Stadig flere ønsker å benytte havet. Konkurransen om de beste næringsarealene spisser seg til. Selv om Norge har store havområder, må vi forberede oss på vanskelige avveininger og flere konflikter i framtiden. Reaksjonene fra fiskerinæringen på planene om utbygging av havvind er et ferskt eksempel på dette.

For å lette presset på særlig ønskede områder og dermed forebygge interessekonflikter har Senter for hav og Arktis sammen med Aker Offshore Wind, Equinor, Nofima, Nordmøre Fiskebåt, Norges Rederiforbund, REV Ocean, Sjømat Norge, Troms Kraft og WWF Verdens Naturfond utredet hvordan man ved å fysisk samle næringsaktivitet til havs kan utløse synergier og dermed økt verdiskapning. Samtidig vil en konsentrasjon av aktiviteter frigi areal til andre som har havet som arbeidsplass og til områder som trenger vern. Sameksistens i marine næringsparker er nøkkelordet.

En marin næringspark kan bestå av tradisjonell akvakultur og taredyrking – såkalte flertrofiske oppdrettsanlegg – som forsynes av fornybar energi fra nærliggende havvindmøller, muligens lokalisert i tilknytning til utrangerte oljerigger. Videre kan man se for seg at overskuddsenergien utnyttes av skipsfarten og den kan ilandføres for å skape industri i kystsamfunn, f.eks. produksjon av grønt hydrogen. Det er også tenkbart at parkene kan ha verdi i en reiselivssammenheng og at infrastrukturen på overflaten kan gi muligheter for FoU-virksomhet knyttet til teknologi, studier av vannsøylen, marin forsøpling og havbunnen.

Fordelene for de enkelte havnæringene ved en slik modell for sameksistens er mange. Marine næringsparker kan redusere infrastrukturkostnadene gjennom flerbruk, forenkle logistikkoperasjoner, bedre samarbeidet i leverandørkjedene, styrke beredskapen, muliggjøre bruk av hverandres verdikjeder, utløse innovasjonskraft og erfaringsoverføring, styrke dialogen og tilliten mellom havnæringene, gjøre havnæringene til mer attraktive arbeidsplasser, og styrke lokalsamfunn langs kysten. Små aktører vil få drahjelp på områder som datainnsamling og -analyse, og bedre sin kapasitet for bærekraftig drift.

Allikevel finnes det elefanter i rommet. Konsekvensene for fiskerinæringen og økosystemet er to av dem. Selv om marine næringsparker er bygd på ideen om fortetting og mer effektiv arealbruk vil de beslaglegge arealer og det vil bli svært viktig å ta hensyn til andre interesser i beslutningsprosessene, ikke minst fiskeriene. De samlede miljøkonsekvensene ved en storstilt infrastrukturutbygging til havs er langt på vei ukjent farvann og krever grundige utredninger. Vår analyse viser også at det per dags dato er økonomiske, teknologiske, og juridiske hindre for å realisere marine næringsparker i Norge. Når det er sagt, mener vi at mulighetene er svært interessante og bør utvikles videre.

Vi anbefaler derfor at det startes et prosjekt med relevante næringsaktører og andre interessenter for å vurdere etablering av en marin næringspark, gjerne som et virtuelt pilotprosjekt («digital tvilling»). Prosjektet må bidra til løsninger på klima- og naturkrisen, og være basert på beste praksis for å håndtere samlede miljøeffekter av næringsaktivitetene. Prosjektet bør vurdere mulige geografiske områder for marine næringsparker og utrede nærmere ett eller to områder for et pilotprosjekt. De sektorvise reguleringene for å kartlegge hindringer og hva som må endres når marine nærings­parker skal etableres må gjennomgås.

Vi mener også at det er nødvendig med en analyse av hvordan virkemiddelapparatet kan støtte realiseringen av marine næringsparker. Valg av teknologiske løsninger for marine næringsparker bør overlates til næringsaktørene. Det bør innhentes data og erfaringer fra nasjonale og internasjonale prosjekter om klima- og naturpåvirkning fra marin næringsaktivitet for bedre å forstå samlede effekter på klima og natur. Videre må vi styrke miljøforskning og miljøovervåking, og stille krav om deling av miljødata gjennom en offentlig database. Dette skal sikre et godt kunnskapsgrunnlag for utviklingen av marine næringsparker. Det vil være interessant å undersøke hvordan marine næringsparker kan gi størst mulige ringvirkninger på land i form av arbeidsplasser og bosetting, inkludert gjennom kompetanseutvikling og utdanningstilbud. Til slutt anbefaler vi at det etableres et dialogforum av aktører og ressurspersoner som er interesserte i marine næringsparker for å styrke samhandling, læring og kunnskapsbygging.

Anbefalingene fra studien er overlevert fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran og vi håper de kan komme til nytte i regjeringens arbeid med marine næringsplaner.