Flytt ikke hjelpemiddelordning fra stat til kommunene!

Illustrasjonsfoto.

Illustrasjonsfoto. Foto:

Av
DEL

Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

Regjeringen vil gi kommune hovedansvar for hjelpemidler, et forslag som mange personer i Norge er sterkt imot! Det er foreslått å overføre hjelpemiddelordningen fra Hjelpemiddelsentralen Nav, og til den enkelte kommune.

Hjelpemidler kan være en eller to krykker, en rullator, en toalettstol, for andre både manuelle og elektriske rullestoler for å komme seg frem, spesialbygd senger, heis for å komme seg fra en etasje til en annen i hjemmet, eller opp av ei seng, høreapparater, blindestokk for blinde og svaksynte, og mange andre nødvendig hjelpemidler.

For de fleste av i Norge, er det bare noe vi hører om og trenger ikke så mye av, heldigvis.

For de som trenger de, er de avhengig av de for å kunne leve et fullverdig liv, det å kunne stå opp, komme seg fra A til Å, ned og opp ei trapp, spise og komme seg på toalett, handle sin mat og delta på fritidsaktiviteter, og jobbe osv…

En gruppe er de som trenger hjelpemidler omtrent fra den dagen de ble født, det var overhode ikke planlagt å få et barn som hadde funksjonsnedsettelse, og behov for ekstra hjelpemidler. Det kan tidlig i livet være behov for ekstra senger, heis, og spesialutstyr, der det er viktig at det er dyktige fagfolk og hjelpemidler, slik at det ikke medfører enda større plager.

For andre kommer en diagnose, som «julekvelden på kjerringa», ikke planlagt, men så var diagnosen og funksjonsnedsettelsen litt etter litt, og behovet for hjelpemidler for å klare seg i hverdagen blir større og større.

Mange av de i den gruppen får tøffe diagnoser, og kan trenge hjelpemidler etter kort tid, og de trenger dyktige fagfolk som kan faget og nødvendig kunnskaper.

Den tredje gruppa, er de som kommer ut for ulike ulykker som skaper behovet. En del ganger trenger de også svært kostbare hjelpemidler, som er helt nødvendige, og søknadene kommer ofte fra spesialsykehus, som Sunnås.

Den fjerde og siste gruppa er de som naturlig blir eldre og mer og mer trenger hjelpemidler, da kroppens funksjoner naturlig kan svekkes, denne gruppa blir det flere og flere av de nærmeste årene, på grunn av «eldrebølgen» i vårt land. Så her faller nok mange inn, selv om ikke alle må ha hjelpemidler på sine eldre dager, er det mange som får det behovet. Noen kan være for å forflytte seg bedre, og andre for å høre bedre, stå opp og leve et liv i hjemmet sitt!

Hjelpemiddelsentralen fra Nav er bygd opp av fagfolk over mange år, og den er bygd opp der det er kommet flere og flere hjelpemidler tilgjengelig, som gjør at hverdagen blir enklere og mulig å leve greit, selv med funksjonsnedsettelser.

Tenk den dagen administrasjonen fra en kommune i Norge, sier det er innkjøpsstopp, det er det ikke mulig å bruke mer midler enn man har budsjettert for. Samtidig kommer det søknad om kostbare hjelpemidler, som må innvilges, må kommunen også reduseres på andre sine budsjett, for å kunne vedta tiltak og hjelpemidler etter behov.

Mulig går det ut over vikarer på kommunale arbeidsplasser, mulig må de reduseres i brøyting på kommunale veier, mulig bygg ikke blir vedlikeholdt, mulig ledige stillinger blir stående, og mulig vi alle mister viktige goder i samfunnet.

Det er faktisk umulig å si hva som det vil ramme, og hva som blir resultatet, men det er i alle fall sikkert at det er behov for å kjempe for ei ordning som fungerer greit, og mange tusen mennesker trenger og har behov for i dag.

Personlig mener jeg, det er det et tankekors at politikere i hver og en kommune, ikke fronter og jobber for at hjelpemidler skal fortsatt være hos hjelpemiddelsentralen Nav og ikke i deres egen kommune, da det vil medføre økonomiske ekstra utgifter og stor mangel på fagfolk i alle kommuner.

Det er en utfordring at det om noen år kommer en eldrebølge, som vil medføre økonomisk utfordringer for alle kommuner. Det vil bli mangel på fagfolk for å utføre jobbene, og det vil bli enda større mangler på sykehjemsplasser, omsorgsboliger.

Ved å få hjelpemiddelordningen overført til kommunene, vi det medføre enda større utfordringer, som vil medføre at veldig mange mennesker vil få sin livskvalitet sterkt redusert.

I løpet av de siste tiår er det jobbet frem lovverk blant annet på universell utforming, der det muligens ikke er en eneste kommune i Norge som har lagt vekt på å få det gjennomført. Det er skoler som barn/ungdommer med funksjonsnedsettelse ikke kommer seg inn på, og selvfølgelig ikke kan gå på. Busstopp som er ubrukelig, fysioterapeuter som mennesker med funksjonsnedsettelse ikke kan benytte for de kommer ikke inn dit.

Det er butikker og offentlige bygg som ikke er mulig å benytte av en stor gruppe mennesker, mangel på tilrettelagte parkeringsplasser osv. Det er kommuner som overhode ikke følger opp med de råd og utvalg som er lovpålagte.

Skremmende å tenke på at de samme kommunene, skal ha ansvaret for hjelpemidler, og muligens da også prøve å avfeie det med at det er ikke økonomisk midler, eller de har ikke folk som kan og vil jobbe med det. For det gjelder ikke bare hjelpemidler, men også dyktige fagfolk.

Til slutt vil jeg si, dette handler ikke om meg, eller de, men det handler om oss alle i kommune Norge, på et eller annet vis handler det om oss alle, enten man trenger hjelpemidler eller ikke. Vi vil alle bli rammet på et eller annet vis!

God uke til alle som orket å lese gjennom.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags