I begynnelsen av april foreslo regjeringen å bevilge 1,71 milliarder kroner til Forsvaret som et hastetiltak etter krigsutbruddet i Ukraina. Det var det siste grepet som forsvarsminister Odd Roger Enoksen gjorde før han fem dager senere trakk seg som statsråd.

Pengene skulle blant annet brukes til å øke Forsvarets tilstedeværelse i nord med mer seiling, mer trening for Hæren og Heimevernet samt økt beredskapsbeholdninger av annet personlig utstyr, reservedeler og ammunisjon og oppfylling av drivstofflagre.

Utropt til budsjettvinner

I forkant av torsdagens forslag til statsbudsjett for 2023 var det høye forventninger til hvor mange milliarder Forsvaret ville bli tilgodesett med. Regjeringen hadde allerede utropt Forsvaret til en av neste års budsjettvinnere. Fasiten, som kom klokken 10 torsdag formiddag, viste at Forsvaret får en reell økning på 4,5 milliarder kroner i sine budsjetter.

Til Fremover sier forsvarssjef Eirik Kristoffersen at han er fornøyd, at forslaget til budsjett er i henhold til plan, men samtidig erkjenner han at økningen i budsjettet ikke løser alle utfordringene i Forsvaret.

Bekymring

– Vi har ikke funnet en erstatning for NH90.

Fredag 10. juni kunngjorde forsvarsminister Bjørn Arild Gram at regjeringen ville avslutte avtalen om NH90-helikoptrene som følge av sviktende leveringer, krevende vedlikehold og store forsinkelser. Siden har helikoptrene stått på bakken og verken Kystvakten eller Sjøforsvarets fregatter har hatt helikopterstøtte.

Artikkelen fortsetter under bildet

Anskaffelsen av NH90 har pågått siden 2001. 14 maritime helikoptre skulle vært levert innen 2008. Da avtalen ble sagt opp hadde Norge mottatt åtte helikoptre i endelig versjon.

– Dette er en riktig beslutning for NH90 og den maritime helikopterkapasiteten. Dette var også vår anbefaling, uttalte forsvarssjef Eirik Kristoffersen da avtalen ble sagt opp.

Luftvern

Men det er ikke bare en erstatter for de maritime helikoptrene forsvarssjefen kunne ønske seg mer penger til.

– Mer luftvern samt langtrekkende presisjonsild er svaret fra Kristoffersen på hva han har størst behov for.

Han legger imidlertid til at det ligger i fremtidige budsjetter, men at det tar tid.

Artikkelen fortsetter under bildet

Forslaget til budsjett for Forsvaret inkluderer også nær èn milliard kroner til erstatning for og til fremtidig støtte av krigsmateriell til Ukraina.

Våpen til Ukraina

Norge har gitt store bidrag av våpen til Ukraina. Noe er utstyr som var faset ut, som de 22 M109 artillerivognene som i all hemmelighet ble testskutt og fraktet ut av landet, men ikke alt.

Artikkelen fortsetter under bildet

Panservernvåpenet M-72 og artilleriammunisjon er det forsvarssjefen ser behov for å få erstattet og inn i norske beredskapslagre.

Forslaget til budsjett tar også høyde for å øke bemanningen i Heimevernet med 500 soldater.

– Heimevernet har en struktur som gjør at dette kan skje raskt, legger forsvarssjefen til.

Drift foran investeringer

Han sier han er glad for at regjeringen i sitt forslag til budsjett prioriterer drift foran ytterligere investeringer, og forsikrer om at prioriteringen ikke gjør han bekymret for at Forsvaret skal havne i bakleksa med nyinvesteringer.

– Vi har gjort nøye vurderinger på hvilke investeringer som vi kan skyve på.

Til våren er planen at både forsvarssjefen, forsvarskommisjonen og totalberedskapskommisjonen skal gi sine vurderinger og anbefalinger til regjeringen. Disse vil igjen danne grunnlaget for en ny langtidsplan. Tidligere forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen la fram sitt fagmilitære råd 8. oktober 2019. Den forrige langtidsplanen ble vedtatt av Stortinget 1. desember 2020.

Dette våpenet skal beskytte Ofoten: Hvert missil koster nesten 10 millioner kroner