Krigshistorisk forskning ved UiT Norges arktiske universitet

Av
DEL

LeserbrevI et innlegg på Fremovers nettside 11. mai er Olav Sigurd Alstad opptatt av hvordan vår krigshistorie i dag blir forstått og presentert. Jeg skal ikke her kommentere hans framstilling av krigshistoriske hendelser, de er korrekte nok, om enn noe lokale i et større nordnorsk perspektiv. Alstad er likevel noe urettferdig mot NRK som de siste årene har hatt et omfattende programtilbud både i TV og radio om krigshistorien i nord. Vi husker maratonsendingene knyttet til markeringen av tvangsevakueringen og brenningen av Finnmark og Nord-Troms, og sist høst en omfattende dekning av frigjøringen av Finnmark i 1944. At Narvik ikke var mer i fokus enn de fleste andre byer i Norge da NRK forrige uke markerte frigjøringsdagen, hadde vel sin årsak i at det var frigjøringen i 1945 som ble markert, ikke 9. april og felttoget i 1940. Oppmerksomheten om Narvik og krigshandlingene i og rundt byen i 1940, har for øvrig vært relativt stor i etterkrigsperioden, fra å være den første byen som hadde en norsk-alliert feiring allerede i 1946 til de regelmessige markeringene hvert femte år med norsk, polsk, fransk og britisk deltakelse. Som politiker og ordfører har Alstad sikkert vært sentral i flere av disse markeringene.

Jeg må imidlertid få lov til å kommentere Alstads påstand om at landsdelens krigshistoriske betydning ikke har fått oppmerksomhet i akademiske kretser og at «selv ikke Universitetet i Tromsø synes å ha tatt tak i denne utrolig viktige del av nordnorsk og norsk historie». Her må Alstad være dårlig informert. UiT Norges arktiske universitet har helt siden 2016 stått i ledelsen for to store historieprosjekter som fokuserer på Norge, og ikke minst Nord-Norge, under okkupasjonen. Disse prosjektene involverer 30-35 historikere og forskere fra andre fagfelt, hvorav de fleste er knyttet til nordnorske universiteter og museer. Ikke minst skal her nevnes Narviksenteret som har formelt partnerskap i et av prosjektene og som etter hvert vil formidle mye av forskningsresultatene som kommer ut av disse prosjektene. Narvik er her heldig stilt som både har et nytt, flott og moderne krigsmuseum og et senter som arbeider både med forskning og formidling av krigshistorie. Ved UiT nærmer to doktoravhandlinger seg avslutning, en om felttoget i Nord-Norge og en om krigens minnehistorie. Et doktorgradsprosjekt ved UiT/Narviksenteret tar også opp nordnorske problemstillinger.

Det ene store forskningsprosjektet ved UiT har tittelen I en verden av total krig: Norge 1939-1945. Det er finansiert av Norges forskningsråd og har som oppdrag å forske på og beskrive ulike sider ved okkupasjonen, plassere okkupasjonen i Norge i et internasjonalt lys, og også ha spesiell fokus på Nord-Norge i krigsperioden. I dette prosjektet er Nord-Norges politiske og strategiske betydning i tysk militær tenkning spesielt poengtert og beskrevet, blant annet av prosjektlederen, professor Tom Kristiansen. Prosjektet behandler både nasjonale og spesifikt nordnorske tema. De første resultatene fra dette prosjektet er allerede publisert i form av artikler og flere artikler og en bok vil komme i de nærmeste årene.

Det andre forskningsprosjekter er ledet av undertegnede og har fått tittelen Den andre verdenskrigen i nord. Dette prosjektet er finansiert av UiT, forretningsmannen Trond Mohn og Forskningsrådet. Her er Nord-Norge i fokus, men geografisk omfavner prosjektet også det nordlige Sovjetunionen, Finland, Sverige og havområdene i nord. En rekke forfattere arbeider i dag med ulike tema som skal ende opp i et bokverk i tre bind. Planen er at dette bokverket skal være ferdig i 2021, selv om vi i dag må ta litt høyde for at coronakrisen kan skape forsinkelser i prosjektet.

Dette omfattende bokverket vil ta opp en rekke tema som nettopp fokuserer på det Alstad beskriver som landsdelens krigshistoriske betydning. Her kan nevnes noen tema i bokverket, flere av dem er også behandlet i det det andre krigsprosjektet: Angrepet og felttoget i Nordland og ved Narvik, tyske militær tilstedeværelsen i nord, relasjoner mellom nordmenn og okkupasjonsmakt, kvinner og okkupasjon, motstandsvirksomhet i nord, flyktningtrafikken, hverdagsliv, det samiske samfunnet under okkupasjonen, jødeforfølgelsene i Nord-Norge, krigsfanger og slavearbeidere, ernæringssituasjon og helseforhold, økonomi og arbeid, tvangsevakuering og brenning, forholdet til Sovjetunionen og nabolandene, frigjøring, etterkrigsoppgjør og minnehistorie.

Denne oppregningen er forenklet og ikke fyllestgjørende, men er ment å illustrere bredden i bokverket og i den krigshistoriske forskningen for øvrig. Forskere som arbeider i begge disse prosjektene har de siste årene bidratt i ulike sammenhenger med foredrag og aviskronikker, har organisert seminarer og vært sentrale ved arrangementer i Norge, i Russland, i Sverige og i Finland. Denne type aktiviteter blir det trolig ikke mindre av når de to prosjektene i løpet av 2-3 år kommer i havn.

Jeg håper Olav Sigurd Alstad og leserne av hans avisinnlegg her er blitt litt mer opplyst om den krigshistoriske forskningen som foregår ved Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi, UiT. Både i det nordnorske og norske akademiske historiemiljøet er det faktisk stor interesse for andre verdenskrig og en rekke nye tema, noen av dem ganske tabubelagt, har i de siste tiårene blitt løftet fram og beskrevet.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags