Når du befinner deg på ei gresk øy, og får melding om at mammaen din er død, da er det veldig langt hjem

Artikkelen er over 1 år gammel

Nyhetsleder i Rana Blad og tidligere journalist i Fremover, Toril S. Alfsvåg, skriver om viktigheten av å tegne reiseforsikring, også basert på egne erfaringer.

DEL

UKESLUTT– Det har du sgu! sa kvinnen flere land unna den greske øya jeg ringte fra, så bestemt og full av omtanke i stemmen at jeg formelig kjente skuldrene senke seg. Hun snakket dansk, og det lød som musikk i mine ører.

En fersk undersøkelse fra Sparebank1 Nord-Norge viser at ti prosent av dem som er på reise i sommer, ikke har reiseforsikring. Andre forsikringstilbydere mener tallet er så høyt som 20 prosent – en av fem.

– Som å gamble med livet, sier lege Terje Erlid fra Harstad til NRK Nordland. Han lever av å hente personer som er blitt skadet eller syke i utlandet uten å ha reiseforsikringa i orden, eller orden på hva forsikringa dekker.

Det kan fort bli dyrt.

Da mobilen ringte klokka tre på natta, forsto jeg at noe ikke var som det skulle. Hjertet sank i brystet og stemmen bar nesten ikke.

Når du befinner deg på ei gresk øy, og får melding om at mammaen din er død, da er det veldig langt hjem.

Ikke var det ventet heller, tvert imot. Broren og svigerinna mi hadde vært innom dagen i forveien. Da hadde hun spurt etter oss alle, vennene våre og familiene deres, slik hun brukte. Ungene våre skulle kjøpe en elefant i feriegave til «ho mor», til samlinga hennes.

I stedet måtte jeg overbringe dødsbudskapet. Og så ringte jeg reiseforsikringas alarmtelefon og stotret usammenhengende fram problemstillinga og spurte om vi hadde rett på hjemreise slik situasjonen var.

– Det har du sgu! Vi trenger bare navn, fødselsnummer og passnummer så ordner vi hjemreise, var den klare tilbakemeldinga.

Hun tok styringa, og vi kunne bare vente.

Hvor mange reiser har vi ikke gjort uten en eneste gang å ha nytte av reiseforsikringa? Men da vi fikk bruk for den, var den uvurderlig. Ikke bare fikk den oss hjem, den ga oss erstatning for avbrutt ferie.

Det kunne faktisk vært verre, økonomisk i alle fall. Å bli syk eller skadet i utlandet uten reiseforsikring kan ende med milliongjeld.

Prislappen per skade ligger mellom 600.000 og 20 millioner, opplyser Europeiske Reiseforsikring. Tenk å måtte betale den regninga selv.

– Har du ikke råd til reiseforsikring, så har du heller ikke råd til å reise, sier lege Terje Erlid til Dagbladet.

Siden han startet opp firmaet Medic Team for noen år siden, anslår han overfor tidsskriftet Den norske legeforening, at han har vært på drøyt 110 oppdrag i utlandet.

Den største gruppa som får bruk for hjelp er menn mellom 45 og 75 år. Ulykker, alkohol, rus, psykiatri og somatisk sykdom er oftest årsak til at folk får bruk for assistanse.

Han nevner også at det er et økende problem at personer med begynnende demens reiser ut og blir dårlige i utlandet.

Det koster for eksempel 100.000 kroner døgnet å havne på intensivavdeling i USA.

Da vår datter var på utveksling i nettopp USA, var på høyfjellet sendte hun snap hjem med bilde fra seg selv på snowboard med teksten «I feel like home». Kort tid etter fulgte en ny snap med bilde av seg selv i ført nakkekrage på vei inn i ambulansen på båre «I'm so clumsy».

Da hun fikk se regninga for transport, røntgen og oppfølging var hun særdeles glad for å kunne videresende den til forsikringsselskapet. Det var vi som opphav også.

Bare tre av ti leser hva forsikringsavtalen inneholder.

Heldigvis hadde vi fått informasjon om at reiseforsikringa, såkalt helårsforsikring til tross, ikke er gyldig for opphold over en gitt varighet, ofte 45, 60 eller 90 dager, i strekk.

En utvidet reiseforsikring kan koste litt, men fort vise seg å være verdt pengene. Det er i alle fall kjipt å bli liggende i ei sykehusseng i Thailand med alvorlig hodeskade etter en utforkjøring slik en 21-åring fra Norge gjorde. Sengeplassen kostet 20.000 kroner i døgnet, og forsikringen hadde gått ut for lenge siden, forteller Erlid fra en av sine oppdrag. Hjemtransport med egen luftambulanse ville koste bortimot en million kroner i tillegg.

Egentlig skulle vi fortsette ferien hos mor og bestemor etter to uker på Santorini. Livet blir ikke alltid som planlagt, og vi kom i stedet for å ta det siste farvel.

For oss opplevdes situasjonen som dramatisk på grunn av sorgen og omstendighetene rundt, men det ville vært mye verre om vi i tillegg hadde måttet bekymre oss for økonomien og kostnadene.

Hver sommer dukker disse minnene opp. Jeg kan ikke sterkt nok oppfordre alle som skal ut på reise, til å tegne reiseforsikring og til å sjekke hva den dekker om krisen skulle ramme.

Den er ingen garanti mot sykdom, ulykke eller død, men den gjør helt sikkert reisa di tryggere.

Fortsatt god - og trygg - sommer!

Toril S. Alfsvåg
Nyhetsleder

Artikkeltags