Innbyggerne i Russland er fratatt tilgang til en fri og uavhengig presse. De forsynes med en pasteurisert pasta av propaganda fra Kreml. Selv om den enkelte russers privatøkonomi vil få smertefullt erfare de økonomiske sanksjonene, er det ytterst få russere som kjenner den folkelige harmen i alle verdenshjørner. Derfor må vi ta i bruk alle tiltak som kan formidle dette sinnet inn til dette besynderlige riket!

Heldigvis supplerer de fleste av verdens kultur- og idrettsorganisasjoner sine myndigheter ved å kutte sine forbindelser til Russland. Båndene er kuttet brått og brutalt, uten tidtrøyte, - fordi det er nødvendig. Russiske skiutøvere blir nesten jaget fra Norge, fotballandslag nekter å spille, og i dag fikk den russiske dirigent Valery Gergiev sparken fra München-filharmonien. Oligarkene får sine kontoer sperret, og russiske passasjerfly står på bakken.

Hva gjør da Nord-Norge med sine russiske vennskapsbyer? I følge Wikipedia har de syv nordnorske byene Alta, Bodø, Harstad, Narvik, Mo i Rana, Tromsø og Vardø etablert slike vennskapsavtaler.

Etter min mening må byene følge kultur- og idrettsorganisasjonenes eksempel, og kutte båndene umiddelbart, - ikke for å være uvennlig, men nettopp for å vise hva vennskap er.

I Ukraina drepes uskyldige av en okkupasjonsmakt vi ikke har sett siden Hitler. Hver time drepes flere. Vennskapsavtalene bør kuttes like formelt som da de ble opprettet, skriftelig og tydelig, og avtalene må kuttes i dag og uten kommunale utredninger. Bildene fra Ukraina taler sitt klare språk.