Lunsjpause i Frankrike

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Noen lærere inviterte meg med, og jeg sa ja. Uten helt å forstå hva det var snakk om. Vi satte oss i et par-tre biler og kjørte til den andre siden av byen denne fredagen i midten av desember. Vi stanset ved en liten kafé, og gikk inn. Alle kjøpte seg en halvliter øl og småpratet et kvarters tid eller så. Så var det å sette seg i bilene igjen, for å returnere til skolen.

Lærernes undervisning fortsatte jo etter matpausen. Sikkert oppkvikket etter et glass øl. Nei, dette var ikke i Narvik, men midt i Frankrike. Og for nesten 40 år siden. Lærerne valgte ikke den baren som var nærmest skolen, for der var elevene og spilte flipperspill. Og det var vel aloen fra elevene lærerne deres ønsket en pause fra. Og for å nå en elevfri sone, kjørte vi altså til den andre siden av den by1.

Denne hendelsen kom jeg til å tenke på da jeg leste i artikkelen på side to i torsdagsavisen: " ... skjenkebevilling som hovedregel ikke skal gis steder som er lokalisert ved ... undervisningsbygg …".

Blant de andre assosiasjonene som strømmer på er følgende passus fra norsklærer Odd Eriksen på Narvik gymnas i cirka. 1975: «Wenn jemand eine Reise tut, so kann er was erzählen». Hvilket er utlagt: Om noen drar på reise, så har han noen å fortelle. Sånn er jo det. Jeg dro altså til Frankrike. Om noen har lyst til å lese enda mer om hva jeg så der, så kan leseren bla opp igjen i sitt Fremover av 19. oktober 1981.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken