Denne uken får vi mest sannsynlig vite at Finland melder seg inn i Nato. Signalet fra Finlands forvarskomite er tindrende klart. Ifølge den finske avisen Helsingin Sanomat kom komiteen med følgende uttalelse tirsdag: «NATO-medlemskap vil heve grensen for Russlands aggresjon betydelig og sikre at Finlands egne nasjonale forsvarsevner styrkes med alliansens betydelige militære kapasiteter i tilfelle en krise».

Og det er grunn til å tro at Sverige følger etter, hakk i hæl. Ifølge VG koordinerer Sverige og Finland sine søknadsprosess tett. Bakgrunnen er selvsagt frykten for at Putin skal reagere.

Det er fornuftig av både Finland og Sverige å melde seg inn i Nato nå, og det kommer ikke som en overraskelse at det skjer – selv om det i alle år har vært en tydelig uttalt motstand mot at de to nordiske landene melder seg inn i forsvarsalliansen. Men det var før Russland invaderte Ukraina.

I dag hører vi historier om finner bosatt øst i Finland som tenker på hvor i landet de skal flykte om naboen de bor helt på grensen til, skulle finne på å gå inn i Finland. Familier allierer seg med venner og familie vest i Finland for å forsikre seg om at de kan flykte lengst mulig fra grensen om noe skulle skje.

En slik frykt oppstår når nabolandet til Finland altså har bestemt seg for å ta over Ukraina. En slik frykt gjør også at opinionen i Finland, som har vært sterkt imot et medlemskap i Nato, nå snur og anbefaler et medlemskap. Det er ventet at president Sauli Niinistö allerede på torsdag vil kunngjøre at Finland ønsker å melde seg inn i Nato. Da blir landet en såkalt «invitee», og er per definisjon et medlemsland. Deretter har Nato-general Jens Stoltenberg lovet at det skal gå raskt for Finland å bli fullverdig medlem i alliansen.

Enda raskere kan det gå før Sverige også melder at de ønsker å bli en del av Nato. Sverige venter på Finland, men ikke lenge. Når Finland har bestemt seg, skal det mye til for at ikke Sverige følger etter. Også i Sverige har vinden snudd. Motstanden mot at Sverige melder seg inn i Nato har nærmest stilnet. Ikke debatten. Motstanderne debatterer fortsatt spørsmålet, men konklusjonen synes å være lik hos både tilhengere og motstandere av Nato i Sverige: Landet må melde seg inn.

Det er Russlands Putin som har gjort at spørsmålet nå er aktuelt. Med sin fullskala invasjon av Ukraina har Putin oppnådd det motsatte av hva han egentlig ønsket: Han har ført vesten enda nærmere Russland. Og med det demokratiet helt i nabolaget. Putins største frykt er at Russland skal demokratiseres. Da er det et mål for ham å holde demokratiske land på avstand, for demokrati kan smitte.

Dersom både Finland og Sverige melder seg inn i Nato, dobles Natos – og da i praksis også Amerikas – grense mot Russland.

Nato og USA har nok syntes det har vært behagelig å ha Sverige og Finland som en buffer mot Russland. To nøytrale land som reduserer den direkte grensen mot Russland. At Sverige og Finland ikke lenger blir nøytrale, kan selvsagt ha en destabiliserende effekt. Putin har allerede truet Sverige med reaksjoner om de melder seg inn i Nato. Det er lite sannsynlig at Russland vil gå direkte til angrep på Sverige nå når Russlands militære kraft er fullt ut opptatt med å ikke tape ansikt i Ukraina. Men om Sverige melder seg inn i Nato, vil vi nok se et Russland som vil være veldig opptatt av å signalisere at de utgjør en reell trussel. Vi vil se flere ubåter, flere krenkelser av finsk og svensk luftrom. Russerne vil spre frykt.

Men med Sverige og Finland i Nato, blir Norge, Danmark, Sverige og Finland en mektig nordisk allianse. Det er mange positive ringvirkninger av at Norge ikke står alene som det eneste Nato-landet i Norden med grense til Russland. Én ting er at alle de fire nordiske landene har en felles kulturell og politisk forståelse. Som allierte er det trolig lettere å unisont reagere på angrep og trusler i nordområdene når kulturen og forståelsen av situasjonen er lik. Naturlig nok vil ikke medlemsland som Ungarn, Montenegro, Slovakia og Makedonia ha den samme forståelsen av en trussel rettet fra Russland mot nordområdene.

For Ofoten er det dessuten positivt at Norge ikke står alene i Nato med grense mot Russland. Nato kan spre sin tilstedeværelse. I dag er Ofoten et sentralt kraftsenter for både det norske Forsvaret og våre allierte i Nato. Skulle noe skje, er det i Ofoten det allierte mottaket er. Vi i Ofoten er trolig ikke klar over hvor sentrale og dermed også utsatte vi er om det skulle bli krise eller krig. Og med Sverige og Finland i Nato vil Ofoten bli enda viktigere, for en trussel mot Sverige og Finland vil trolig bli svart med allierte styrker som ilandsettes fra nettopp Ofoten.

Men at Sverige og Finland går inn i Nato, vil først og fremst høyne den nordiske beredskapen og ikke minst det sikkerhetspolitiske samarbeidet.

Tidspunktet er riktig for Finland og Sverige.