Historien om norgeshistoriens verste gravskjending

Russisk kirkegård på Høybuktmoen.

Russisk kirkegård på Høybuktmoen. Foto:

Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

Historielaget er i gang med høstens serie av mandagskåserier i Sjømannskirka. Mandag kommer historikeren Marianne Neerland Soleim og forteller om Operasjon Asfalt.

Den gang den norske forsvarsministeren Jens Christian Hauge og etterretningen vedtok å grave opp de tusenvis av døde krigsfanger fra Sovjetunionen, som lå begravet på mange kirkegårder rundt i landsdelen.

Mandag kommer historikeren Marianne Neerland Soleim og forteller om Operasjon Asfalt

Mandag kommer historikeren Marianne Neerland Soleim og forteller om Operasjon Asfalt

– Det er norgeshistoriens verste gravskjending regissert av amatører på ordre fra en kynisk minister. Dette er et mørklagt og skambelagt kapittel i Norges historie og ennå er det ikke rettet noen unnskyldning til de pårørende i Russland eller russiske, hviterussiske eller ukrainske myndigheter.

Ifølge Soleim har ikke norske myndigheter lagt særlig arbeid i å identifisere de døde og det er ofte ukjent hvordan de døde.

Operasjon asfalt

Operasjon asfalt var navnet på en aksjon som gikk ut på å flytte levninger etter sovjetiske krigsfanger til et felles gravsted på Tjøtta på Helgelandskysten. Over 13 000 sovjetiske krigsfanger døde i Norge under andre verdenskrig. Opprinnelig ble de gravlagt på mange ulike plasser, men i 1951 vedtok norske myndigheter at alle skulle flyttes til Tjøtta. Flyttingen skjedde under den kalde krigen, og hovedmotivasjonen var frykt for russisk spionasje.

Det var atskillig dramatikk knyttet til gjennomføringen, som først skjedde i Nord-Norge. I oktober 1951 ble 8000 lik lastet og losset. Likrestene var pakket i papirsekker, og mannskapene på DS «Raftsund» protesterte da de ikke orket arbeidet med å håndtere last som ga en uutholdelig stank. Etterretningstjenesten og et marinefartøy fulgte transporten, med ordre om å skyte skremmeskudd om det oppsto uro i havnene. I Mo i Rana ble protestene så kraftige at aksjonen ble avblåst av forsvarsministeren. Folk – ikke bare kommunistene – oppfattet likflyttingen som en skjendig handling. Massemobiliseringen som skjedde i Mo i Rana er i ettertid kalt kirkegårdskrigen. En admiral i sjøforsvarskommandoen betegnet operasjonen som mislykket. Aksjonen skulle året etter fortsette i Sør-Norge, men ble ikke gjennomført som planlagt.

1200 døde ble lagt i individuelle graver, de øvrige i massegraver.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken