Mobbingen er halvert i Narvik-skolene

Klatrer: Elevenes vurdering av Narvikskolen blir mer positiv. Det gleder Stein Roar Jakobsen, rektor Frydenlund Skole, Heidi Eriksen Laksaa, kommunalsjef, Heidi Olsen Sværd, rektor Håkvik skole og Lars Norman Andersen, kommunalsjef. Foto: Terje Næsje

Klatrer: Elevenes vurdering av Narvikskolen blir mer positiv. Det gleder Stein Roar Jakobsen, rektor Frydenlund Skole, Heidi Eriksen Laksaa, kommunalsjef, Heidi Olsen Sværd, rektor Håkvik skole og Lars Norman Andersen, kommunalsjef. Foto: Terje Næsje

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Målet er å bli bedre enn landsgjennomsnittet på det aller meste. Elevene er i hvert fall fornøyde med utviklingen.

DEL

Det er skoleferie, og med skolegården tom for barn ser rektorene og kommunalsjefene sitt snitt til å sjekke om klatrestativet bærer vekta.

De klatrer oppover, i samme retning som karakterene elevene selv har gitt utviklingen i den narvikske skolehverdagen.

2.000 elever

– Vi skal overhodet ikke bagatellisere det fysiske læringsmiljøet, men dette viser vel at det at vi lykkes med det som skjer innenfor skoleveggene tross alt er det viktigste, sier Lars Norman Andersen og Heidi Eriksen Laksaa.

De to kommunalsjefene ser anerkjennende bort på to av rektorene i Narvikskolen, Heidi Olsen Sværd fra Håkvik, og Stein Roar Jakobsen ved Frydenlund skole.

Kommunale saksfremlegg, avisoppslag og -bilder som dokumenterer et bygningsmessig forfall på grensen til det uholdbare for mange skolebygg er en side av tilstanden i Narvikskolen.

Skolebarn som sier at de trives bedre og bedre, er en annen.

I Narvikskolen er det i overkant av 2.000 elever. To ganger i året får elevene fra femte klasse og oppover si sin mening om rikets tilstand, og utviklingen de siste årene er både markert og positiv.

Kunne ikke si nei

Det faller sammen med perioden der Narvik kommune har vært invitert med i et prosjekt i regi av Undervisningsdirektoratet. For da direktoratet tok kontakt i 2011, var alt langt fra rosenrødt.

– Vi ble, sammen med flere andre kommuner, tilbudt oppfølging av direktoratets veiledningskorps for å se på hva vi kunne gjøre med de litt for mange pilene som pekte i feil retning.

– Vi takket selvfølgelig ja. Dette var et tilbud vi ikke kunne si nei til. Og resultatet kan vi i hvert fall ikke klage på, selv om vi nok var litt mer på rett vei enn det kunne se ut til i 2011. Direktoratet baserte seg på tall som den gang da allerede var noen år gamle, sier Lars Norman Andersen.

– Vi å så blant annet at karakterene i 2011 var tydelig bedre enn det statistikkgrunnlaget som direktoratet baserte seg på.

– Målet er uansett at vi både på nasjonale prøver og på eksamensresultater skal score bedre enn landsgjennomsnittet. Det gjelder som sådan alle målbare faktorer når det gjelder skolen, sier Heidi Eriksen Laksaa.

Ulike faktorer

Foruten elevenes prestasjoner, baserte Utdanningsdirektoratets analyse av Narvikskolen seg på faktorer som blant annet frafall i videregående, mobbing, elever med innvandrerbakgrunn, og fattigdomsproblematikk, for å nevne noe.

Summen av det man så tilsa at det måtte gjøres tiltak, og direktoratets veiledningskorps fulgte deretter Narvikskolen tett i to år.

Resultatet er blant annet et eget kvalitetssystem for Narvikskolen.

Resultatene har ikke latt vente på seg, og det er to stolte rektorer som på vegne av hele Narvikskolen forteller hva man har oppnådd, og hvordan.

– På alle områder i elevundersøkelsene peker trendene i riktig retning.

– Elevene forteller om bedre motivasjon, at de føler mestringen bedre, de trives bedre, de føler at de har tydelige felles regler, og at de har større medvirkning i skolehverdagen. Og så har vi ikke minst mobbingen, der de tydelig melder at det har blitt mindre, sier Stein Roar Jakobsen.

En rekke tiltak

Han registrerer fornøyd at både hans egen skole, Frydenlund, og snittet for alle skolene i kommunen nå ligger på landsgjennomsnittet. Og pilene peker altså tydelig mot ambisjonen – null mobbing.

– Vi har faktisk skoler der elevene sier at de ikke opplever mobbing, sier Heidi Olsen Sværd.

Håkvik-rektoren forteller om en rekke tiltak som har bidratt til den positive utviklingen som elevene gir uttrykk for.

Det handler både om tiltak og tilrettelegging for den enkelte lærer, plassering av ansvar, tydelige regler, og tiltak direkte mot elevene.

– Hos oss i Håkvik, og i flere andre skoler i Narvik, har vi blant annet noe som kalles trivselslederprogrammet der elevene involveres direkte i å gjøre skolegården til er godt sted å være.

Svært forteller om strenge kriterier og et nåløye for å få lov til å bli trivselsleder.

– De andre elevene må blant annet være enige om at den som ønsker å bli trivselsleder er et forbilde. Innfris ikke det kriteriet, er det bare å glemme å få denne statusen, forklarer hun.

Trivselslederne har ansvar for å organisere lek og aktiviteter i storfriminuttene. Blant annet.

– De skal også følge med at alle inkluderes, og fange opp om noen står alene og ensomme. Det er trivselsledernes ansvar å sørge for at disse inviteres med inn i leken.

Systematikk

Heidi Olsen Sværd forteller at mye av det man jobber med var på plass og i aktivitet uavhengig av at Utdanningsdirektoratet tilbød sine tjenester.

– Men vi har fått uvurderlig hjelp til systematikk og målretting av det vi jobber med, sier Heidi Olsen Sværd.

Nulltoleranse for mobbing og elever som trives, mestrer og er motivert er ifølge rektorene noen av de viktigste forutsetningene for læring.

– Lærerne har selvfølgelig jobben å gjøre i klasserommet med all kunnskapen som skal overleveres, og en forutsetning for at læringen skal bli god, er at elevene har det bra.

– Akkurat nå er vi veldig stolte av det vi har fått til, sier Stein Roar Jakobsen.

Artikkeltags