Gå til sidens hovedinnhold

Kraftig tilbakeslag av jenters rettigheter under pandemien

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Koronaviruset har satt en stopper for hverdagen til folk flest, lammet reisemulighetene våre og skapt stor usikkerhet i verdensøkonomien. Viruset har markert seg på mangeområder, og er det et område som har blitt rammet i økende grad, så er det jenters rettigheter.

Ifølge Verdens helseorganisasjon er det i dag 200 millioner jenter og kvinner som har blitt utsatt for kjønnslemlestelse. Disse jentene og kvinnene lever i dag med alvorlige helseplager som følge av at deler av deres kjønnsorgan har blitt skjært bort. Dette er en livsfarlig praksis som er svært utbredt, og er dokumentert i hele 30 land! Land som Egypt, Somalia og Indonesia. Den skadelige praksisen er utøvd hovedsakelig i land som ligger i Asia, Midtøsten og i Afrika. Selve inngrepet skjer ved at deler av det kvinnelige kjønnsorganet skjæres bort, for å så sy sammen det som er igjen og la et lite hull være igjen for urinering og menstruasjon. Det finnes ulike former for kjønnslemlestelse, der hvor blant annet klitoris fjernes helt eller delvis. Når det er sagt, så kan man legge til at klitoris faktisk består av 8000 nerver!

FNs bærekraftsmål nummer fem omhandler «likestilling mellom kjønnene», og innebærer å få slutt på kvinnelig omskjæring innen 2030. I mellomtiden med en pandemi som herjer blir det en utfordrende oppgave, for som om det ikke var ille nok fra før av, så har FN anslått at ytterligere 2 millioner jenter vil bli utsatt for kjønnslemlestelse i det kommende tiåret. I tillegg til dette, så bryter også kjønnslemlestelse med både FNs barnekonvensjon og kvinnekonvensjon. Dessuten så skjer kjønnslemlestelse av jenter som oftest før jentene fyller 15 år, og det er ingen medisinske årsaker bak ritualet.

På tross av at kjønnslemleste både er forbudt og straffbart i mange land, pågår det fortsatt. For tradisjonen med kjønnslemlestelse har dype røtter i kulturen som vanner den, selv om det ikke er lov betyr det ikke at det er hugget i stein, for dette er skapt av en farlig kultur der hvor kontroll av jenters liv og seksualitet står i sentrum. Denne farlige kulturen og strukturene rundt det må kjempes ned, og skal vi klare det, så er vi nødt å øke kunnskapen vår om det som skjer. Jo mer kunnskap vi har om problematikken, desto mer bevissthet vil skapes om temaet. For som det kollektive problemet dette er, er vi helt avhengig av at det blir løst med kollektive løsninger slik at vi kan bekjempe og forebygge den enorme lidelsen. En brutal og meningsløs lidelse om blir påført barn som skal leke og ha en barndom fri for traume. I det store og det hele, så er det de psykiske sårene og traumene som øye ikke ser som rammer jentene og kvinnene aller hardest. Ikke bare må de leve med helt grufulle helseplager og permanente nerveskader i underlivet sitt, men de må også håndtere sine psykiske plager og skam for det dem har blitt utsatt for. Veldig mange får heldigvis kirurgisk hjelp for å lette på smertene, slik at dem skal klare å ha en mest mulig normal hverdag. Dette er en inhuman praksis som ikke bare skal være ulovlig og straffbart på papiret, men det må også realiseres i det virkelige liv.

Vi i AUF i Nordland håper at både utenriksministeren og utviklingsministeren løfter dette opp og setter det enda mer på dagsorden i norsk bistands- og utviklingspolitikk, samt utenrikspolitikk i tiden fremover.

Kommentarer til denne saken