Jubileumsåret og en «lappjævel»

Artikkelen er over 17 år gammel

Jubileumskomiteen i Narvik kommune har all ære av og fortjener en stor takk fra alle frammøtte for et flott avslutningsarrangement for jubileumsåret på nyttårsaften. Folk fikk virkelig mye å kose seg med i vinterkulda. Beklageligvis var det en liten detalj, som skjemte og plutselig ødela hyggen, i hvert fall for meg: Ordet «lappjævel».

DEL
I en av de underholdende videosnuttene som ble vist, var det med en sekvens fra en togtur på Ofotbanen der en rekke kjente Narvikfjes svarte på et spørsmål om hva Narvik hadde vært uten Ofotbanen og jernmalmen. Svarene var kurante, bortsett fra ett. Jeg husker det omtrent slik: «Man skulle egentlig takke den lappjævelen som fant malmen».
Denne måten å si det på var både uverdig og støtende. Både samene og vi andre burde vært forskånet for slik ordbruk, særlig fordi filmen og sammenhengen den inngår i, er en del av Narviksamfunnets offisielle egenpresentasjon. Jeg hadde faktisk forventet at slike skjellsord var noe som hørte historia til.
De nasjonale politiske framskrittene for samene innledet på 1980-tallet, brakte også med seg unnskyldninger for tidlige tiders overgrep fra både konge og statsminister, satt fram i nyttårstalene for noen år siden. Narvik kommune har også anskaffet sameflagget og lar det vaie på den samiske folkedagen.
Vedkommende som kom med utsagnet ville neppe vært så ukritisk i ordvalget om han hadde stått på en talerstol og var forberedt på det han skulle si. Imidlertid synes jeg virkelig at både den som redigerte opptakene, og den som på jubileumskomiteens vegne godkjente produktet, burde ha reagert og sørget for at akkurat dette utsagnet ble tatt ut av filmen. I disse kvalitetssikringstider er det påfallende at de som har ansvar for totalproduktet til de grader har hatt «hodet under armen».
Jeg synes jubileumskomiteen nå bør gjøre to ting: Komme med en offentlig beklagelse av det inntrufne og sørge for å fjerne utsagnet fra filmen (som sikkert vil bli vist mange ganger). Noen synes kanskje jeg prøver å lage storm i et vannglass. Det er jo ikke engang sikkert at alle tilstedeværende la merke til det famøse ordet.
Jeg tar dette opp fordi jeg mener det er behov for en grenseoppgang. Det fins nok mye grums i folkedypet, og vi er mange som kan «sleive med kjeften» i mindre seriøse sammenhenger. Selv om en film som dette først og fremst er hyggelig underholdning, skal den både være hyggelig for alle og, som nevnt, også være en offisiell presentasjon av byen vi bor i. Skal vi være stolte av presentasjonen, må den være fri for fornedrende utsagn.
Når utsagnet først er satt fram offentlig, kan det videre være grunn til å reflektere litt over hele utsagnet, ikke bare skjellsordet. Utsagnet inneholder to sterkt motstridende elementer: 1)en erkjennelse av at byens befolkning burde være takknemlige overfor den samen som la grunnlaget for vekst og velstand, 2)en stigmatisering av samer som noe mindreverdig. Hvordan kan dette henge i hop?
Arven fra fortida sitter nok dessverre fortsatt dypt i kroppen hos mange mennesker i hele Nord-Norge. Jeg tror dette er medvirkende til at samene svært sjelden får en anstendig takk fra oss andre for sine bidrag i samfunnsbyggende virksomhet. Det vanlige er at samisk tilhørighet og virksomhet underkommuniseres, også i vår region. Jeg tror derfor heller ikke at det er tilfeldig at samene ikke har fått fokus i jubileumsåret. Narvik har en andel samisk befolkning som kunne ha gitt innslag av en tokulturell kommune i jubileet og vist et større mangfold. Det hadde gitt anerkjennelse til kommunens samiske befolkning og en synliggjøring som hele kommunens befolkning hadde måttet reflektere over. Fordommer som utsagnet i filmen hadde fått mindre næring til å leve og utvikle seg. Meininga med anskaffelsen av sameflagget hadde også kommet tydeligere fram.

Jan Åge Riseth, Narvik

Artikkeltags