Det var både gledelig og litt uventet at fylkesrådsleder Tomas Norvoll gjorde helomvending og på overtid inviterte Troms til samtaler om en felles region. Riktignok uten Finnmark. Men skulle Nordland og Troms lykkes med dette prosjektet vil det trolig bare være et tidsspørsmål før Finnmark forstår at fylkesstrukturen så til de grader har gått ut på dato. Og at hva dette dreier seg om er å flytte makt, arbeidsplasser og funksjoner dit hvor den reelle verdiskapningen skjer. Langs hele den norske vestkysten.

Det var dessverre mye mindre både gledelig og uventet at noe av det første som begynte å piple ut i media var spekulasjoner om lokalisering av en hovedstad i nord. En slik debatt vil kun ødelegge det som er viktig – at vi skal snakke med en nordnorsk stemme i de store debattene. Finne prioriteringene som løfter verdiskapning. Fjerne den kunstige grensen som går tvers gjennom Harstad og Narvik-regionen – som i 2018 gjennom Hålogalandsbrua knyttes så tett at det kan defineres som en felles bo- og arbeidsregion.

Samme dag som Norvoll gjorde sitt første kloke trekk i debatten og åpnet opp for en sammenslåing hevdet han også hardnakket at lokalisering slett ikke hadde vært på dagsorden. Og at i den grad det var diskutert, var hovedbudskapet at funksjoner og arbeidsplasser skulle fordeles til mange. Et nytt klokt trekk. Men det er ikke uten grunn at professor Kjell Arne Røvik i Tromsø uttrykker en viss skepsis. Duellen mellom Tromsø og Bodø om status, arbeidsplasser og makt har vært både pinlig og ødeleggende.

Denne by-konflikten har uansett så dype røtter at det vil være helt avgjørende for å lykkes at begge storebrødrene viser raushet og forstår at de administrative hovedfunksjonene mye heller bør plasseres utenfor byer som allerede vokser i kraft av seg selv. Altså Bodø og Troms. 75 prosent av innbyggerne bor i andre kommuner i nord. Og landsdelen skriker etter flere lokomotiv. En storflyplass som flytter Helgeland ut i sollyset. Urbane lunger til turismen og fiskeriene i Lofoten og Vesterålen – som lokker ungdommen «heim». En Harstad/Narvik-region som utvikler teknologi- og energi-arbeidsplasser i verdensklasse.

Norge er et land med en sterk sentralstyring. En styring som foregår lengre og lengre unna der verdiene faktisk skapes. Og det er dette en regionreform faktisk dreier seg om – ikke en styrking av to byer som allerede er i ferd med å seile fra alle de andre. For veksten her til tross, blir Nord-Norge en stadig mer marginalisert gruppe nordmenn. Skal dette snus trenger vi avgjørelser som tar våre utfordringer på alvor.

En regionreform er et perfekt middel på veien dit. Så krysser vi fingrene for at både tromsø- og bodøværinger er store nok til å forstå det samme ...