Sats på elevene – legg ned skolene

VIL HA STORSKOLE: FAU-leder ved Framnes skole Bengt Berntsen ønsker seg en storskole. Men er irritert på Narvik kommune – som ikke har kommet opp med en plan om hvordan arbeidene med å bygge ny skole skal gjøres.

VIL HA STORSKOLE: FAU-leder ved Framnes skole Bengt Berntsen ønsker seg en storskole. Men er irritert på Narvik kommune – som ikke har kommet opp med en plan om hvordan arbeidene med å bygge ny skole skal gjøres.

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Jo mindre penger vi bruker på skolebygg og administrasjon – jo mer penger kan vi bruke på det som virkelig betyr noe i skolen vår.

DEL

MeningerI hovedtrekk peker politikerne på to retninger for skolestrukturen i Narvik. Bevaring av mindre enheter i barneskolen. Oppbygging av en det som på sikt kan bli en stor ungdomsskole for elever fra Bjerkvik i nord til Håkvik i sør. Samtidig ser vi også til Ballangen at noe av det samme er i emning der; skolen i Kjeldebotn er truet av nedleggelse. For å samle alt i Ballangen sentrum. Begge deler er smertefullt. Men begge deler er på sikt den eneste farbare veien hvis kommunens mål er å skape best mulig elever – hjulpet av best mulige lærere. Innenfor det økonomiske handlingsrommet kommunen faktisk har. Våre minste skal slippe å busses rundt i kommunene og skal så langt som mulig kunne gå til skolen i sitt nærmiljø. Men når tenårene kommer vil i utgangspunktet ikke noen minutter i buss være noe problem – hvis gulrota er en velfungerende skole.

En ting er sikkert i norsk lokalpolitikk. Rører du ved skolestruktur, får du bråk. I Narvik tordnet den erfarne læreren Mikal Rølvåg mot den store skolen på et folkemøte. Og fikk massivt med «likes» på sosiale medier. Og i Kjeldebotn er det nærmest folkeopprør mot det som omtales som en rasering av bygda. Svært kort oppsummert er budskapet deres: Ikke bruk barna våre som salderingspost.

Budskapet omfavnes i sosiale medier. Og brukes dermed som brekkstenger i en utvikling som egentlig ønsker det helt motsatte. Nemlig å satse på selve skolen. Ikke på å holde i liv en struktur som har vært med på å sørge for at både Ballangen (nå) og Narvik (før) har blødd hele veien inn på ROBEK-lista. Og at resultatet av dette har vært virkelig uverdige forhold – både i forhold til lærerkompetanse og til å servere elevene de skolebyggene de fortjener. I årevis har det nærmest vært umulig for lærerne i Narvik-skolen å få støtte til sårt tiltrengt tilleggsutdanning. Og den fysiske tilstanden til en skole som Frydenlund er en direkte hån mot elevene i barneskolen.

For når vi snakker om å spare penger er det endelig at erkjennelsen av at en solid kommune skal driftes med penger man faktisk har som har truffet rådmennene. For hvis noen skulle være i tvil; det er mye dyrere å drifte fire ungdomsskoletrinn enn ett. Det krever mer administrasjon og det krever mer penger på den tekniske driften. For ikke å snakke om muligheten for å bygge skoler som er moderne og energieffektivt utformet – utstyrt med teknologien fremtidens skoler krever. Det er også opplagt at gjennom større drift, vil det være mulig å etablere sterkere fagmiljøer på skolene. Og er en realfagslærer borte på kurs eller ved sykdom – vil den som stepper inn i de fleste tilfellene være en annen realfagslærer. Ikke en tilfeldig norsklærer eller en ufaglært vikar. Og sliter en norsklærer med et undervisningsopplegg finnes et stort knippe andre norsklærere å spille ball med. Slikt gjør arbeidsplassen attraktiv for lærere som ønsker å bli sterkere faglig.

For det er to faktorer som bør telle over alt når vi snakker om skole. Og de to faktorene henger sammen som pølse og brød; Elever og lærere. Det viktigste med skolen er at vi skaper læringsmiljø som gjør barna våre til gode mennesker utstyrt med kunnskapen som skal til for å utvikle samfunnet vårt. Og akkurat her er det politikerne må ta noen valg. Som i mange tilfeller vil være upopulære. Fordi de rører både med den lokale identiteten til plasser som Bjerkvik og Kjeldebotn. Og fordi du utfordrer Utdanningsforbundet – altså lærerne selv.

Et argument som går igjen er farene ved store skoler og ikke minst større klasser. For det er jo opplagt at mindre klasser lærer mer enn større klasser – hører vi fra både lærere og sosiale mediers ekkokammer. Også slenges det på bordet en avisartikkel eller en enkeltstående rapport som «bevis» på dette.

En som bør vite er professor ved Institutt for samfunnsøkonomi ved NTNU i Trondheim, Hans Bonesrønning. Han har både forsket selv og lest det som finnes av relevante rapporter. I et intervju med Utdanningsnytt sa han i fjor at et overveldende antall studier viser at økt lærertetthet har veldig liten effekt på elevenes skoleresultater.

– Bevisbyrden ligger hos dem som etterspør økt lærertetthet. De må kunne vise at det gir positive effekter på elevresultatene, for det er overhodet ikke opplagt, sier Bonesrønning til utdanningsforbundets eget blad. Han peker på at lærernes arbeidsforhold er en viktig årsak til motstanden. – Det er mer arbeidskrevende med store enn små grupper. De fleste lærere er for mindre elevgrupper, og det kan man forstå, men utfordringen er å få en positiv effekt ut av det for elevene, sier Bonesrønning.

Altså; det er mye viktigere hva slags lærere man har – enn hvor mange elever de har. Utfordringen er den økte arbeidsmengden. Norske lærere har de siste årene fått helt fortjente oppgraderinger av vilkårene sine. Lønna fremstår mer og mer konkurransedyktig – og avspasseringsordningene er bygd opp slik at arbeidsforholdene skal være mer arbeidskrevende. Da får utfordringen hos de ulike skoleenhetene å implementere både teknologi og arbeidsformer som gir både gode arbeidsforhold og effektiv læring. Slik hverdagens også er på de fleste norske arbeidsplasser.

Det er også interessant at FAU ved Framnes støtter storskolen på Parken. Her har elever helt innefra Beisfjord pendlet inn i årevis, uten at de krever kortere vei til skolen i en ny struktur. Årsaken er åpenbar: Reiseveien er uproblematisk hvis det som venter i andre enden er en bedre skole.

Det er ingen takknemlig oppgave politikerne nå skal gyve løs på. Når Ballangens innbyggere ikke ser alvoret i den økonomiske grusomme situasjonen, og søker sammenslåing, er dette en særdeles godt varslet konsekvens. Og lærerne er en sterk gruppe – og en sterk del av velger-grunnfjellet som holder Rune Edvardsen og hans rødgrønne kamerater til makten i Narvik.

PS! Jeg har tidligere skrevet at Bjerkvik bør holdes utenfor en skolesammenslåing enn så lenge – fordi kommunikasjon Bjerkvik-Narvik og en høy bompengeandel kan skape utfordringer i «mental» avstand. Hvor elevene skal gå bør uansett være valgfritt – og min teori er at mange vil foretrekke en ny, stor skole 13 kilometer unna, kontra en eldre liten skole. Derfor er det viktig at en ny ungdomsskole dimensjoneres så stor at det vil være mulig å huse mange nok elever.

Artikkeltags