Gå til sidens hovedinnhold

La oss hente oss inn, ute

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


Etter å ha studert friluftsliv på høyskolen på Levanger, flyttet jeg hjem igjen til Narvik i 2006 sammen med min bedre halvdel. Vi flyttet hit og valgte å bo her blant annet for å kunne bruke de fantastiske Narvik-fjellene, de store fjellområdene med jakt, fiske og friluftsliv.

Jeg setter uendelig stor pris på å kunne dra til fjells i Narvik-fjellene sammen med venner og familie. Det å kunne gi mine barn samme mulighet til å oppleve naturen med alt den har å by på. Det er også viktig for meg å kunne dra til fjells for å kunne oppleve å være helt alene i et naturlig miljø uten påvirkning av menneskeskapt støy.

Vi har alle behov for stillhet. Vi er omgitt av menneskeskapt støy. Både i form av lyder og visuell støy, både på jobb, hjemme og i fritiden. Det blir bare viktigere og viktigere å ha muligheten til å kunne benytte seg av naturen for å koble av og oppleve naturlig stillhet.

Jeg henter meg inn, ute.

Som ungdom leste jeg for første gang Helge Ingstads "Pelsjegerliv", ei bok som har vært en stor inspirasjon for meg. Jeg tenker ofte på et sitat fra denne boka:

”Her er min kano, mine garn, mitt gevær og mine hunder. Skogene, elvene og vannene står til min rådighet. Jeg sitter i skjorteermene foran mitt telt og føler meg som millionær”

Det er mitt ønske å kunne kjenne på litt av det Helge Ingstad gjorde i Canadas villmark, her hjemme i våre flotte Narvik-fjell.

Vi har de siste årene sett en enorm utvikling i interessen for å være i naturen. Toppturer både på ski og i form av "10 på topp", sykling og så videre. Vi ser daglig mengder av flotte naturbilder på Instagram og Facebook. La oss bruke det vi har, for å fremme bolyst i Narvik.

La oss hente oss inn, ute.

Kommentarer til denne saken