Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
«Friheten» min i «opprinnelseslandet» mitt ble tatt ifra meg lenge før jeg ble født, da var det svært lite jeg kunne gjøre for å redde den.
I dag, etter endt time i faget «politikk og menneskerettigheter», gledet jeg meg over at det var taco-fredag og helg. Uten andre bekymringer enn kommende rettslæreprøve. Det absolutt siste jeg som en 17-åring ventet, var å finne ut at jeg har vært det største fokuset i media det siste døgnet, uten tillatelse fra meg eller foreldrene mine.
Leserinnlegget ble først publisert på Nettavisen.
Når jeg først begynte å lese «Muslim følte seg trakassert i sikkerhetskontrollen på Evenes: - Som om andre hadde blitt bedt om å ta av seg buksa» , tenkte jeg: - Jeg visste jeg ikke var den eneste!
Men situasjonen begynte å høres mistenkelig kjent ut. Ikke bare at jeg ble fremstilt som en voksen kvinne, men mine ord ble gjengitt direkte. Oppsiktsvekkende var også noen av bilde-valgene. De var rett og slett komiske, for her mates stereotypene. Til opplysning hadde jeg på meg samme type klær som en hvilken som helst annen tenåringsjente; skinny-jeans og strikke-genser. Den eneste forskjellen var, at jeg hadde skjerfet som andre ellers bruker rundt halsen, på hodet. Jeg har forresten aldri engang møt en kvinne med nikab!
Jeg vet ikke når og hvor saken først ble publisert, og hvor mange som har tatt seg til rette til å endre litt på sannheten, eller velge «fengende» bilder. Bilder som skaper skiller. Vår kjære tidligere justisminister Per-Willy Amundsen toppet det hele med sine kommentarer.
Leserinnlegget fortsetter under bildet.
Jeg reiser en del, og når du bor i Nord-Norge er det lite utvalg av transport. Som Amundsen vet, er derfor fly ofte den eneste løsningen. Som reisende blir jeg spurt om det går greit å ta en nærmere sjekk av hijaben. Jeg svarer alltid med «selvfølgelig». Deretter skjer èn av to ting: enten går vi i et avlukke ved sikkerhetssjekk, hvor jeg tar av meg skjerfet og vi er ferdig etter to sekunder. Eller sikkerhetspersonalet sjekker med å kjenne på utsiden av hijaben. Dette er helt i orden. Ingen av disse to scenarioer fører til offentlig ydmykelse, og kravene for sikkerhet tilfredsstilles - noe jeg, som alle andre passasjerer, ønsker skal skje.
Slik foregår det i andre Europeiske land, på Gardemoen, Bodø Lufthavn, Skagen, også Harstad/Evenes Lufthavn vanligvis. Derfor reagerte jeg de to gangene hvor jeg måtte ta hijaben av i offentlighet. Den første gangen var jeg 15 år og skulle på klassetur. Den andre gangen skulle jeg på en konferanse i Oslo som handlet blant annet om solidaritet og feminisme. Denne gangen hadde jeg mer kjennskap til blant annet grunnloven, FN-konvensjonen, og barneombudet. I tillegg hadde jeg selvtilliten til å si i fra da mine rettigheter ikke ble tatt hensyn til. Rettigheter jeg har fått fra en rekke lover og organisasjoner.
For å gjøre det veldig klar og tydelig, jeg nektet ikke sikkerhetssjekk, og min klagemelding var ikke en protest mot sikkerheten. Den var så uskyldig som det går an å bli. Og jeg var veldig tydelig på at jeg respekterer kravene som gjelder sikkerheten. Jeg ville rett og slett vite om det er en regel eller lov som krever at jeg skal ta av meg skjerfet.
I så fall vil jeg helst få det bekreftet, slik at jeg møter opp på flyplassen uten hijab neste gang. Jeg står ikke mot lover og regler på noen måter. Som alle andre respekterer jeg dem, og er forpliktet til å følge dem. Selv om det går imot mine personlige eller religiøse normer.
Muslim følte seg trakassert i sikkerhetskontrollen på Evenes: – Som om andre hadde blitt bedt om å ta av seg buksa
Les også:
Men noe jeg absolutt ikke kan tillate er at enkeltpersoners meninger og standpunkt skal kontrollere meg og mitt liv. Ingens personlige meninger kan verken få meg til å dekke på, eller ta av meg noe som helst.
De som også mener at jeg skjelte ut ansatte på flyplassen i min klage tar utrolig feil. Jeg nevnte verken navn eller ga beskrivelser i klagemeldingen min. Jeg kunne ha valgt å ydmyke den aktuelle sikkerhetsvakten, der og da, foran folkemengden. Akkurat som de ydmyket meg. Men jeg tok det modne valget, gjorde som de ba meg om og gikk videre. Deretter sendte jeg en kort mail hvor jeg forklarte situasjonen, og hvordan det opplevdes for meg som en passasjer. Om jeg ville lage bråk, eller gjør det til en stor sak, hadde jeg selv kontaktet avisene direkte og med engang.
Som svar til Per-Willy Amundsens kommentar: Ja, jeg er helt klar over at det kan være på grunn av politisk korrekthet at Avinor beklaget. Det kan rett og slett være et krav hvert enkelt selskap har - uansett hva det er klaget på. Jeg forventet ikke noe tilbake, ville bare opplyse Avinor om min opplevelse som passasjer.
Jeg gikk fram med min klage som en passasjer. Hvorfor blir dette ignorert, og mitt «opprinnelsesland» og min religion er det eneste som fokuseres på?
I følge Amundsen er det aller viktigste at sikkerhetspersonalet ved Harstad/Narvik Lufthavn Evenes bare gjør jobben sin. Mener du da at de andre 99 prosent av ansatte på flyplasser ikke gjør jobben sin, Hr Amundsen? For de behandler meg ikke slik.
En del ekstreme meninger fant et hjem i Amundsens kommentarfelt. Det var en påminnelse om at verden ikke bare består av de fantastiske menneskene jeg er omgitt av. Folk som har hjerte av gull, kjemper for likestilling, rettferdighet, og er forståelsesfullt. Som ikke lar seg blinde av fordommer. Likevel er jeg enig i noe av det Amundsens støttere sier. Som at Norge blir ødelagt år for år. Men jeg er uenig i at det er «vi utlendinger» som ødelegger landet. Amundsen, utlendinger er ikke en homogen gruppe. Dessuten er uttalelser som du har kommet med, og som har åpnet veien til andre slike uttalelser ødeleggende i seg selv.
Leserinnlegget fortsetter under bildet.
Alt annet til side, til de som beskylder meg for å være en terrorist, dere er så utrolig uvitende. Hvor kynisk kan dere være for å beskylde noen som er det største offeret av krig og terrorisme for å være en av dem? Dere kan ikke forestille dere hvor mye terroristene, og noen av deres vestlige politiske støtter, har tatt i fra meg. Blant annet «friheten» i mitt Afghanistan, som Amundsen mener jeg kan ha med å reise «hjem» igjen. En frihet som jeg visst også må kjempe for her. Og nei, jeg kan ikke få den friheten, for den ble tatt fra meg lenge før jeg ble født, da var det så lite jeg kunne gjøre. Som i tillegg må jeg visst leve resten av livet som en «forbannet innvandrer», og en politisk mynt. Uansett hva jeg gjør.
Amundsen og hans meningsfeller har klandret og krenket en 17-åring for rolig og rettferdig ha stått opp for seg selv og andre. Er det noe å være stolt av?