Masterstudentene ved UiT i Narvik fikk gå løs på noen av oppdrettsnæringas største utfordringer

Fra Venstre: Annette Meidell (Professor Dr. ing. UIT), Karl Erik Bekkeli (Salaks), Raymond Edris (UIT), Andreas Henriksen (UIT), Stian Reinsnes (UIT), Marius Eidstø (UIT), Tore Bjørkeng (UIT); Eivind Hansen (NSK Ship Design).

Fra Venstre: Annette Meidell (Professor Dr. ing. UIT), Karl Erik Bekkeli (Salaks), Raymond Edris (UIT), Andreas Henriksen (UIT), Stian Reinsnes (UIT), Marius Eidstø (UIT), Tore Bjørkeng (UIT); Eivind Hansen (NSK Ship Design). Foto:

– Slike prosjekter gir lyst til å jobbe i nord

DEL

Gjennom to ulike masteroppgaver tok ingeniørdesign-studentene for seg oppdrettskonseptet FjordMAX, som er utviklet av NSK Ship Design i Harstad for Sjøvegan-selskapet Salaks AS.
Prosjektet er et av mange nyskapende konsepter som ligger i søknadsbunken for tildeling av utviklingskonsesjoner fra Fiskeridirektoratet.

Det skriver NSK i ei pressemelding.

Salaks og NSK ønsker å løse oppdrettsnæringas utfordringer med en semilukket løsning der fiskens avføring og eventuelt fôrspill samles opp i bunnen av konstruksjonen. Det gjør at man kan produsere vesentlig større volumer fisk på et langt mindre areal enn i dag, i tillegg til en rekke andre fordeler for driften, fiskehelsen og miljøet, skriver NSK videre.

Helt i hundre

Andreas Henriksen fra Lakselv synes det var svært nyttig å få bryne seg på problemstillinger fra et reelt prosjekt.


– Vi kunne også valgt vår egen teoretiske problemstilling for oppgaven, men det er jo alltid mer givende å få gå løs på ekte og relevante problemstillinger, sier Henriksen.


Mens den ene oppgaven handlet om behandlingssystemet for lakselus, handlet oppgaven Henriksen jobbet med om å få nettet i bunnen av merden til å fungere bedre. Han er hemmelighetsfull med tanke på hva slags forslag de kom med, ettersom FjordMAX-prosjektet snart skal vurderes av Fiskeridirektoratet, og er en investering på godt over en halv milliard.


– Beløpet viser jo hvilken tillit vi ble vist fra NSKs side. Jeg synes dette ble en god erfaring, og at det har vært fint å få skrive en masteroppgave for næringslivet. Jeg håper slike samarbeid kan bane vei for andre som vil skrive for næringslivet i nord, sier Henriksen i pressemeldingen.

NSK Ship Design og Salaks fikk gode råd fra studentene ved UiT Narvik til utformingen av fremtidens oppdrettsanlegg.

NSK Ship Design og Salaks fikk gode råd fra studentene ved UiT Narvik til utformingen av fremtidens oppdrettsanlegg. Foto:

Fikk troen

Selv har han fått drømmejobben sørpå, etter at Kongsberggruppen tilbød ham jobb som forsknings- og utviklingsingeniør etter endt utdanning.


– Men å vite at det finnes miljøer i nord, øker jo sjansene for å satse på jobb her. En dag vil jeg tilbake, og da håper jeg NSK eller noen lignende miljøer står klare og tilbyr meg jobb. Etter erfaringa med masteroppgaven øker i hvert fall troen på at det skal være mulig, sier Andreas Henriksen.

Salgssjef i NSK Ship Design, Thomas Myhre mener det er helt naturlig at næringsliv og utdanningsinstitusjoner jobber sammen på denne måten.

– Vi synes det er både viktig og hyggelig å få inkludere, og styrke kunnskapsmiljøene så godt vi kan. Universitetet i Tromsø, og spesielt UiT-miljøet i Narvik er et potensielt rekrutteringsmiljø til våre bedrifter. Og da ønsker vi å bidra så godt vi kan til disse miljøene. Slike masteroppgaver er jo en ganske teoretisk øvelse. Men vi har drøftet ting med dem som vi absolutt har hatt nytte av i den videre prosessen og utviklingen av FjordMAX, sier Myhre.

– Jeg tror det er en øyeåpner for studentene å se at det finnes miljøer som skaper nye løsninger. Vi mener derfor det er viktig å være aktive overfor studentene for å vise at det faktisk finnes miljøer i Nord-Norge som er interessante som potensielle arbeidsgivere. Når studentene får spørsmål om hvilke fem- seks selskaper de ønsker å jobbe for, er det viktig at de også nevner et par Nordnorske selskaper, sier Thomas Myhre i NSK Ship Design.

Verdifull kompetanse

Også Salaks-direktør Odd Geir Bekkeli ser nytten i å knytte utdanningsmiljøene tett opp til aktuelle problemstillinger i det lokale næringslivet.

– Havbruksnæringen står i dag ovenfor en rekke utfordringer, og universitetsmiljøene vil kunne være en viktig ressurs for å løse disse. Som en næring i vekst og utvikling har vi i fremtiden behov for de gode hodene og kompetansen som disse miljøene bygger. Vi ser stor verdi av samarbeid som dette, og ønsker at slike samarbeid blir vanligere, sier Bekkeli.

Artikkeltags