Enorme skader etter brunostbrannen

Foto:

Artikkelen er over 5 år gammel

En hel kilometer av tunnelen er ødelagt og må renoveres etter at de 33 pallene med brunost gikk opp i flammer.

DEL

Brunost-brannen som varte i fem døgn har gjort enorme skader i Brattli-tunnelen i Tysfjord.

Brannen i en vogntog-henger lastet med osteprodukter, nådde verdenspressen som en heftig kuriosasak i januar.

Enorme skader

For vegvesenet del er det som nå skjer i den 3.606 meter lange tunnelen på Kjøpsvik-veien blodig alvor.

Etter hvert som mannskapene har jobbet seg gjennom tunnelen, kan de konstatere at den ekstreme varmeutviklingen som følge av brannen har gjort enorm skade.

Blant annet må lysanlegget i tunnelen skiftes ut i en lengde av minimum 1.000 meter, alt PE-skum i sørenden av tunnelen er oppbrent, vifter og el-anlegg må skiftes.

Utbrent

Men før noe av dette arbeidet kan gjøres, må tunnelen både renskes og sikres etter at geolog-undersøkelser har avdekket sprekker i fjellet.

– En tunnel er langt mer enn et hull i fjellet, understreker Geir Jørgensen, avdelingsdirektør i Statens vegvesens veiavdeling, Midtre Hålogaland.

Han beskriver Brattli-tunnelen som utbrent og jobben som nå gjøres som omfattende.

Vann trenger inn

– Elektro, belysning, nødstasjoner og automasjonsanlegg må på plass. Det samme må ny frost- og vannsikring av tunnelen, sier Jørgensen.

Slik brannen har etterlatt tunnelen, trenger det nå inn vann som fryser både i veibanen og i sprekker i veggene.

– Og vi har en relativt betydelig jobb med å få rensket tunnelen for masser, sier Jørgensen, som også har en kanskje mer kuriøs detalj å avklare midt i brannryddingen.

Sjekker miljøgifter

– Vi har engasjert Molab til å analysere soten etter brannen. Vi står foran en formidabel vaskejobb og må vite om de store mengdene med røyk, gasser og sot som sitter i veggene etter brannen er miljøskadelig eller ikke, sier Jørgensen.

Skummet brant

Det såkalte PE -skummet - eller polyetylen- brukes som isolasjonsmateriale i tunnelen. Tunneler som er bygget de siste årene her til lands, har ikke åpent PE-skum. Istedet er skummet dekket med et tykt lag sprøytebetong. Årsaken er brannfaren det åpne skummet representerer.

I Brattli-tunnelen var ifølge Jørgensen «noen meter» skum i sørenden av tunnelen ikke sikret med betong.

Og det var akkurat på denne strekningen den havarerte hengeren ble stående og brenne.

Holder på 22. februar

Hva tunnelarbeidet vil koste i kroner, ønsker ikke Jørgensen å spekulere i:

:– Vi må få en fullstendig oversikt over kostnadene før jeg vil summere noe.

Etter planen skal Brattli-tunnelen åpnes for begrenset trafikk fredag 22. februar.

Det er en dato vegvesenet fortsatt forholder seg til.

– Vi har stor forståelse for at situasjonen oppleves som en belastning for lokalmiljøet. Vi jobber for å åpne tunnelen så fort det er forsvarlig, men vi er altså i gang med et svært omfattende arbeid. Akkurat nå ser vi også på hva slags oppgaver vi kan forskyve til etter en begrenset åpning av tunnelen, sier Jørgensen.

33 paller med i alt 21,5 tonn fløtemysost, geitost og brunost gikk opp i røyk under brannen som startet kvelden 17. januar. Først 22. januar var brannen slukket.

Artikkeltags