Vil ikke tviholde på gamle kommunegrenser

FJORDEN DELER: Tysfjorden er med sin geografi en utfordring i debatten om nye kommunegrenser. Både Birger Skårvik (t.v.) og Edvard-Olav Stenbakk ønsker i utgangspunktet en samlet Tysfjord kommune. Ivar Jakobsen ser sørover, og mener vestsiden bør bli en del av en storkommune med både Fauske og Bodø. ? Kjøpsviksiden bør gå til Narvik.Foto: Ann-Chatrin Braseth

FJORDEN DELER: Tysfjorden er med sin geografi en utfordring i debatten om nye kommunegrenser. Både Birger Skårvik (t.v.) og Edvard-Olav Stenbakk ønsker i utgangspunktet en samlet Tysfjord kommune. Ivar Jakobsen ser sørover, og mener vestsiden bør bli en del av en storkommune med både Fauske og Bodø. ? Kjøpsviksiden bør gå til Narvik.Foto: Ann-Chatrin Braseth Foto:

Artikkelen er over 4 år gammel

Ivar Jakobsen er glad i folket på begge sider av fjorden, og har venner i hele Tysfjord. Likevel vil den tidligere Høyre-ordføreren dele kommunen i to.

DEL

Den tidligere Høyre-ordføreren mener likevel tiden er moden for å dele kommunen etter fjorden og bli en del av storkommunene Fauske/Bodø og Narvik.

Han har bostedsadresse på Drag.

I dag er han over i Kjøpsvik for første gang på mange-mange år.

For å delta i dugnad i tomta til en i familien.

Ivar Jakobsen har valgt å holde en lav profil etter at han gikk ut av politikken i 1999 etter fire år som ordfører.

– Jeg følger selvsagt med på det som skjer. Det klarer jeg ikke å la være. Men jeg blander meg ikke opp i politikken. Men jeg diskuterer engasjert på heimebane med kjerringa og monsen. Ha, ha, ha.

Riktig med deling

Etter en god latter, understreker Jakobsen likevel at han prøver å ikke blande sønnen Jan-Ivar inn i disse diskusjonene.

Han er en aktiv politiker i Tysfjord.

– Vi har valgt vårt folk som skal ta diskusjonene i dag, sier Ivar Jakobsen henvist til debatten om fremtidig kommunestruktur og Telemarksforskning som har vurdert flere mulige samarbeidskonstellasjoner.

– Jeg har selvsagt følelser for kommunen. Og hvis man skal deles; unnskyld at jeg sier det slik, ser jeg sørover. Jeg vil gjerne at vår tilknytning på vestsiden blir mot Fauske/Bodø. Vi må tenke større enn bare Hamarøy. Det blir for smalt. Tysfjorden har knyttet oss sammen i to-tre generasjoner. Nå frykter jeg ikke en deling.

Jan-Arild Skogvoll (71) var ordfører for Ap fra 1992 til 1996.

Forretningsmannen som blant annet står bak oppbyggingen av Tysfjord Turistsenter hilser nye kommunegrenser velkommen.

– Det er riktig at Tysfjord blir delt. Hvor vi skal høre til i fremtiden er fortsatt et åpent spørsmål. Men Hamarøy og Steigen blir for lite. Jeg mener vi må se større på det, og ser det ikke som unaturlig å tilhøre Bodø. Kjøpsvik og Ballangen havner i Narvik. Det er naturlig.

– For små

Skogvoll har merket seg at Gratangen vil stå på egne bein.

Han tror ikke det er mulig for små kommuner å «overleve» kommunestruktur-reformen.

– Når jeg ser på vestsiden av Tysfjord (Drag, Storjord, Korsnes red.anm.), så drar vi for eksempel til lege på Hamarøy. Det er slutt på å reise til trygdekontoret i Kjøpsvik, og lensmannskontoret vil forsvinne. Strukturen i samfunnet er endret, og behovene for folk fra vestsia for å dra til Kjøpsvik for å utføre ulike ærend er borte. Derfor ser jeg det som en naturlig samfunnsutvikling at vi på hver side av fjorden blir en del av større kommuner.

Skogvoll frykter ikke at innbyggerne vil få det verre.

Han frykter heller ikke for tokulturelle Tysfjord, som har en norsk og samisk befolkning.

– De har jo gitt seg inn på det samme i Hamarøy der de skilter både på norsk og samisk. Selv om vi får nye kommunegrenser, bor vi fortsatt i Tysfjord. Adressen blir den samme. Jeg ser for meg små formannskap fra de ulike områdene som får innflytelse på politikken som utformes og gjennomføres fra sentrum. Hvis du ser på dagens situasjon er det ikke alt som skjer i kommunen som er like artig. Det er mye splittelse i kommunestyret, sier Jan-Arild Skogvoll som var ordfører under Kongebesøket i 1992, da også veien mot Narvik ble åpnet for Kjøpsvik.

– Vi er tysfjæringer uansett. Kommunegrenser er bare et strek på kartet. Vi vil alltid være tysfjæringer.

Kurt-Allan Nilsen er i dag rektor ved Kjøpsvik skole.

Han var ordfører for Tverrpolitisk liste for Tysfjord i perioden 2003-2007.

Selv om han holder seg unna lokalpolitikken i dag, følger han som de andre tidligere ordførerne med på det som skjer i kommunestrukturdebatten – uten innblanding.

«Fradeling»

På 90-tallet ble ikke sjelden ordet «deling» nevnt i ulike debatter i kommunestyret.

– Det var ikke snakk om deling, men fradeling den gang. Nå er situasjonen en annen. Mitt ærlige svar på Fremovers spørsmål om fremtidig kommunestruktur er slik:

Det må en utredning til som beskriver de ulike alternativene for Tysfjord. Hvilke framtidsutsikter de ulike alternativene representerer.

Nilsen sier han vil ha en konsekvensanalyse før innbyggerne får si hva de mener er best for fjord og folk gjennom en folkeavstemming.

Den tidligere TPL-ordføreren er ikke opptatt av å tviholde på dagens kommunegrenser.

– Men vi må vite hva vi går til, eller hva vi kan få til.

Birger Skårvik nærmer seg 86.

Selv om det er lenge siden den tidligere Ap-ordføreren la politikken på hylla, er kjærligheten til hele kommunen like stor.

Ideelt sett ville han kjempet for å beholde dagens kommunegrenser. Ballangsværingen har bodd i Kjøpsvik i nesten hele sitt voksne liv, der han bor sammen med kona Betty.

Vil bli ytterkanter

– Jeg er overbevist om at Tysfjord vil bli delt. Både vestsiden og østsiden (Kjøpsvik og omegn) vil bli ytterkanter i sine nye kommuner. Det er negativt å komme så langt unna maktens sentrum. Vi i Kjøpsvik blir en del av ei bygd med ca. 1.000 innbyggere. Det hadde vært bedre med Tysfjord øst pluss Ballangen, sier Skårvik som har dårlig tro på en storkommune.

– Da må Narvik i så tilfelle endre seg. Narvik må slutte å være Narvik. De har alltid tenkt for mye på seg selv. Sier 85-åringen som var ordfører i to perioder: 1974-1975 og i 1978-1979.

– Den gang følte vi oss som liten. Kommunene rundt Narvik ble ikke tatt på alvor. Men det var selvfølgelig forskjell på hvem som satt som ordfører i Narvik. De må bli bedre enn de har vært, og mener endringene må starte allerede nå.

– Det er ikke uten grunn at Evenes også ser mot Harstad som en naturlig partner. Jeg mener det sier sitt at Evenes gjør det til tross for at de ligger nærmere Narvik. Narvik har vært den store byen i Nord-Norge der pengene var både før og etter andre verdenskrig. Også på 50-tallet. Jeg har bodd i Narvik også. Så dette vet jeg.

Birger Skårvik mener det ligger i folkesjela at Tysfjord burde være Tysfjord også i fremtiden.

– Kommunen har hatt sine problemer, som jeg mener lar seg løse ved dialog og bedre kommunikasjon.

Fortsatt aktiv

Edvard-Olav Stenbakk (70) er den med lengst fartstid som ordfører i Tysfjord i nyere tid.

I perioden 1980 til 1991 var han ordfører for Ap. Fra 1975 hadde han også fire år som varaordfører.

Fortsatt er han aktiv som kommunestyrerepresentant, og han utelukker ikke at han vil være med på den politiske beslutningen om veivalget for Tysfjord i fremtiden.

- Som Birger Skårvik har jeg et ønske om at vi fortsatt skal være egen kommune. Ser man på Tysfjords geografi er det kanskje naturlig med en deling, men vi vil uansett kommunestruktur alltid forbli et utkantstrøk.

Stenbakk mener Tysfjord vil ha større innflytelse som egen kommune enn som en del av et større fellesskap.

Da vil innflytelsen bli minimal. Han tror heller ikke på å bruke økonomien som argument for større kommuner.

– Slik jeg ser det blir demokratiet skadelidende, og avstanden til de som bestemmer større.

Edvard-Olav Stenbakk, som også har vært rådmann i Tysfjord, sier han ikke har tatt noen beslutning i denne saken.

– Jeg vil ikke ta en beslutning før man har konsekvensene av de ulike alternativene på bordet.

Skårvik og Stenbakk synes det er viktig å minne om sammenslåingen av Lavangen og Salangen i sin tid; et prosjekt som relativt raskt fant sin skilsmisse. For mens Salangen blomstret i denne perioden, skjedde det motsatte for Lavangen.

– Etter «skilsmissen» har Lavangen blomstret. Vi frykter også den marginaliseringen av politisk innflytelse som vil bli små kommuner til del ved en sammenslåing. Det kan igjen føre til en oppblomstring av bygdelistene. Ønsker vi det? Spør Skårvik og rister på hodet.

Vil utelate Bodø

Dagens ordfører tok over etter Anders Sæter (68), Senterpartiet som var ordfører fra 2007 til høsten 2011.

Han synes ikke man skal dele Tysfjord mellom en storkommune i nord og sør.

– Jeg tar det ikke for gitt at vi blir delt. Jeg er slett ikke sikker på at det er løsningen for Tysfjord. Vestsiden går naturlig sørover. Men er det naturlig at Kjøpsvik-siden går nordover. Da blir Kjøpsvik en utkant. Det blir de ikke hvis også østsiden; altså Kjøpsvik går sørover.

I utgangspunktet ser Sæter for seg en Nord-Salten-kommune med Tysfjord, Hamarøy og Steigen.

Hvis det blir for smått mener han man må se videre sørover på Sørfold, Fauske og Saltdal. Bodø vil han holde utenfor.

– Jeg ser det som en naturlig grenseoppgang med en ny storkommune i Indre Salten. Litt kynisk sett vil det være en kommune med tilgang til store kraftressurser. Det har ikke Bodø; i hvert fall minimalt.

Hvorfor Bodø skal holdes utenom, har han en enkel men for mange kontroversiell forklaring på:

– Vi skal ikke være med å finansiere den gigantomanien vi ser i Bodø i form av nytt kulturhus og ny brannstasjon. Det kan de ordne opp i selv.

Artikkeltags