– Eva var modig, gikk om så alene imot de mange, og var klippefast i troen på sitt resonnement og sin konklusjon

Eva Oshaug

Eva Oshaug

Av
DEL

LeserbrevEva Opshaug har med et bredt og brennende engasjement vært en markant politiker og samfunnsbygger gjennom mer enn 40 år.

Engasjementene og vervene har vært uvanlig mange. Lista omfatter en sjelden bredde både faglig og politisk, den forteller om et evig engasjement, også preget av Evas store hjerte.

Eva ble jurist og advokat som sin far, og ble blant annet Høgskolen i Narvik sin første direktør, og avsluttet yrkeskarrieren som amanuensis innenfor juridiske- og ledelses-fag.

Hun har vært varaordfører, medlem av fylkestinget og mangeårig styremedlem i Narvik Arbeiderparti.

Og for å nevne noen verv:

Hun var den første styrelederen i Hålogaland Ressursselskap (HRS), hun har vært styremedlem i lokalavisen Fremover, ledet forstanderskapet og kontrollkomiteen i lokalbanken nå Sparebanken Narvik, har vært president for Soroptimistene, medlem av det nasjonale markedsrådet, og riksmekler i en periode.

Nå var hun medlem av Nasjonalt Råd for menneskerettigheter, Helsepersonell-klagenemnda, medlem av kontrollutvalget i Narvik kommune, leder av Representantskapet i HRS og medlem av landsstyret i Personskadeforbundet.

Det er likevel engasjementene parallelt med arbeid og verv som forteller mest om Eva: Krisetelefonen for kvinner ble til ved kjøkkenbordet hjemme hos henne, og hun var frivillig på Krisesenteret.

Og ikke minst; hun har over mange år ledet sykehusaksjonen. Hun sto i spissen for fakkeltog med tusenvis av mennesker, og som lokalsykehus-forkjemper ble hun også utnevnt til Årets Narviking.

Eva brukte sin faglige, politiske og medmenneskelige kompetanse til fordel for samfunnet og menneskene rundt seg. Utallige er de gangene hun som jurist hjalp enkeltmennesker. Kjøkkenbordet var som et advokatkontor, men ingen faktura ble sendt derfra.

Alt dette forteller om et engasjement på grensen til det selvoppofrende. Et varmt menneske.

Vi som hadde med henne å gjøre, lærte også å kjenne hennes integritet og tydelighet. Hun var radikal sosialdemokrat, hun flagget det hun mente, og kunne være skarp i kantene. Og det var nødvendig, som i starten av Ap-karrieren, da hun var blant opprørerne som fornyet lokalpartiet på 80-tallet og da hun førte an i sykehuskampen på 2000-tallet.

Eva var modig, gikk om så alene imot de mange, og var klippefast i troen på sitt resonnement og sin konklusjon. Meningsbrytning er en del av politikken – og det kunne gå ei kule varmt også på hjemmearenaen. Som sønnen Alexander sa til meg med et smil nylig: Når du er vokst opp med en mor som er politiker og jurist, så vinner du ikke debatten. Hun prosederte, og hun var dommer også.

Evas diabetes og kreftsykdom dempet knapt innsatsen utad. Da hun tidligere i år måtte amputere sin andre fot, slo hun fast at hun hadde «ingen planer om å bli sittende i en rullestol», og kom seg på beina igjen. Kort tid etterpå var vi på samme sykehuskonferanse.

Men til sist sa kroppen stopp. Et samfunnsmenneske av de sjeldne fant hvile.

Vi føler med Marthe og Alexander, de fem barnebarna og familien for øvrig.

På vegne av fellesskapet; takk for innsatsen og hvil i fred, Eva!

Artikkeltags