Bøyer ikke av for press

KJØRER PÅ: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen møter mye motbør etter at han har varslet at høyskoler og universitet i Nord-Norge skal legges ned før Stortinget får den såkalte strukturmeldingen til behandling til våren. Fra Narvik, fra Tromsø, fra Nordland fylkeskommune og fra stortingspolitikere anmodes det om at Nord-Norge blir undergitt samme behandling som resten av landet. Men ministeren står på sitt.

KJØRER PÅ: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen møter mye motbør etter at han har varslet at høyskoler og universitet i Nord-Norge skal legges ned før Stortinget får den såkalte strukturmeldingen til behandling til våren. Fra Narvik, fra Tromsø, fra Nordland fylkeskommune og fra stortingspolitikere anmodes det om at Nord-Norge blir undergitt samme behandling som resten av landet. Men ministeren står på sitt. Foto:

Artikkelen er over 5 år gammel

Torbjørn Røe Isaksen nekter å bøye unna for presset om å la Stortinget ta debatten om framtidig høyere utdanning også i nord.

DEL

– Det er ikke riktig at regjeringen vil «hoppe over» Stortinget.

Kvalitet

Det sier kunnskapsministeren til Fremover om kritikken som er kommet etter at det ble kjent at høyskoler og universitet i Nord-Norge kan bli slått sammen før Stortinget får strukturmeldingen til behandling våren 2015.

Han viser til at stortingsmeldingen vil omhandle framtidig finansiering og spørsmål rundt kvalitet på utdanningen.

– Men også framtidig struktur?

– Inklusiv struktur, bekrefter Torbjørn Røe Isaksen påpekningen fra Fremover.

– Men struktur eller sammenslåinger av høyskoler og universitet skal ikke legges fram for Stortinget. Det er det regjeringen som vedtar, sier han og eksemplifiserer med sammenslåingen av høgskolen i Finnmark og Universitetet i Tromsø.

– Det ble gjort på en helt vanlig måte og etter en god og grundig prosess.

Modent

– Det er jo derfor vi blant annet har bedt alle høyskolene starte en prosess med å tenke samarbeid – men vi har på ingen måte konkludert i saken, understreker han.

På spørsmål hva departementet baserer seg på når det beskrives som at Nord-Norge framstår som «mer modent» for strukturendringer enn andredeler av landet, og at det derfor kan være aktuelt å gjennomføre sammenslåinger uten å vente på debatten i Stortinget, svarer han:

– I Nord-Norge er det flere små og sårbare høyskoler som blant annet vil få problemer med å levere i forbindelse med at det innføres femårig lærerutdanning.

Konkluderer

Når Fremover spør om han spesielt tenker på Nesna, svarer statsråden:

– Nesna har riktig nok lærerutdanningen, men det gjelder også for andre typer utdanninger.

Og Torbjørn Røe Isaksen framstår som en smule utålmodig når han sier at det i lang tide har pågått en debatt om framtiden til den høyere utdanningen i Nord-Norge, uten at det har resultert i noe som helst.

– Vi har derfor varslet at nå konkluderes det. Vi har fått stor støtte til det arbeidet som vi har gjort, blant annet fra fylkestinget i Nordland, sier ministeren men legger til:

– Det betyr ikke at vi kommer til dialogmøtet i Bodø 5. september med et ferdig tegnet kart.

–Går ikke an

Det ville heller ikke vært spesielt klokt, ifølge fylkesråd i Nordland, Tomas Norvoll (Ap) som signaliserer alt annet enn støtte til regjeringens strategi.

– Det vil overraske meg om den «rusher» gjennom en løsning uten en grundig debatt i Stortinget, selv om det formelt kan være riktig at det er regjeringen som beslutter sammenslåinger. Det går ikke an.

– Vi må unngå at noen av institusjonen mister vekstkraft, sier han og legger – blant annet for høskolen i Narvik sitt vedkommende – at det er stor forskjell på å være en selvstendig institusjon eller et fakultet eller en avdeling.

– Uverdig

Det kan bli skjebnen til høyskolen i Narvik dersom det kun blir universitet igjen i landsdelen, og Norvoll beskriver debatten om høyskolene som delvis uverdige, når enkelte institusjoner betegnes som «potensielt krigsbytte» blant i tilfelle fusjoner.

– Jeg skjønner veldig godt at Narvik er frustrert over den prosessen som har vært, sier fylkesrådslederen som vil ha en helt annen debatt før to strek blir satt under svaret.

Til Fremovers spørsmål om han kan se for seg at universitetet i Nordland går over i historien bare få år etter at det ble åpnet, svarer han kort og konsist:

– Nei.

– Jeg forstår ikke hastverket

Anders Tyvand, KrFs mann i utdanningskomiteen på Stortinget, sier han stiller seg uforstående til regjeringens hastverk.

– Strukturmeldingen for høyere utdanning var den store saken for regjeringen. Der skal prinsippene for hvordan høyere utdanning skal organiseres, diskuteres.

– Jeg reagerer på at dette arbeidet startes for den ene landsdelen, før Stortinget tar debatten.

– Det finner jeg veldig spesielt, sier Tyvand som representerer et av regjeringens støtteparti, til Fremover.

Artikkeltags