«Tirpitz». Nordens ensomme dronning 1942 – 1944

Artikkelen er over 13 år gammel
DEL

Under denne overskriften hadde Fremover den 21. mai, tatt inn en hel avisside om spionasjen mot nazi-Tysklands stolthet ”Tirpitz”, men jeg savnet innsenderens omtale av de personer i Alta som forestod den aktive spionasjen mot den tyske flåten i området med rapportering til England fra egne radiosendere. Jeg ber derfor om spalteplass for å få med disse agentene.

Innsenderen sier at general Ruge fungerte som forsvarssjef bare til 10. juni 1940. Den 23. juni 1940, sendte Ruge i egenskap av forsvarssjef et brev vedr. offiserens æresord. Ruge gikk som norsk forsvarssjef frivillig i tysk fangenskap. Han satt defacto som norsk forsvarssjef inntil eksilregjeringen utnevnte en ny 30. juni 1942.

Etter det tyske angrep på Sovjet 21. juni 1941 og starten på konvoifarten med alliert krigsmateriell til Murmansk i 1942, satte tyskerne inn alle krefter for å stoppe disse transportene. Til det opprettet de Nord-Europas største flåtebase i Altafjordene, Kåfjorden og Langfjorden, som begge ble beskyttet av store forsvarsanlegg på land, utført av nordmenn.

Store tyske marineenheter inkl. noen av verdens største slagskip, ”Tirpitz” og ”Scharnhorst” med hjelpeskip og ubåter ble stasjonert i Altafjordene. På det meste var det opptil 20 krigsskip i området.

Flåteenheten utgjorde en så alvorlig trussel for konvoifarten at det var fare for at Murmansk-konvoiene måtte innstilles, dersom ikke den tyske flåten ble satt ut av spill. Men først måtte det opprettes en etterretningstjeneste i Alta..

I startfasen fikk britene rapporter fra Egil Lindberg med senderen Upsilon (Tromsø) og Einar Johansen med senderen Venus (Finnsnes).

Einar Johansens yngre bror Torbjørn ble sendt opp til Alta for å samle inn opplysninger om flåtebasen. Grunnet de lange avstandene og vanskelige transportmuligheter, kom rapportene til England for sent og det var ikke tilfredsstillende. Britene hadde behov for agenter så nært det tyske flåtebasen som mulig. De beordret derfor telegrafisten, fenrik Torstein Raaby, til Alta. Raaby, var fra Andøya. Han var, sammen med Alfred Henningsen, Bardu (senere stortingsmann og oberstløytnant), rømt unna tyskerne, og kommet til England over Sverige, etter at de i over ett år hadde drevet en vellykket agentvirksomhet i Tromsø for Sovjet. Raaby hadde gått på skole i Tyskland og Frankrike og kunne begge språkene perfekt.

Raaby fikk en grundig opplæring før han den 5 september 1943 sammen med flere landet med ubåt i Kvalvika i Mefjorden på Senja. Med hjelp av sikre personer ble utstyret over 3000 kg tatt i land. Utstyret bestod av strømaggregat, 900 liter bensin 10 radiosendere, hermetisk mat, våpen m.v. Alt ble under dramatiske forhold fraktet til Kvaløya ved Tromsø. Senere kom det mer utstyr med ubåter inn til Mefjorden.

I Alta traff Raaby sin venn fenrik Karl Rasmussen. Sammen organiserte de agentvirksomheten. I startfasen monterte de senderen IDA i vegvesenets brakke ved flyplassen i Alta. I samme brakke hadde tyskerne sin sender for flyvirksomheten . Ved peiling fikk tyskerne inn sin egen sender.

Karl Rasmussen (Kalle) som var kjent i Alta, fikk knyttet til seg sikre medarbeidere. Det var Halvor Opgaard (kommuneansatt snekker), Harry Pettersen (drosjeeier i Kåfjord. Da 22 år), kjøpmann Jens Digre i Langfjorden, Jonas Kummeneje i Porsanger (tidl. politimann), Elias Østvik, Hammerfest, Trygve Duklæt og Rolf Storvik, begge kraftstasjonsmaskinister i Posa. Disse to opererte med en egen sender LYRA.

Reineier Johan Mathis Isaksen Eira og flere samer var involvert i virksomheten.

Alle rapporter gikk til mottaker over egne sendere. Sporadisk ble senderen UPSILON i Tromsø nyttet. Etter at ”Tirpitz” kom til Tromsø overtok Upsilon med Egil Lindberg rapporteringen. Tegninger, kartskisser og foto ble sendt over til Sverige med kurerer, med samer over Karesuando og noe opp Signaldalen med fjelloppsynsmann Alfred Nymo, og videresendt til England.

Uforsiktighet førte til at tyskerne tok stasjonen LYRA i Porsa sommeren 1944 og tyskerne tvang de to i Porsa til å sende falske meldinger over til England. Tyskerne fant også navneliste over de andre medarbeiderne. Det førte til at Raaby stakk over til Sverige. Karl Rasmussen ble tatt i Signaldalen nær grensen mot Sverige Han ble transportert til Tromsø. Under avhør og tortur sprang han ut gjennom vinduet fra Sparebankbyggets 2. etg. Og endte sitt liv på gata.

Rapportene fra agentene i Alta var så viktige for konvoifarten at lederen for gruppen Karl Rasmussen fikk den eneste, en personlig hilsen fra den britiske Kongen. En dårlig kopi vedlegges.

Den engelske teksten lyder: By the KING's Order the name of Karl Rasmussen – uleselig – as commanded for brave conduct. I am charged to express His Majesty's high appreciation of the service rendered.

De andre dødsdømte agentene, berget heldigvis livet da freden kom, men de fikk en fattig norsk takk for sitt dødsfarlige og meget viktige arbeid som førte til flere måneders forkortelse av krigen i følge britiske kilder.

Astrup Nilssen, Sjøvegan

Kilder:

2 dagers intervju med 2 av agentene og personer i Mefjord.

Schlachtschiff TIRPITZ im Einsatz av Albert Brünner.

ALTAS HISTORIE av Kjell Roger Eikset.

"Tirpitz" av Reidar Hirsti.

"The Heroes" av Jack Sullvian.

“Scharnhorst” og “Banesår” av Alf R. Jacobsen.

Artikkeltags