– Dysleksi har ingenting med intelligens å gjøre

Lesevansker: Rundt 5 prosent av Norges befolkning har dysleksi ? altså lese -og skrivevansker. Det ønsker Dyslektikerforbundet å gjøre noe med, derfor inviterte de regionens lærere til foredrag på HiN. Fra venstre: Bente Steen og Line Kariander Halvorsen i lokallaget, Åsne Midtbø Aas ? pedagog i Dyslektikerforbundet i Norge, og Tove Vorren Høgset i lokallaget.

Lesevansker: Rundt 5 prosent av Norges befolkning har dysleksi ? altså lese -og skrivevansker. Det ønsker Dyslektikerforbundet å gjøre noe med, derfor inviterte de regionens lærere til foredrag på HiN. Fra venstre: Bente Steen og Line Kariander Halvorsen i lokallaget, Åsne Midtbø Aas ? pedagog i Dyslektikerforbundet i Norge, og Tove Vorren Høgset i lokallaget. Foto:

Artikkelen er over 4 år gammel

At dysleksi ikke er med i lærernes utdanning mener Dyslektikerforbundet er feil. Derfor tok de torsdag saken i egne hender.

DEL

Dyslektikerforbundet ønsker at flere lærere skal bli opplyst om diagnosen dysleksi. Derfor inviterte de torsdag regionens lærere til et foredrag på HiN, holdt av Åsne Midtbø Aas, pedagog i Dyslektikerforbundet sentralt.

Stor interesse

Rundt 100 lærere fra ti forskjellige skoler i regionen møtte opp. Fokuset var på selve diagnosen, hvordan man kan skjønne at noen har det og hva lærerne kan gjøre i klasserommet.

De ble også opplyst om forskjellige hjelpemidler.

Det er første gang et slikt kurs for lærere har blitt arrangert i Narvik.

Utdanningen

Per i dag er ikke dysleksi pensum i lærerutdanningen.

– Det må endres, mener Aas

Ved at lærerne forstår og kan om dysleksi mener hun at elevene vil kunne få mer ut av undervisningstimene.

– Når man først vet at noen har dysleksi er det mye teknisk som kan gjøre at elevene kan lære mer effektivt. Da kan de bruke forskjellige hjelpemidler som for blant annet lydbøker, sier Aas og tilføyer;

– Dysleksi har ingenting med intelligens å gjøre.

Får dårlig selvbilde

Forbundet forteller at dysleksi ofte blir oppdaget veldig seint – mye grunnet at lærere og foreldre ikke er nok opplyst om hva man skal se etter.

– Mange foreldre og lærere blir ofte oppgitt og gir barna beskjed om å skjerpe seg og konsentrere seg – selv om barna gjør så godt de kan, sier Line Kariander Halvorsen i lokallaget.

– På den måten får mange en dårlig selvfølelse, føler seg dumme og tror de ikke strekker til.

Derfor mener forbundet det er viktig at vanskene blir oppdaget tidlig.

De minner om at diagnosen kan bli satt med en LOGOS-test allerede etter jul i 2.-klassen på barneskolen.

– Det er mange som får unødvendig spesialundervisning på skolen, hvor diagnosen egentlig kunne blitt satt slik at de hadde fått andre hjelpemidler til læringen, sier Aas.

Hun mener dysleksi burde bli oppdaget allerede i barnehagen eller i 1.-klassen.

Foreldrekveld

Onsdag holdt de også et temakurs for foreldre som har barn med dysleksi.

– De ble invitert etter ønske fra foreldrene, som ønsket å vite med om rettigheter, hjelpemidler og følgevansker, forteller Bente Steen i lokallaget, og legger til;

– Også selvfølgelig mer om selve diagnosen.

Artikkeltags