I strategier for samfunnsutvikling bør kultur ligge i bunn. Man snakker om de fire K-er

Koblinger, Kompetanse, Kultur og Karakter . Gjennom koblinger skapes kontakter som øker kapasiteten. Ved økt kompetanse skapes utvikling, gjennom kulturen bygges karakter

Sammenhengen mellom kompetansesentrene, våre utdanningsinstitusjoner, der man utdanner på høyt nivå er mangelvare i Nord- Norge. Et av problemene er mellomleddet mellom grunnskole og universitet. Den videregående skolen i Nordland er blitt snevrere og snevrere. Fag som utvikler kreativitet , innovasjon og nytenkning er strupet. Flere steder i fylket har fylkeskommunen klart å rasere det brede tilbudet ved sin skolestruktur som ble vedtatt i 2018, der man bestemte at kunstfag musikk skulle reduseres til å kun være i Bodø, Svolvær og på Mo. Man la ned høyst robuste linjer og knakk, etter min mening, ryggen til kulturlivet her i Narvik. Vi er nå i gang med å bygge opp igjen, men tilliten til fylkeskommunen, som den som skal ivareta hele fylket og distriktene, har fått seg en knekk.

Kultur er ryggmargen i samfunnet. Det er en del av arven fra forfedrene våre. Vi hører det i klangen i stemmene våre, melismene når vi synger, når vi joiker, når vi maler. I klangfargene kommer "opphavet" fram. Og opphavet er ikke bare de personene som levde før oss, men alt rundt oss, fra de forblåste viddene, fra de røffe fjellene, fra de rene fjordene,- og sånn kunne jeg skildre videre.

Hva bidrar jeg med, hva bidrar du med, hvordan samhandler vi? Energien vi skaper sammen påvirker kulturen.

I Tromsø er det gamle fylkesbygget omgjort til et levende kultursenter. Tvibit. Visjonært, kreativt, en møteplass for ungdom og voksne.

I Kiruna har den nye byen fått et sentralt Kulturhus, og Kiruna Kulturskole har fått fantastiske lokaler i samlokasjon med den nye videregående skolen. Kultur er plassert sentralt og danner kjernen som byens livsnerve.

I Narvik står det gamle bygget til Narvik sparebank, og andre næringslokaler tomme. Det har det gjort i flere år nå. Næringslivsaktører kjøper opp bygg og sitter på gjerdet og venter på mulighet for å rive for å bygge boliger og leiligheter som gir økt omsetning. Kunne det ha vært brukt som levende bygg med gallerier, kontorer og øvingsrom, konsertarena osv. ?

I disse dager settes et nytt kommunestyre. Vi venter spent på hvilke samarbeids- og møtepunkt som etableres. Kanskje næringsaktører kan se på kultur som en drivkraft for utvikling,- og jobbe mot å få et levende samfunn med aktivitet i tomme lokaler. Vi drømmer om ei tid da kulturen får den plassen den fortjener.