Det mangler ikke på kontraster og paradokser når Guneriussen ser tilbake på Narvik

Den gamle broen mellom Frydenlund og Oscarsborg.

Den gamle broen mellom Frydenlund og Oscarsborg.

Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

Narvik - en by i endring er temaet for årets siste mandagskåseri 27. november i Ofoten slekts- og historielag. Det er tidligere reguleringsarkitekt og plansjef i Narvik, Eli Guneriussen, som gir noen av sine personlige opplevelser og tanker rundt utviklingen av arkitekturen i Narvik.

Hun har som grunntanke at bygninger påvirker oss som mennesker. De er med på å skape vår identitet.

Hva var status for bygningene i byen da Guneriussen kom hit rundt 1970?

Vi var rikest i Nord-Norge, og hadde råd til å bygge den største idrettshallen i landsdelen, det flotteste rådhuset, et gymnasbygg som enda varer.

Men hva hendte med trebebyggelsen, var vi kanskje flinkere til å skylde på krigen enn å bevare fine bygg fra byens barndom? Og hvordan stelte byen seg med vedlikeholdet av bygg, gater og infrastruktur?

Guneriussen reflekterer over hvordan motene har svingt: fra å være en «malmby»- og en arbeiderby kom det ei tid da vi nærmest skjemtes over malmpreget og heller ville være «alpinbyen».

Først skiftet vi ut gamle vinduer og satte inn husmorvindu, så svingte vi tilbake til sprosser og krimskrams. Og planene har manglet planmessighet, hevder Guneriussen. I 1997 sa overordnede planer at det ikke skulle være offentlige bygg på Demagtomta. Årene etter ble både Amfi og ishockeyhallen bygd.

Det mangler ikke på kontraster og paradokser når Eli Guneriussen ser tilbake på de endringene hun har vært vitne til etter krigen og fram til i dag.

Et bildekåseri i Sjømannskirka er åpent for alle som vil ha et innblikk i den gang da. 

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken