Plast i havet er et problem med flere løsninger. Vi kan begynne med oss selv i vår egen fjære

DUGNAD: Det er ingen grunn til å vente med ryddedugnad i fjæra til strandryddedagen 6. mai. Ryddedugnad ser vi gjerne arrangert både før og etter dette. Problemet er stort nok til at det kan holdes flere dugnader. På Sotra ble det plukket flere containere med avfall fra fjæra da 60 frivillige gikk sammen om å rydde. Hordaland fylkeskommune stilte med penger. Det kan vi få til i Nordland også. Bildet er fra strandryddedagen i Bjerkvik i 2014. Foto: Ragnar bøifot

DUGNAD: Det er ingen grunn til å vente med ryddedugnad i fjæra til strandryddedagen 6. mai. Ryddedugnad ser vi gjerne arrangert både før og etter dette. Problemet er stort nok til at det kan holdes flere dugnader. På Sotra ble det plukket flere containere med avfall fra fjæra da 60 frivillige gikk sammen om å rydde. Hordaland fylkeskommune stilte med penger. Det kan vi få til i Nordland også. Bildet er fra strandryddedagen i Bjerkvik i 2014. Foto: Ragnar bøifot

DEL

Supertilbud: 5 kr for alt innhold på nett i 5 uker

LederI 1970 seilte Thor Heyerdahl med Ra II fra Marokko til Vestindia. Allerede den gangen ble han visstnok sjokkert over alt søppelet han så i havet, og rapporterte det han hadde sett til FN. Plast er blitt produsert i Norge siden 1950-tallet, og det å hive plast og avfall på havet er noe vi gjør uten å tenke oss om. Det er jo bare rester av en plastbøtte, noe isopor eller et ødelagt ausekar. «Det kommer ikke til å merkes en gang.»

For halvannen uke siden hentet man opp en syk hval på Sotra utenfor Bergen. Hvalen måtte avlives. Forskere ved Universitetet i Bergen fant 30 plastposer i magesekken på hvalen. Forsker Christoph Noever ved institutt for biologi ved Universitetet i Bergen sa til VG da avisen omtalte saken: «Plastavfall er i dag et av de største miljøproblemene i havet. Å finne så mye plast i en sjelden hval er sjokkerende, og et trist eksempel på hvilken påvirkning vi mennesker har på havet.»

Rundt åtte millioner tonn avfall dumpes i verdenshavene hvert år. Mellom 60 og 80 prosent av dette er plast. Anslagsvis 34.000 tonn søppel havner i i norsk økonomisk sone hvert år. Problemet er ikke nytt, og det er ikke første gang det tas til orde for å ta tak i problemet. Men hvalen på Sotra ble en vekker for mange, og i flere nyhetsinnslag og debattinnlegg er problemstillingen reist på nytt. Senest i Fremover, i et innlegg fra Terje N. Dahl, som mener en del av løsningen kan være å innføre høere pant for plastposer, eller gå over til mer naturvennlige poser og sluttemballasje. For det er et faktum at dersom utviklingen får fortsette, vil havet om bare 30 år bestå av mer plast enn fisk.

Mens vi venter på at nederlenderen Boyan Slat skal lykkes med løsningen har funnet opp, en maskin som skal tømme havet for plast, kan vi alle selv gjøre noe for å bedre plastproblemet i havet. Det åpenbare er å la være å dumpe søppel og plast i havet, og heller samle det og levere det på miljøstasjonene. Det neste er å bidra under den store strandryddedagen, som Hold Norge Rent arrangerte for første gang i 2011. Årets ryddedugnad går av stabelen 6. mai.

Men slike dugnader ser vi gjerne flere av, både før og etter denne datoen. I desember gikk Miljøpartiet De Grønne, Venstre, Sosialistisk Venstreparti, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Rødt, Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti sammen om en felles uttalelse i Fylkestinget i Nordland. Fylkestinget oppfordrer Sjøfartsdirektoratet og Miljødirektoratet til «snarest å avklare seg imellom hvem som tar den ledende rolle i å løse denne problemstillingen.»

Det er prisverdig at Fylkestinget i Nordland enstemmig ber om at problemstillingen tas tak i. Samtidig hadde det vært å håpe at problemet ble tatt tak i på samme måte som i Hordaland. Her stilte 60 frivillige på dugnad for å rydde i fjæra i helgen, og utvalget for miljø og samferdsel i fylkeskommunen ble med på dugnaden gjennom å løyve 750.000 kroner til å samle inn avfall som skader naturen.

En slik dugnad ser vi gjerne i vårt fylke også.

Artikkeltags