– Det er trist at det ikke var vilje til å få på plass en felles arena for de to fellesnemndene før grensen ble satt

OrdføreR: Jan-Folke Sandnes (til venstre), ordfører i Hamarøy kommune, går hardt ut mot ryktene om at de har jobbet for den mye omtalte kommunegrensen i Tysfjord.

OrdføreR: Jan-Folke Sandnes (til venstre), ordfører i Hamarøy kommune, går hardt ut mot ryktene om at de har jobbet for den mye omtalte kommunegrensen i Tysfjord.

Av
DEL

LeserbrevDeling av Tysfjord er en sak som over år har vært komplisert, og som skaper følelsesladet debatt. De som ytrer seg, skriver ut fra eget ståsted. Kanskje er angrep det beste forsvar, men man kan ikke tillegge andre meninger, motiver og handlinger som er ukorrekte.

Det blir skapt et bilde av at Hamarøys ordfører og varaordfører med kommunestyre aktivt har arbeidet for kommunesammenslåingen, og påvirket fastsetting av den nye grensen mellom Narvik og Hamarøy. Det er direkte feil. Hamarøys folkevalgte har forholdt seg til formelle henvendelser fra Fylkesmannen i Nordland og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Alt har vært fulgt opp av ordfører og varaordfører gjennom formelle kanaler. Ingen har utøvd annen påvirkning, verken overfor Fylkesmannen eller departementet.

Deling av Tysfjord var tema allerede på 1980-tallet. I perioden 2003-2007 ble dette også drøftet uformelt med Hamarøys daværende ordfører. Planen var en folkeavstemming i forbindelse med kommunevalget høsten 2007. Men først skulle dette avklares i Tysfjords formannskap. Der fikk saken ikke nødvendig flertall.

I forbindelse med kommunereformen var det et sannsynlig flertall i Hamarøy kommunestyre for å slå seg sammen med Steigen og Tysfjord. Dette ble ikke en realitet. Sammenslåingen av Hamarøy og Tysfjord er initiert av et innbyggerinitiativ i Tysfjord, anbefalt av Fylkesmannen og stadfestet av stortingsflertallet.

Fylkesmannens tilråding høsten 2016 var klar: Tysfjord kommune bør deles, og de to delene slås sammen med andre kommuner. Hamarøy, Tysfjord og Ballangen hadde tidligere samme år vedtatt å bestå som egne kommuner. Et knapt flertall i Tysfjord kommunestyre ønsket ikke å dele kommunen. Fylkesmannen tok ikke hensyn til dette. Kommunene ble bedt om å gå i dialog. Målet var å få frem et intensjonsgrunnlag for de nye kommunene innen årsskiftet 2016/2017.

Dette var en ny situasjon, som ikke var utredet. Vi hadde mange spørsmål om konsekvensene, både med hensyn til oppgaver og økonomi. Allerede da var det kjent at Tysfjord hadde akkumulert et betydelig merforbruk. Dette ville nødvendigvis påvirke den nye kommunens økonomi. Videre var det klart at nye Hamarøy ville bli en samisk forvaltningskommune, noe vi ikke kjente konsekvensen av.

Men Fylkesmannens anbefaling var klar, og naboskapet med Tysfjord godt. Vi stilte oss positive til å gå i forhandlinger, med formannskapene som forhandlingsutvalg. To forhandlingsmøter på tampen av 2016 munnet ut i intensjonsavtalen som lå til grunn da Stortinget 8. juni 2017 vedtok sammenslåing. Departementet skulle deretter bestemme grensen mellom de nye kommunene Narvik og Hamarøy, og ba Fylkesmannen i Nordland starte prosessen.

Samtidig ble kommunene bedt om å avholde kommunestyremøter for å oppnevne fellesnemnder som skulle forberede etablering av de nye kommunene.

Arbeidet i fellesnemnda for Hamarøy/Tysfjord kom først i gang etter stortingsvalget, ettersom enkelte hadde håp om ny regjering og omgjøring av Stortingets vedtak. Da det ble klart at vedtaket ikke ble omgjort, ble det fra Hamarøy/Tysfjord gjort flere forsøk på å etablere en felles arena for de to fellesnemndene. Et tett samarbeid ble ansett som nødvendig for å ivareta Tysfjord kommune, som skulle deles, på en god måte. Dette lyktes ikke. Ordførerne i Narvik, Ballangen og Tysfjord ga beskjed om at samarbeid ikke var aktuelt før grensen var fastsatt.

Fylkesmannen ønsket høringsuttalelse om grensespørsmålet. Her gikk Hamarøy formannskap inn for det som senere ble kalt alternativ C. Kommunestyret fulgte ikke innstillingen, men vedtok i stedet det som senere ble kalt alternativ E. Kommunestyrets vedtak ble fattet med bakgrunn i kommunereformens mål om robusthet som en forutsetning for sammenslåing.

Hamarøy kommunestyre skal ivareta kommunens nåværende og framtidige innbyggere. Sammenslåingen kunne komme til å bety uforutsette negative konsekvenser for kommuneøkonomien. I høringsuttalelsen ligger også en posisjonering med tanke på framtidige forhandlinger med statlige myndigheter.

Det er trist at det ikke var vilje til å få på plass en felles arena for de to fellesnemndene før grensen ble satt. Kanskje kunne man sammen ha funnet de gode løsningene. Det er også trist at konflikten av enkelte blir nyttet til å nøre opp under en etnisk konfliktlinje mot det samiske. Det burde være forhistorie i dagens Norge.

Artikkeltags