Gå til sidens hovedinnhold

Legevaktene har stått i front gjennom pandemien, men hva nå?

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Denne kronikken ble først publisert i Dagens Medisin

De siste ukene har det vært diskusjoner i norske medier rundt antall barn som vil trenge hjelp i spesialisthelsetjenesten grunnet covid-19 i vinter. Helsedirektør Bjørn Guldvog uttalte til NRK at flere tusen barn kunne trenge innleggelse. Siden ble tallet moderert til under 500.

Gjennom pandemien har norske legevakter båret store deler av byrden. I starten var telefonkontakten til legevaktene mangedoblet. De første testene ble utført av legevaktsykepleiere- og leger. Siden har legevakter landet over enten selv bidratt med test- og smittesporingspersonell, eller deltatt aktivt i oppbyggingen av slik kapasitet. Mange luftveisklinikker har også blitt driftet av norske legevakter, og legevaktpersonell har bemannet disse.

Fastlegekorpset og legevaktene er begge en del av den norske førstelinjetjenesten. Ved sykdom kontakter pasientene disse for å få helsehjelp. En stor andel av de som legges inn, har først vært til vurdering hos en allmennpraktiserende lege. En suksessfaktor i vårt helsevesen er nettopp dette at de aller fleste pasientene kan motta helsehjelp i førstelinja. Dette reduserer risikoen for overbelastning av spesialisthelsetjenesten. Samtidig er det viktig å huske at førstelinja tross alt kun legger inn en liten brøkdel av barna de er i kontakt med. Om en regner med at rundt 500 barn trenger sykehusinnleggelse grunnet covid-19 i vinter, betyr det samtidig at et mangedoblet antall barn har behov for helsehjelp hos fastlege eller legevakt.

Fastlegekrisen har blitt kraftig forverret det siste året. Nå står om lag 125000 norske pasienter uten fastlege. En stor andel leger vurderer å slutte, andre er i ferd med å gå av med pensjon. Det er viktig å ta med seg at dette også rammer legevaktene – både direkte ved at mange legevakter i hovedsak bemannes av fastleger – men også indirekte: Pasienter som ikke oppnår time hos fastlegen sin, vil ofte velge å kontakte legevakta. Når legen ikke kjenner pasienten fra før, er det økt sannsynlighet for at konsultasjonen ender med en innleggelse. En legevakt er heller ikke rustet til å foreta nødvendig utredninger som mange pasienter vil ha behov for. Dette igjen øker sannsynligheten for henvisninger til spesialisthelsetjenesten.

Ledere på norske legevakter rapporterer nå om økt sykefravær hos fastleger som går i vakt. Mange av legene møter slitne på jobb, og ofte deler de bekymringer med sykepleierne om hvordan de skal klare alle arbeidsoppgavene de har. Mange legevakter har særlig utfordringer med å dekke nattevaktene, da fastleger opplever at disse går ut over arbeidet de skal gjøre påfølgende dag.

Sykepleiere på legevaktene står i front og bidrar blant annet til at mange bekymrede foreldre får råd og veiledning når barna har feber og luftveissymptomer. Erfarne sykepleiere har kompetansen til å vurdere når det er rett å tilby barnet febernedsettende, væske og høyt hodeleie og når det er nødvendig med et legetilsyn. Det sparer det syke barnet fra en utmattende tur til legevakta, og det sikrer at legevaktlegen har tid til å behandle de som har et reelt behov for det. Men disse sykepleierne har gjennom pandemien hatt stor belastning, og også her er mange slitne.

Gjennom pandemien har telefonpågangen til legevaktene vært betydelig, og i perioder mangedoblet. Legevaktene opplever flere forespørsler fra publikum ved endringer av regler, ved økt smitte i nærområdet og ved innføring av vaksiner. Det er viktig å huske at disse henvendelsene kommer i tillegg til ordinære legevakthenvendelser. Lang telefonkø medfører økt stress for legevaktsykepleierne, da en opplever at en kanskje ikke kan bruke den tiden og yte den omsorgen man skulle ønske til hver enkelt pasient.

I flere kommuner har legevaktsykepleiere blitt rekruttert som vaksinatører, smittesporere og testsykepleiere. På legevakta har det vært økt behov av sykepleierressurs i forbindelse med luftveispasientene som trenger undersøkelse på egne smitterom. Legevaktoverleger har bistått kommuneoverlegene med smittevernfaglig beredskap og rådgivning, og i små kommuner er det gjerne en og samme lege som både skal være fastlege, legevaktlege og kommuneoverlege. I tillegg har mange legevakter opplevd økt pågang gjennom sommerhalvåret siden majoriteten av nordmenn har feriert i hjemlandet. Mange av oss har jobbet mye mer enn 100 % siden pandemiens start.

Vi har erfart at de fleste barn som får covid-19, kan ivaretas hjemme. Mange har milde symptomer og vil neppe ha behov for å være i kontakt med fastlege eller legevakt i det hele tatt. For andre vil dialogen med fastlegekontoret og legevakt være avgjørende for at barnet skal få den nødvendige vurderingen og helsehjelpen gjennom sykdommen. Det er grunn til å tro at behovet for bistand fra førstelinjetjenesten vil være betydelig forhøyet gjennom vinteren, både grunnet covid-19 og annen luftveissykdom.

Et stabilt fastlegekorps og erfarne legevaktsykepleiere vil være avgjørende i vinter. Dessverre er vi ikke så godt rustet som vi skulle ønske. Det er grunn til å være bekymret for hvordan førstelinjetjenesten skal kunne gi god og forsvarlig helsehjelp gjennom resten av pandemien. Vi etterlyser tiltak for å sikre at vi fortsatt kan tilby befolkningen en førstelinjetjeneste bestående av erfarne leger og sykepleiere som kjenner sine pasienter og sitt lokalmiljø godt, har nødvendig tid og har ressursene som trengs for å kunne yte den beste helsehjelpen.

Kommentarer til denne saken