Flere utvalg settes nå sammen for å fortsette arbeidet etter at styret i et langt og utmattende møte besluttet å funksjonsfordele fra «små og sårbare» til større og mer fleksible enheter, og fra vaktordninger med «lav aktivitet» til vaktordninger med høy aktivitet.

Det har skapt betydelig uro i sykehusene, og i et innlegg i Tidsskriftet Den norske legeforening skriver Kari Milch Agledahl og Torben Wisborg blant annet:

«Dersom regjeringen ønsker å bygge ned helsetjenesten for befolkningen i nord, bør ikke det gjemmes bak oppdragsdokumenter eller styresaker, men være en politisk og faglig begrunnet beslutning som er synlig for alle».

Forrige gang organiseringen av sykehusene var diskutert, sto sykehuset i Narvik på «dødslisten» som Kari Kjos (Frp) la frem i Harstad våren 2017. På samme liste sto Lofoten, Volda, Stord og Flekkefjord.

Planen la opp til at disse ikke skulle ha akuttberedskap.

En voldsom kamp endte med at Stortinget valgte side for Narvik, og både fødeavdelingen og akuttberedskapen ble berget i en prosess som ikke minst ga daværende helseminister Bent Høie (H) status i Narvik.

Hans engasjement, i strid med det som også UNN-direktør Tor Ingebrigtsen hadde foreslått, resulterte i en akuttberedskap som gjorde at sykehuset i Narvik kunne fortsette som traumemottak.

Blant de som hadde slåss for Narvik var også stortingsrepresentant Ingvild Kjerkol. Kjersti Toppe og hennes partikollega og nåværende finansminister Trygve Slagsvold Vedum sto også skulder ved skulder med sykehusforkjemperne.

Nå er det åpenbart tid for å ruste til kamp igjen. Mot helseminister Ingvild Kjerkol. Posisjonen til de to andre nevnte, er ukjent.

For selv om fødeavdelingen ble berget sist, er det etter alt å dømme den som er mest truet når det skal bygges mer fleksible enheter. Det til tross for at sykehus har rekruttert det antallet gynekologer som skulle til for å sikre fortsatt drift.

Igjen snakkes det høyt om en jordmorstyrt fødestue heller enn en fødeavdeling.

Skjer det, betyr det at alle førstegangsfødende eller gravide som har hatt en sykdomshistorie må føde et annet sted enn i Narvik. Uten en fødeavdeling forsvinner også et viktig argument for å beholde bløtdelskirurgene i vakt, og da står også traumemottak raskt for fall.

Da er det lett å se for seg et sykehus med åpningstider fra ni til fire, kun med planlagt aktivitet og der alle akutte hendelser må sendes til andre sykehus.

Det skjer samtidig med at det nye sykehuset og helsehuset som er skreddersydd samhandlingsreformen, nærmer seg ferdigstillelse.

Og er det dette Narvik kommune har puttet en halv milliard kroner inn i?

-Slik jobber ikke det offentlige, uttalte ordfører Rune Edvardsen da han nylig ble spurt av Fremover om Helse Nord kunne være i ferd med å omdefinere rollen til det nye sykehuset i Narvik.

En eventuell krokfot fra helseministeren og Helse Nord vil fremstå som uforståelig for mange flere enn ordføreren, og vil i verste fall virke ødeleggende både for rekrutteringen av fagfolk til det nye sykehuset, og til nye innbyggere i Narvik.

Det vil også fremstå som totalt ubegripelig på bakgrunn av det regjeringspartiene Ap og SP har formulert i regjeringserklæringen fra Hurdal.