news og main stream media, virkelig velger å legge hodet på kritikernes blokk ved og fokusere på de «viktige» sakene vi utfordres på i dag. Noen ivrer åpenbart etter å selge tau til bøddelen som skal henge en. Det er sjelden lurt å legge ut selvskudd, for så selv å utløse det med børsepipa pekende mot egen pung.



Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken