Militærmakten er den fysiske makt, utøvd og skapt av de samme maktmenn som nevnt tidligere verden over, og et suplement til religionen for det bestående og deres verdensherredømme, nå kalt globaliseringen.

Militærvesenet, i likhet med religionens historie, er så grusom og lang og fyller opp i bibliotekenes hyller, at jeg ikke vil skrive mer, men – les selv.

Maktmennene har med hjelp av politikere ved lov tvunget menneskene til å bli mordere ved å delta i deres hærer til å drepe andre mennesker de ikke har truffet før – eller har noe utestående med.

Det eneste de har felles er deres felles – de som har sendt dem i krigen, deres utbyttere og fiende. Prestene følger med, er der for å velsigne våpnene! Jo flere som blir drept, jo større avansement og medaljer, og da gjelder ikke lovparagrafen for mord, som sier opptil 21 års fengsel for drap på 1 - en - person.

Menneskene har utviklet seg fra å være byttedyr som levde av naturen til de i dag er blitt de største rovdyr, eksemplene er mange. Et eksempel fra virkeligheten: Mange ungdommer, ja millioner (også jeg) fikk ungdommen spolert. Jeg var 19 år og hadde planer for fremtiden, men krigen 1940–45 pågikk i den beste tid for utdanning.

Professor i historie, de Caroll Quijley foreleser i de beste universiteter. Sitat: «Finanskapitalens makt har et annet vidtrekkende mål, intet mindre enn å skape et verdensomfattende system med finans – i alle kon troll i private hender som er i stand til å herske over det politiske system i hvert eneste land, og økonomien som helhet. Dette systems hensikt er å utøve sin kontroll på feudalistisk vis gjennom sentralbankenes samhandling, og gjennom hemmelige avtaler som inngås gjennom hyppige, private møter og konferanser.» Sitat slutt. Professoren var selv en gang medlem av den samme maktsfæren.

«Bilderbergere»

I VG av august 2002 skriver bladet om «bilderbergergruppen», en gren av den nye verdensorden og maktens mystiske møter. Hvem møtes? Jo! Norske statsministre, partiledere og andre personer. De deltar i møtene, og deres munn er deretter lukket.

Det er maktmennesker, og hvor lenge skal de få fortsette å representere vårt land og folk? Maktmennene og bilderbergerne?

Politiske debatter – spørretimer – valg

Når vi hører debatter i Holmgang eller Tabloid og andre fora angående aktuelle spørsmål i tiden, er det så historieløst og virkelighetsfjernt som det vel går an. Det diskuteres ingen løsninger, men det slynges ut med beskyldninger og egen viten om hva den ene eller andre har sagt – eller har ment å si – eller lovet velgerne i en valgkamp.

Hva er årsaken? De kjenner ikke sakens historie, bakgrunn og årsak, og kan derved ikke finne løsningen. Publikum og seere er like vise når showet er slutt. Det er blitt en prateklubb uten mening.

Spørretime

Stortingets spørretime er noe spesiell. La oss kalle partiene A- og B-lag. Når A-laget har regjeringsmakt, skal B-laget spørre. Da blir det spurt om hvorfor ikke A har gjort noe med det de lovet velgerne før valget, f eks med veier, kollektivtransport, barnehager, sykehus, eldreboliger, omsorgsboliger, barnehager, sosialhjelp, arbeidsledigheten, skoler, pensjon, skatt, sykehjem, miljø, kunst, avgifter.

Og slik kan det holdes på i mange år, og lite blir det tid til å få gjort mens alt står i forfall. Tiden går mest til å beskylde hverandre for tingenes tilstand. Ingen løsninger.

Etter fire år blir det stortingsvalg igjen, hvor hvert fylke velger sine kandidater, men blir partistilt. Det blir et nytt storting, og nye spørretimer, men da er det B-laget som har regjeringsmakt. Ny time med samme spørsmål som ovenfor. Ingen løsninger.

Kommune- og fylkesvalg

Så er det kommune- og fylkesvalg, hvor stort sett de samme kandidatene går igjen blant de fremste. Det skyldes retten til kumulering (kandidaten kan føres opp flere ganger, slik at velgeren ikke kan stryke kandidaten ut, og det meste av kravene som til stortingsvalget går igjen med samme resultat).

Er disse valgprosesser demokratisk, og er disse kandidatene demokratisk valgt? Med lov og rett skal landet bygges, og det av høyt kvalifiserte folk med «livserfaring og fagkunnskap» til beste for fellesskapet, land og folk, og naturens respekt og lover.

Jeg håper at jeg med mine innlegg har innfridd lesernes ønsker om å få vite mer om hva som skjer spesielt i vårt land. Dere har fått vite mye skreven historie om det jeg brukte år for å vite.

Jeg takker så meget for den velvillige mottakelse mine artikler har fått, og leseres ønske om flere tar jeg til etterretning.

Boken «Makten bak Makten» av Per-Aslak Ertresvåg kan bestilles på internett. Den er utgitt av Koloritt Forlag AS i 2006.

Jeg vil slutte med en fin og aktuell sang, «Barn av regnbuen».

Petter A L Sandvik

En himmel full av stjerner.

Blått hav så langt du ser.

En jord der blomster gror.

Kan du ønske mer?

Sammen skal vi leve

hver søster og hver bror.

Små barn av regnbuen

og en frodig jord.

Noen tror det ikke nytter.

Andre kaster tiden bort med prat.

Noen tror at vi kan leve av

plast og syntetisk mat.

Og noen stjeler fra de unge

som blir sendt ut for å slåss.

Noen stjeler fra de mange

som kommer etter oss.

En himmel full av...

Men si det til alle barna!

Og si det til hver far og mor:

Ennå har vi en sjanse

til å dele et håp og en jord.

En himmel full av...