Gå til sidens hovedinnhold

Samler Nord-Norge mellom to permer

Artikkelen er over 17 år gammel

Det er aldri for sent å lære noe nytt. Asbjørn Jaklin fra Tromsø fikk flere aha-opplevelser da han samlet historien om Nord-Norge mellom to permer.

– Jeg oppdaget blant annet at jeg satt med et noe forenklet bilde av hvordan Nord-Norge var ved århundreskiftet. Jeg hadde for meg at fiskerinæringen var dominerende, og ble veldig overrasket da jeg oppdaget at gruvene i Sulitjelma var Norges nest største bedrift etter Borregård - forteller Asbjørn Jaklin.

POPULÆRHISTORIE

Jaklin, til daglig redaktør i avisa Nordlys i Tromsø, har skrevet «Historien om Nord-Norge» på oppdrag fra Gyldendal forlag. Innholdet spenner over 120 år; fra 1884 da komponisten Ole Olsen fra Hammerfest brukte begrepet Nord-Norge for første gang, og fram til Distriktskommisjonens nylig framlagte dokument.

– Jeg har kun benyttet meg av historiske kilder, og det jeg forteller er fakta. Men jeg har brukt journalistiske metoder for å formidle det. Jeg har prøvd å være så konkret som mulig, og en av metodene er å fortelle historien gjennom konkrete personer som har levd. For eksempel bruker jeg kvinnepionéren Gisken Jakobsen fra Narvik for å fortelle om samferdselsutvikling i landsdelen, forteller Asbjørn Jaklin.

NARVIK SENTRALT

Narviks historie står sentralt gjennom flere kapitler i boka. Flypioneren Gisken Jakobsen er allerede nevnt. I tillegg er 2. Verdenskrig, pluss byggingen og den strategiske betydningen av Ofotbanen naturligvis med. Det samme er «kampen» mellom Tromsø og Narvik om hegemoniet som Byen i Nord-Norge fra 1950-tallet og framover.

Men Jaklin har også med den såkalte vergerådsaken som satte sinnene blant narvikinger skikkelig i kok i 1908. Saken er tidligere omtalt i bind 1 av Narviks historie, så jeg skal ikke gjenta den her.

– Å oppdage skjebnen til de serbiske krigsfangene i Beisfjord og i resten Nordland var en annen aha-opplevelse for meg. Fra 1942 til 1943 var det en dødsprosent blant dem på rundt 68. Det er verre enn det meste av konsentrasjonsleirer rundt om i verden, og dette er et helt underkjent kapittel i den nasjonale norske krigshistorien.

PATRIOTISK

– Men hva er det med boka di som skiller den fra andre historiske bøker om Nord-Norge?

– For det første er dette en samlet framstilling av landsdelens historie gjennom 120 år. Det er ei patriotisk bok, hvor det nordnorske og ikke det nasjonale ståstedet er vektlagt. Det er også ei bok som viser at Nord-Norge var en flerkulturell landsdel lenge før man begynte å bruke begrepet sørpå først på 1970-tallet. På slutten av boka prøver jeg også å drøfte om det finnes noen nordnorske særtrekk i dag når sju av 10 jobber innenfor tjenesteyting. Det er vanskelig å konkretisere den «mentale nordlendingen», men det at vi alltid har vært flerkulturelle er i hvertfall et særtrekk - mener Asbjørn Jaklin.