Fra Hitlers yacht til ubåtsenter i Narvik

Aviso Grille: Bygd i Hamburg ved Blohm & Voss for 80 år siden (1934). Lengde: 135,10 m, br.13,50 m. Besetning: 248 ? 257. Tonnasje: 3438 tonn.  Foto utlånt av Narviksenteret m/Krigsmuseet.

Aviso Grille: Bygd i Hamburg ved Blohm & Voss for 80 år siden (1934). Lengde: 135,10 m, br.13,50 m. Besetning: 248 ? 257. Tonnasje: 3438 tonn. Foto utlånt av Narviksenteret m/Krigsmuseet.

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

Fra høsten 1942 til våren 1945 lå Hitlers luksuriøse tidligere yacht, Aviso Grille, på Narvik havn.

DEL

Her i Narvik var Aviso Grille flaggskip for Admiral Nordmeer og fra januar 1943 også kommandosenter for den tyske ubåtkrigen mot ishavskonvoiene.

Førerens yacht

Aviso Grille var prosjektert som statsyacht og avisofartøy og ble bygd i Hamburg ved skipsverftet Blohm & Voss. Skipet hadde stabelavløp 15. desember 1934 og ble tatt i bruk 20. mai 1935.

Med sine yachtlinjer var det et vakkert skip. Aviso Grille var Nazi-Tyslands statsyacht, en gave fra folket til sin Fører. Hitler var om bord ved en rekke offisielle anledninger i Tyskland.

I oktober 1936 var Aviso Grille i Norge. Riksvernministeren, general Werner von Blomberg var med på turen. Båten var innom Hammerfest, Tromsø og Narvik. Riksvernministeren var øverstkommanderende for alle tyske stridskrefter.

Besøket i Narvik 8. og 9. oktober 1936 ble omtalt i Ofotens Tidende 9. og 13. oktober under overskriftene «Celebert besøk» og «Det tyske storbesøket i Narvik.»

– Skuten hadde 240 mands besetning, og omtrent alle hadde landlov. Det vrimlet av marinefolk overalt? Turistmæssig set er det utvilsomt at dette sjeldne storbesøk vil få sin betydning for Narvik og Nord-Norge?.

I oktober 6 år senere var Aviso Grille tilbake i Narvik. Ifølge Olav Ravn (1918-2007) fra Bjerkvik var skipets anløp i Narvik i 1936 ikke anmeldt på behørig måte. Han mener at man med stor sikkerhet kan trekke den slutning at riksvernministeren i sitt følge hadde dyktige etterretningsfolk med. General Werner von Blomberg hadde vært tysk riksvernminister siden Hitlers maktovertakelse i 1933.

2.verdenskrig

Da 2. verdenskrig så ut til å bli en realitet i september 1939, ble Aviso Grille satt inn i andre tjenester i Nordsjøen og i Østersjøen. I 1941 dukket det opp et forslag om å bruke Aviso Grille som eskortefartøy for den norske malmtrafikken (malmbåtene fra Narvik), men forslaget ble avvist – delvis på grunn av skipets behov for reparasjon.

I 1942 ble skipet reparert og dro 1. oktober fra Kiel for å være flaggskip for kommandoenheten Admiral Nordmeer (Ishavsadmiralen) i Narvik. Båten ankom Narvik 6. oktober 1942 og var her til våren 1945. Mesteparten av tiden var fartøyet forankret ved malmkaia, men var en tid også utenfor Ankenesstrand. Tyskerne hadde også andre båter på Narvik havn i tilknytning til Aviso Grille: det beslaglagte turistskipet «Stella Polaris», flere tankere og hjelpefartøyer.

I januar 1943 ble fartøyet et senter i tyskernes ubåtkrig mot Murmansk-konvoiene.

Et viktig ledd i den tyske ubåtkjeden

Frankrike kapitulerte 17. juni 1940. Etter dette hadde Hitler-Tyskland kontroll over en nesten sammenhengende kystlinje i Vest- Europa - fra Biscayabukta til Øst-Finnmark. Med utgangspunkt i havner og baser langs denne linjen angrep tyske overflateskip og ubåter de viktige konvoiene fra USA til Storbritannia og senere – etter at Sovjetunionen i juni 1941 kom med i krigen på alliert side - Murmansk-konvoiene.

Konvoiene, både til og fra, var i hele havområdet fra Jan Mayen til Kola under stadig trussel fra tyske bombefly, torpedofly, ubåter og overflateskip fra de tyske basene i Norge. Mer enn 4 millioner tonn forsyninger, bl.a. 5.000 stridsvogner og mer enn 7.000 fly, ble likevel fraktet til Kola-halvøya. 104 allierte handelsskip og 20 allierte krigsskip ble senket i denne farten. Tyskerne mistet til sammen 31 ubåter, Scharnhorst, 2 jagere og 2 eskortefartøyer. Ikke uten grunn har ishavskonvoiene blitt betegnet som «billett til selvmord». I alt døde mellom 6.000 og 7.000 allierte og tyske sjømenn. I de iskalde farvannene kom døden fort – når skipet gikk ned.

De tyske ubåtene i arktiske farvann var underlagt Admiral Nordmeer, som hadde base i Kirkenes fram til mai 1942 og senere i Narvik Ubåtbasene i Norge ble stadig viktigere for tyskerne – i takt med krigens utvikling – og spesielt i forhold til ishavskonvoiene. 18. januar 1943 ble organisasjonskartet endret slik at en egen ubåtkommando for Norge så dagens lys – FdU Norwegen med Narvik som hovedbase. Narvik-basen tok over ansvaret for Admiral Nordmeers ubåter.

Ubåttrianglet i Ofoten

– Trekanten Narvik, Sør-Skjomen (Skjombotn) og Bogen i Evenes utgjorde en komplett marinekampgruppe, sier Ulf Eirik Torgersen ved Narviksenteret med Krigsmuseet.

Fra Narvik havn hadde tyskerne full radiodekning mot de aktuelle områdene i Nordishavet. Dette var også utgangspunktet for Admiral Nordmeer.

– Admiral Nordmeer i Narvik var det operative kommandosenteret som lå mellom den høyere flåtekommandoen i Kiel, Tyskland, og den tyske marinekampgruppa i Nord–Norge. Sjefen for de tyske ubåtene som opererte mot Murmansk– konvoiene, hadde sitt kommandosenter om bord på Aviso Grille. Hovedtyngden av virksomheten om bord var ubåtkoordinering, men skipet hadde også samband med tyske overflateskip.

I Bogen anla tyskerne en marinebase med et stort verksted for reparasjon og vedlikehold av sine ubåter og overflateskip. De hadde en tysk sjef for virksomheten, og tysk personale utførte de viktigste oppgavene. Men de brukte også nordmenn og russiske krigsfanger som hjelpearbeidere. Det hører forresten med til historien om flåtebasen i Bogen at slagskipet Tirpitz var der til reparasjon i 1942 fra juli til oktober etter et angrep fra en russisk ubåt under tokt i Nordishavet.

– Ubåtbasen i Sør-Skjomen ble brukt til rekreasjon, ettersyn og bunkring. De tyske ubåtmannskapene hadde behov for forpleining, bad og hvile etter flere uker i sjøen. Det beslaglagte turistskipet Stella Polaris ble i november 1942 flyttet fra Narvik til Sør-Skjomen for bruk som rekreasjonsskip.

– Tyskernes valg av Sør-Skjomen og Bogen som baser, var ikke tilfeldig. Begge stedene var vanskelige å angripe. Men lokale norske etterretningsagenter (hjemmefronten) holdt et våkent øye med virksomheten ved ubåt-trianglet her i Ofoten, og de rapporterte videre til London via «postrute» over Ofotbanen og kurérruter til Sverige.

- Av sikkerhetshensyn flyttet tyskerne etter hvert noe av virksomheten på Aviso Grille til landjorda i Narvik. På Sykehushaugen hadde tyskerne en kommandobunker hvor felles rådsmøter ble gjennomført. En annen bunker, som vi i dag ser bak Cominor på Fagernes, ble brukt til radiosamband. Bak NSBs administrasjonsbygning i Narvik bygde tyskerne et anlegg som skulle bli en videreføring av kommandobunkeren på Sykehushaugen. Det var meningen at utstyr fra Aviso Grille skulle bli flyttet dit. Våren 1945 forlot Aviso Grille Narvik og returnerte til Tyskland, forteller Ulf Eirik Torgersen.

Ubåtkrigen

I Barentshavet kunne de tyske ubåtene fram til mars 1943 operere nærmest fritt som ulveflokker i forhold til Murmansk-konvoiene. Noen eksempler: U 435 senket 13 skip, U 436 torpederte 8 skip, U 456 senket 7 skip og lyktes nesten i å senke krysseren HMS Edinburgh med fem tonn gull ombord. Gullet var russisk betaling for mottatte forsyninger.

I mars 1943 stoppet Murmansk-konvoiene opp. De allierte hadde etter hvert lidt betydelig tap. Britisk etterretning hadde nå lest meldinger som ble sendt mellom Kiel, Narvik og baser i Nord-Norge. Tyskerne planla en nytt og tungt angrep på Russlands-farten. Den britiske marinesjefen, admiral Sir Dudley Pound, trosset Churchills anmodninger, og stoppet ishavskonvoiene i den lyse årstid. - Vi har sendt 23 konvoier til Russland under omstendigheter som ikke rettferdiggjorde seilas. (Alf R. Jacobsen: Scharnhorst, s. 46). For kommandør Peters og staben om bord på Aviso Grille fulgte en avventende periode. Ubåtene ble sendt ut på andre oppdrag.

En ny utvikling

I løpet av senhøsten 1943 skjedde et tidsskille i ubåtkrigen mot ishavskonvoiene. De tyske ubåtene kom på defensiven. 25 av disse ble igjen på bunnen av Barentshavet de siste 18 månedene av krigen.

Flere forhold virket sammen i de alliertes favør. Sterk innsats fra fly og ubåtjagere og avansert radarutstyr var viktig. Olav Ravn: - Også de alliertes etterretningsarbeid bidro betydelig til utfallet.

Men i tillegg var det en militær hemmelighet som først ble avslørt mange år etter 2.verdenskrig: knekkingen av Enigma-koden.

Enigma (gresk for gåte) var det tyske navnet på kodemaskinen de brukte i militær sammenheng. Britene samlet etter hvert så mye kunnskap om det tyske kodesystemet at de kontinuerlig kunne lese de tyske militære radiomeldingene – og dermed nærmest fortløpende kjenne til fiendens planer og bevegelser.

Radiotrafikken mellom kommandør Rudolf Peters om bord på Aviso Grille i Narvik, admiral og flåtesjef Otto Schniewind i Kiel og kontreadmiral Erich Bey om bord på Tirpitz og senere Scharnhorst, ble derfor fortløpende lest av britene. Det samme gjaldt radiomeldingene mellom Peters og de tyske ubåtene.

Krigsanalytikere hevder at knekkingen av Marine Enigma forkortet 2. verdenskrig med minst ett år.

Hjemmefrontens overvåking av Aviso Grille i Narvik

Olav Ravn deltok aktivt i motstandsbevegelsen her i Ofoten. Han fortalte i et intervju at XU-gruppe 201 Narvik (lokal etterretningsgruppe som var i full virksomhet til krigens slutt) overvåket Aviso Grille under hele oppholdet her.

Lederne i gruppa mottok meldinger fra flere hold. De viktigste rapportørene var gruppas egne medlemmer som hadde sine arbeidsplasser i havneområdet. Også opplysninger fra besetningsmedlemmer ble tatt vare på. Opplysningene som XU-gruppe 201 fikk, ble vurdert og sendt til Mi II i Stockholm (Militærkontoret ved Den norske legasjon). Alle observasjoner viste Aviso Grilles tilknytning til den tyske ubåtflåten. Men gruppa manglet lytteapparater som kunne fange opp radiosignalene som ble sendt til og fra fartøyet.

Olav Ravn: - XU-gruppe 201 Narvik og gruppas nære medarbeidere la stor vekt på at tjenesten ikke måtte føre til alvorlige represalier for sivilbefolkningen. Vi foretok derfor ingen likvidasjoner. Gruppelederne var også restriktive når det gjaldt sabotasjehandlinger. Vinteren 1943 kom det anmodning om å skaffe til veie opplysninger om nettsperrene som beskyttet krigsskipene i Bogen marinehavn. Vi besvarte henvendelsen og ga en fullstendig beskrivelse av nettene. Vi var da klar over at britene planla en omfattende sabotasjeaksjon mot skipene i Bogen ved hjelp av ubåter. Vi var da innstilt på å assistere sabotørene dersom vi ble anmodet om det. Aviso Grille ville også vært et viktig sabotasjemål. Når britene ikke gjorde forsøk på å senke skipet, og dermed tilintetgjøre et viktig ledd i kommandokjeden for krigføringen i Nordishavet, så tyder det på at de var tilfredse med situasjonen. Med sine lytteinstallasjoner kunne de avlese alle meldinger/ordrer som gikk mellom overkommandoen i Tyskland, Aviso Grille i Narvik og krigsskipene i nordlige farvann. Samtidig var de klar over at dersom Aviso Grille ble flyttet, så ville de norske etterretningsorganisasjoner melde skipets nye posisjon. Marineledelsen i Storbritannia måtte derfor ha betraktet avlyttingen av Aviso Grille som å være så viktig for krigføringen, at ledelsen lot kommandoen om bord fortsette sin virksomhet.

- Historien om Aviso Grille viser at Narvik var i brennpunktet, ikke bare i 1940, men under hele 2. verdenskrig.

Kilder:

Olav Ravn, Bjerkvik

Ulf Eirik Torgersen, Narvik

Ofotens Tidende 9. og 13.10.1938

Alf R. Jacobsen: Scharnhorst, Aschehoug 2001

Nils Owren: Scharnhorst skal senkes, Hjemmenes Forlag 1983

Internett: http://www.steelnavy.com/CombrigGrille.htm

http://www.nmm.ac.uk/server/show/conWebDoc.13403/setPaginate/No

http://www.klaus-kramer.de/Schiff/Staatsyacht/Deutschland/GRILLE%20III/Grille_II_Deutschland_top.html

http://www.combinedfleet.com/furashita/fuhrer_f.htm

http://www.armourer.co.uk/back_issues1.htm)

Artikkeltags