Haikjeften er den største gaven byen har fått på lenge

FOR EN GAVE: Haikjeften ble den største gaven Narvik har fått på lenge. Her har publikum "pakket ut" Sondre Justad, som blåste løvet av trærne med sin opptreden fredag kveld.

FOR EN GAVE: Haikjeften ble den største gaven Narvik har fått på lenge. Her har publikum "pakket ut" Sondre Justad, som blåste løvet av trærne med sin opptreden fredag kveld. Foto:

Dette fortjente Narvik.

DEL

LederSuksessen ligger i detaljene. Sommerfestivalen Haikjeften hadde mange detaljer. Mye som skulle klaffe. Og alt klaffet. Absolutt alt. Haikjeften ble en suksess vi bare kunne drømme om. Over 3.000 mennesker på festivalens første dag, med en heltent Sondre Justad som et høydepunkt. Som blåste løvet av trærne i Bromsgårdparken, og rørte publikum med sin personlige hilsen til sin venn fra Narvik. Over 4.000 mennesker gjestet festivalens andre dag og fikk med seg verdenspremieren på VM-sangen sunget direkte med kor, joik og låtskriveren selv, Stephan Garcia Slaaen. Ikke et mobilkamera var slukket, ikke en nerve urørt – «Hjæm te nord» gikk rett hjæm. Hos alle.

Skjønt, det er urettferdig kanskje å trekke fram noen få høydepunkter. Alt var helt der oppe. Alt var imponerende. Ingenting var overlatt til tilfeldighetene. Stein Hjertholm, Vinterfestuka og de mange frivillige hadde kontroll til fingerspissene. Alt var planlagt, alt var timet – og man skulle nesten tro at noen i festivalgjengen hadde kontakt med høyere makter. Været viste seg nemlig fra sin beste side. Det kunne ikke blitt bedre. En ordentlig sommerfestival må selvsagt ha sol og varme, og det manglet det heller ikke på de to dagene Bromsgårdparken var fylt med festivaltoner og et feststemt publikum. Og kontrasten mellom regnet både før og etter festivalen rammet det hele inn og gjorde opplevelsen bare enda større. Tenk at vi skulle være så heldige?

Haitanna må nevnes. En familiefestival midt i sommerfestivalen. Med lokale talenter på scenen, med hundrevis av barn på sletta foran. En innertier for familiene, og en måte å inkludere mange flere på enn det man kanskje kan kalle det forventede festivalpublikummet. En måte å få de kommende generasjoner til å snakke om og glede seg til de blir store nok til å gå på oppleve hele kjeften, ikke bare den ene tanna.

Imponerende var også både festivalarenaen og det festivaltekniske. For å begynne med Bromsgårdparken: Takk til LKAB for den store gaven parken ble til festivalen og byen. Det har aldri skjedd, foruten ved LKABs eget 100-årsjubileum i 1990, at parken er åpnet for byen på denne måten. Men det er vanskelig å komme på et annet sted i byen som kunne egnet seg like godt til en sommerfestival som Bromsgårdparken. Det naturlige amfiet. Gresset, grusen, røttene – de bratte bakkene og de naturlige «hyllene» å stå på oppover bakken. Selv de høyeste blant de høye, de som står i sokkelesten i håp om ikke å skygge for noen, sto ikke i veien for de bak. Og ville du sitte, kunne du sitte. Ville du gå, kunne du gå. Ville du hoppe og danse, kunne du hoppe og danse. Kombinert med et godt utvalg av drikke og ikke minst mat – med Agendas spesialrett «Haikjeften» som et høydepunkt – kunne ikke festivalopplevelsen bli bedre.

Og scenen. Og lysene. Og lyden. Og artistene. Et øyeblikk måtte man klype seg i armen: Er det virkelig Herjangsfjellet vi ser bak scenen, og ikke St. Hanshaugen eller Kalvøya eller andre geografiske landemerker de litt større festivalene gjennom tidene har hatt som kulisse? Nei, dette skjedde i Narvik. Og det er naboen fra Storåsen eller kameraten fra Terrassen eller kollegaen fra Bjerkvik som sto ved siden av deg og danse, sang og hylte i kor med Sondre Justad og Gitarkameratene og gutta i Groms plass. For en fest. For en begivenhet.

Og narvikingene vet hva som må til for å sette den berømte prikken over i-en. Ikke ett ublidt ansikt å se, ikke et misfornøyd menneske. Og felles for alle var den høylytte summingen: «Så vanvittig bra! Tenkt at vi har dette i Narvik. For en fantastisk helg!".

Og da du ikke trodde det kunne bli bedre, fikk du se det. Grønt på gult på mobilskjermen din lyste det mot deg: Nå kan du kjøpe billetter til Haikjeften. Ikke denne, den som snart er over. Den neste. Den som skal komme i 2020. Haikjeften er en gave som fortsatte å gi, hele helgen. Og neste år får vi pakke opp en ny. En ny festival, nye artister – men den samme stemningen og den samme jubelen. Her i verdens beste Narvik.

Takk, Haikjeften! Og takk publikum, for en uforglemmelig helg!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags