Deltakerdemokrati

Aili Keskitalo, sametingspresident.

Aili Keskitalo, sametingspresident.

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

En lovgiving om konsultasjoner med samene er å styrke demokratiet, ikke svekke det slik redaktør Christian S. Andersen i Fremover har fått det til i sin leder 8. oktober.

DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Etter krisen som utbyggingsplanene av Alta-Kautokeinovassdraget skapte rundt 1980 har samepolitikken blitt utviklet ut fra premisset om at samene er et folk og et urfolk med den samme rett til å utvikle seg som majoriteten. Det er dette premisset som ligger til grunn for regjeringens forslag til konsultasjonslov, og dette premisset gjelder selvsagt like mye på lokalt og regionalt, som på statlig beslutningsnivå.

Forslaget etablerer et lovmessig grunnlag for at det også lokalt og regionalt etableres mekanismer som sikrer samisk involvering og deltakelse i samsvar med anerkjennelsen av samene som et urfolk og folkerettsforpliktelsene. Dette er heller ikke noe helt nytt. Noen kommuner har ordninger som sikrer lokal samisk deltakelse beslutninger som angår dem. Flere kommuner og fylkeskommuner har samarbeidsavtaler med Sametinget, og Sametingets innsigelsesmyndighet etter plan- og bygningsloven fra 2009 sikrer gode prosesser der en har ulike syn på hvordan samiske hensyn skal ivaretas i arealplaner. Det å systematisk legge til rette for deltakelse og å søke å oppnå enighet om reguleringer og tiltak, også fra samene når de blir berørt, er faktisk å utvide og styrke det lokale folkestyret og deltakerdemokratiet.

LES OGSÅ:

Grunnlaget for politiske beslutninger er ikke bare rå interessekamp og flertallsmakt. Det er i tillegg avveining av ulike hensyn og plikter, prøving av argumenter og bygging av felles forståelser. Noen ganger er det også å søke etter løsninger som forener ulike interesser. Beslutninger som er gjenstand for konsultasjoner skal i forkant både ha blitt tilstrekkelig utredet og vært på høring hos berørte interesser, akkurat på samme måte som alle typer beslutninger må være det etter forvaltningsloven. Når det gjelder selve konsultasjonslovforslaget bygger det på en prosedyre som ble fastsatt i kongelig resolusjon tilbake i 2005 og et forslag fra Samerettsutvalget som var på over ett års høring i 2008 og 2009. Utkastet til lovforslag var offentlig i mai i år og er lagt fram for behandling i Stortinget nå i høst. Dette lovarbeidet har derfor verken vært et hastverksarbeid eller et arbeid som har skjedd i hemmelighet slik redaktøren synes å antyde.

Det er altså ikke noe «hemmelig» som foregår i konsultasjoner og det er selvsagt ikke et poeng i seg selv at dokumenter fra konsultasjoner unntas fra innsyn. Sametinget praktiserer for øvrig innsyn i alle sine dokumenter etter at konsultasjoner er ferdige. Det er derfor fullt mulig å kontrollere hva som faktisk har skjedd i konsultasjonene.

En annen sak er likevel at når partene med sin beste vilje skal bygge tillit og finne sammen er det ikke mulig at alle vurderinger, drøftinger og mulige løsninger til enhver tid foregår i full offentlighet. I noen tilfeller vil en slik ytterliggående åpenhet kunne undergrave muligheten for åpne, konstruktive og løsningsorienterte drøftinger mellom partene, slik internasjonal rett forutsetter. Dersom en slik offentlighet alltid skal være tilfellet, det gjelder så vel i konsultasjoner mellom offentlig myndighet og en samisk part så vel som mellom departementer og statsråder, risikerer vi at mediestrategier og kommunikasjonsteknikk blir det sentrale og ikke hvordan politikk over tid faktisk former samfunnet vårt. En slik utvikling kan ingen være tjent med dersom det er et levende og deltakende demokrati vi ønsker.

Så vil det være slik at det vil bli fattet beslutninger som alle ikke er fornøyd med, også der samer har konsultert, det være seg i spørsmål om kommuneinndeling, skolenedlegging eller bygging av kraftlinjer. Det å hevde at beslutninger man er uenig i dermed er udemokratiske er ikke bare en avsporing, men uttrykk for manglende forståelse for hva et deltakerdemokrati som også inkluderer samene som urfolk handler om.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken