– Forsvaret har aldri fortalt sannheten

Artikkelen er over 12 år gammel

– Forsvaret satte i gang et stort apparat for å dekke over hva som faktisk skjedde i Vassdalen, hevder Birgit Marskar Larsen (61). Hun mistet sønnen Arne Mikal i raskatastrofen som krevde 16 soldaters liv i mars 1986.

DEL

20 år etter katastrofen sitter hun fortsatt med en rekke ubesvarte spørsmål - og en klar formening om at myndighetene aldri har fortalt hele sannheten omkring katastrofen som 5. mars 1986 rammet Tropp 2 i Ingeniørkompaniet i Brigaden i Nord-Norge.

– Intet ansvar

– Den norske stat tok intet ansvar for Vassdalen-katastrofen. I stedet ble det igangsatt et stort apparat rettet mot pårørende for å dekke over hva som faktisk skjedde i Vassdalen, hevder Birgit Marskar Larsen, velkjent som distriktsarbeidssjef i Ofoten i en årrekke og blant de pårørende som har stilt seg mest kritisk til myndighetenes håndtering av Vassdalen-katastrofen.

Larsen viser til en rekke konkrete episoder for å underbygge de knallharde påstandene. Hun retter skytset blant annet mot den katastrofepsykiatriske oppfølgingen av etterlatte og pårørende etter raset.

Den ble ledet av psykiater Pål Herlofsen.

Fikk ikke stille spørsmål

– Under minnemarkeringen på Bardufoss ble vi første gang kontaktet av Herlofsen. Han ga klar beskjed om at pårørende ikke måtte stille spørsmål til soldatene som overlevde. Begrunnelsen var hensynet til de overlevende, minnes Larsen.

– De pårørende ble fortalt en historie om at årsaken til at så mange omkom var det gode kameratskapet i troppen. En bandvogn hadde kjørt seg fast og alle i troppen strømmet til for å måke den løs. Vi ble fortalt at skredet uheldigvis hadde kommet mens soldatene hadde stått samlet rundt bandvogna. Sett fra Forsvarets side var det altså de menige soldatene selv som var skyld i sin ulykke og død ved at de skulle ha samlet seg rundt bandvogna, forteller Larsen.

– Ikke sant

Hun skulle raskt bli klar over at historien ikke var sann.

– Andre pårørende tok kontakt med oss. Vi fikk vite at bandvogna ikke hadde kjørt seg fast. Men at troppen da den nådde Storforsen fant at det var umulig å kjøre vogna videre i det bratte terrenget med meterdyp snø, forteller Larsen.

De 31 soldatene var da blitt delt inn i grupper som måket vei på ulike steder oppover den bratte skråningen.

– Da skredet kom hadde de måket vei i flere timer, de var posisjonert på forskjellige steder og var slett ikke samlet rundt en fastkjørt bandvogn, påpeker hun.

– Hadde samband

I ettertid er det ifølge Larsen blitt fremsatt flere andre direkte usanne påstander fra Forsvarets side om raskatastrofen. I juni 1986 ble en rekke pårørende fløyet inn i området av Forsvaret for en orientering på stedet katastrofen inntraff. Der fikk de av en representant for Forsvaret høre at ingeniørtroppen hadde vært uten samband da raset kom. Dermed nådde heller aldri meldingen om skredfaren fram til soldatene, hevdet en av Forsvarets representanter.

– Det er bare ikke sant. Sjåføren av bandvogna som ble tatt av raset hadde samband helt til raset kom. Han har bekreftet at det aldri kom noen advarsel om skredfaren over sambandet, sier Larsen.

Det ble også fra Forsvarets side hevdet at bandvogntraseen i området ikke ble lagt om, men hadde vært den samme over lang tid. Men ifølge lokalkjente i Vassdalen endret Forsvaret selv på kjøreruta for bandvogner bare kort tid før katastrofen inntraff. Den nye ruta ledet rett inn i rasområdet.

Henlagt

Til tross for sterk kritikk av enkeltpersoner i Forsvaret, ble det endelige ansvaret for Vassdalen-katastrofen aldri plassert. I 1987 ble Vassdalen-saken henlagt av Riksadvokaten.

– Det er fortsatt uavklart hvem som ga ordren om at troppen skulle gå inn i et ekstremt rasfarlig område - til tross for at Forsvarets skredreglement ikke tillot slik ferdsel, sier en betenkt Larsen. Hun konstaterer at verken politi, påtalemyndighet eller granskningskommisjonen har gitt noe svar på hvorfor hennes sønn Arne Mikal og 15 medsoldater mistet livet i Vassdalen en marsdag i 1986.

– I vitneerklæringene fra berørte offiserer var det ingen som tok ansvar for å ha kommandert soldatene inn i et skredfarlig område, påpeker hun.

UBESVARTE SPØRSMÅL: Birgit Marskar Larsen mistet sønnen Arne Mikal i raskatastrofen i Vassdalen for 20 år siden. Hun mener Forsvaret har forsøkt å dekke over hva som faktisk skjedde da katastrofen rammet. (Foto: Margaret Guve)

Artikkeltags