Mer folkelig og konkret Nordområdepolitikk, takk!

Jonny Finstad, Høyre

Jonny Finstad, Høyre Foto:

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.I høst skal regjeringen legge fram ny stortingsmelding om Nordområdepolitikken. Akademiske og elite-politiske floskler om sikkerhets, forsvars og utenrikspolitikk må erstattes med mer konkret nordområdepolitikk som skaper økonomisk utvikling, verdier og bosetting.

I globaliseringens tidsalder skulle nordområdepolitikken løfte Norge til å posisjonere nordområdenes betydning både sikkerhets, resursmessig og økonomisk. Det store løftet har derimot uteblitt. Er det fordi man har hoppet over å forankre politikken i folket som bor og virker her i nord?

Nordområdepolitikken fremstår som høytsvevende, lite relevant og skaper ikke særlig begeistring hos folk flest i nord. Det er mest akademikere, politisk elite og kommentatorer som er opptatt av temaet og debatten.

Skal målene i nordområdepolitikken nås, må det skje gjennom medvirkning og deltagelse fra folket i nord – ikke fra en akademisk og politisk elite i Oslo som tror de vet bedre. Det må være samsvar mellom visjoner, ambisjoner og opplevd resultat. De lokale bjellesauene mangler.

Jeg tipper ethvert markedsbyrå ville hatt stor innvendinger til markedsarbeidet som er ført gjennom Nordområdepolitikken fra skiftende regjeringer.

Det er likevel ingen tvil om at Nordområdene er Norges viktigste utenrikspolitiske interesseområde og at det er et tverrpolitisk ønskemål å gjøre Nord-Norge til en av landets mest bærekraftige og skapende regioner. Begge disse målsettingene har vært styrende også for de borgerlige partiene og denne regjeringens arbeid med nordområdene.

Resultatene har for så vidt begynt å komme. Den økonomiske veksten er større enn i resten av landet, og det skapets nye jobber.

Politikk handler likevel om helhet, og så lenge befolkningsutviklingen peker nedover, særlig blant de unge, ja da har vi et grunnleggende problem. Dette må være jobb nr 1 i nordområdepolitikken. Når ledige jobber i nord må fylles med innleid arbeidskraft sørfra og utenfra, samtidig som Nord Norsk ungdom flytter sørover, ja da har vi en enda større problem. Da handler det om landsdelens attraktivitet og omdømme. Det må være jobb nr 2.

Neste generasjon må begeistres til å se mulighetene i landsdelen. Deres kompetanse trengs for å utvikle nordområdene med moderne bosteder og attraktive jobber. Da må nordområdepolitikken bli mere folkelig og mye mere konkret. Det må bli jobb nr 3.

Et godt eksempel på innstillingen til nordområdepolitikken fra den akademiske eliten i Oslo kom forleden fra tidligere utenriksminister Børge Brende, som igjen hyller alle mulighetene i nord, utek å være konret. Pent innpakket kom så hans hovedpoeng: Hans tidligere rådgiver, Bård Ludvig Torheim, som valgte bort Nordland for bosetting i Oslo, burde innstilles som ny stortingstopp fra Høyre i Nordland. Hovedbegrunnelsen var hans kunnskaper om nordområdepolitikken etter karrieren i Oslo. En bekreftelse der altså på hvordan elite-miljøene i Oslo jobber for å løfte fram hverandre.

Nordområdepolitikken trenger mere engasjement og involvering fra folk som har levd og bodd i landsdelen. Som har skapt verdier, arbeidsplasser og engasjert seg i lokalsamfunn og lokalpolitikken. Vi trenger politikere som har hatt kalosjan på, kjenner folkesjela, og vet hva landsdelen behøver – selv om man kanskje ikke er like flink til å prate politisk korrekt, men som har troverdighet lokalt og gjennomslag sentralt.. Landsdelen må evne å bygge opp egne politiske talenter som kan ta over stafettpinnen og forstå hva konkret nordområdepolitikk handler om.

Det handler for eksempel om bedre kommunikasjoner og minske avstandsulempene i nord. Det handler om å gå fra råvareleverandør til økt lokal verdiskaping fra naturressurssene. Og så handler det om å stramme seg opp, slutte å syte og gripe mere tak i mulighetene. Kort og godt se mere fremover enn bakover.

Her bidrar den politiske venstresiden lite og har i grunnen kun 3 hovedfokus i sin alternative nordområdepolitikk: Mer statliggjøring, mere vern av naturessurssene og reversering.

Høyre`s alternativ til å skru tilbake tiden kan oppsummeres i 4 punkter: 1. Mer næringsutvikling og jobbskaping i privat og lokalt næringsliv – 2. Nei til økte skatter som sendes sørover - 3. Mere ja til å realisere lokale ressursser og arbeidsplasser – 4. Mere makt til lokale myndigheter for å utvikle attraktive lokalsamfunn.

Dette som noen oppspill til mere folkelig og konkret nordområdepolitikk som regjeringen i høst tar sikte på å legge frem. Det gledes til fremleggelsen og debatten rundt denne. Takk!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags