En venneløs by

VENNELØS: Viktor Petrenko peker på Bolags-mentalitet når han omtaler Narviks manglede venner .

VENNELØS: Viktor Petrenko peker på Bolags-mentalitet når han omtaler Narviks manglede venner .

Av

Bonjævler, ikkje-væringer og jævla søringer», var en gang for dumme og sjalu til å forstå Narviks naturlige Bolags-gitte storhet.

DEL

Supertilbud: 5 kr for alt innhold på nett i 5 uker

LeserbrevSom ofte før, har et par ord trigget meg. I påskeutgaven av Fremover var det Per Bjerkes uttalelse: «Narvik er av en eller annen grunn venneløs. Da tenker jeg sentralt.» Min første tanke var: «Av en eller annen grunn? Og bare sentralt?» Det andre ordet var redaktør Andersens beskrivelse av en Narvik-delegasjons retur fra Makta: «De kom slukøret tilbake.» Ah. Slukøret, som du blir når du vet du har argumenter og moral på din side, men blir møtt av et ugjennomtrengelig pre-programert, byråkratisk robot-språk. Det er ikke første gang. På 80-tallet, var det vel, ble en annen delegasjon sitert på Fremovers framside: «Vi forstår ingen ting.» Så sant.

Vennskap krever to parter. Ikke nødvendigvis i fullendt harmoni (når to er enige, er en overflødig). Av og til tvert imot. Selv om kjemien ikke umiddelbart er til stede, går det bra om viljen er der.

Dette er ikke tiden for selvpisking, men regjeringens arrogante ignorering av Narvik krever likevel ubehagelig selvevaluering, parallellt med intens bruk av riksmedia, og nye toner fra rådhuset. Jeg kan ikke huske å ha sett overskrifter i Dagbladet eller VG, av typen: «Regjeringen vender Narvik ryggen.» «Sentral Narvik-forrakt». «Fatal utelatelse». «Narvik-folk må holde seg innendørs». «Gambling med Narvik-folks helse». Kanskje det muntre orkesteret «Rune Rådløs og Rådhuset» skulle utvide repertoaret fra rallarviser til sint Metall?

I mine over førti år her i byen, har jeg sett en positiv utvikling vokse fram i en ny generasjon, når det gjelder selvbildet. Da jeg kom til byen, trengte jeg ikke dra lengre fra torvet enn til Ankenes, for å høre galle-marinerte karakteriseringer av Narvik-folk. «Narvik kommune er et rottereir», hevdet en rådmann sørpå. Slike inngrodde holdninger endrer man ikke med rasjonelle argumenter alene. Enda mindre med fortvilte utbrudd. Jeg har tidligere kalt Narvik en by i bleier. En by som fikk lagt alt i hendene, mens andre Nord-Norske byer måtte utvikle muskler. Babyen hadde en overdimensjonert navle, og fikk altfor lenge lov til å utvikle narsissisme.

Å være «sin egen lykkes smed», er fjernt fra «å være seg selv nok».

Kanskje dette er tiden for en serie i Fremover om «Narvik-mentaliteten», før og nå. Kanskje dette er tiden for endelig å definere byens sjel. Rallarbyen? Det holder med en uke, hvor middelklassen kan leke kroppsarbeidere («Hög profitt på Svarta Björn i höga Nord, tam-ta-tam», sang en trubadur på 70-tallet). Kols-byen? Det har scwung, men er muligens næringspolitisk usikkert. Likevel, byens potensiale er stort. Det samholdet byens borgere har vist i spørsmål om f.eks. sykehuset og rasering av kreativitet på Solhaugen vgs, viser at det finnes både kampvilje og krefter.

Hvorfor må gate 1 og 2 være preget av Øst-Europeiske nyanser av grått og brunt? Kan det herske tvil om at flere kjøpesentra er synonymt med økonomisk og kulturell utvikling (det var ironi)? Hvordan skal man forene storslått natur med et rikt musikkliv? Og andre levende virksomheter? Hvordan danne en kulturell grunnmur, som ikke først og fremst er rettet mot turister og næringsliv, men som skaper den mentale sunnhet som enigheten om at «dette er hvem vi er», gir. Debatter og innlegg og krangling og fleip rundt disse spørsmålene, skaper dynamikk som vil merkes utad, og skape stolthet og entusiasme innad. Og merk deg - denne stoltheten vil være basert på noe annet enn en narsissistisk, selvforherligende forakt for «bonjævler og ikkje-væringer» (det slår meg: det var noe «Bergensk» over byens selvbilde den gang i det fjerne 70/80-tall, men uten vestlendingenes raushet og trygge historiebevissthet).

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags