Musikk var en svært viktig del av livet hans – helt til det aller siste. Kona Gunn Randi Johansen og datteren Isabell Pettersen sørget for å avspille noe av den musikken han likte best under den siste delen av sykeleiet – «I just called to say I love you» av Stevie Wonder og «Nuthin’ but a party» av George Benson. Og mye mer. Han likte jo all slags musikk.

Markant skikkelse

Datteren har en egen spilleliste på Spotify med musikk han hadde spilt for henne gjennom hele oppveksten. Da hun ble født, runget «Isn’t she lovely» av Stevie Wonder i sykehuskorridorene.

I mer enn 50 år snurret Ivar B. Pettersen plater for andre, både hjemme i stua og på utesteder. Det finnes knapt den by eller det tettsted i Norge han ikke besøkte som plateprater eller diskjockey.

Ivar B. Pettersen ble en markant skikkelse i denne delen av utelivsbransjen, både her i Norge og i Danmark. Han bød alltid på seg selv – både på utestedene og i intervju med Fremover. Han kunne ikke spille et eneste instrument, likevel hadde han fylt et helt liv med musikk. Og han hadde et grep om sitt publikum som ingen andre hadde.

Vinterfestuka

DJ-Ivar var en ung sjel som egentlig aldri hadde særlig fokus på egen helse. De siste årene slet han med helseproblemer. Til slutt var musikken over. Helt frem til det siste var han lei seg for at han ikke kom seg til Narvik for å spille i den siste Vinterfestuka.

Ivar B. Pettersen reiste mye, men det tok han igjen da han kom hjem. Det viktigste for ham var alltid at de hjemme hadde det bra. Og i stua ble det spilt musikk – og snakket om artister som kunne synge med sjela si.

DJ-Ivar var en av Narviks første diskjockeyer og var ung da Nord-Norges første diskotek, Fossestua Discoteque, hadde sine velmaktsdager etter åpningen i 1970. Han innrømmet senere at det kom noen tårer da det tidligere utestedet i Narvik gikk opp i røyk som brannøvingsobjekt.

Ble hyllet

Selv om han bodde mange andre steder, regnet han seg alltid som «Narvik-gutt».

1. oktober 2016 ble han hyllet i Royal Hall på Quality Hotel Grand Royal i Narvik i forbindelse med at han hadde vært i bransjen i 50 år. Musikalske venner sørget for god stemning under jubileumsmarkeringen – KES, Lou Luma, Truls Seines, Mothers Best, Torbjørn Dåbach, Bendik og Hans Urban. Pluss ham selv, selvfølgelig, og et par andre diskjockeyer.

Da han begynte i bransjen, var det å være DJ litt mer myteomspunnet. Dessuten var livet rundt jobben atskillig mer hektisk og «festlig» den gangen sammenliknet med da han en og annen helg «snurret plater» i Narvik. Det var andre tider da han på midten og slutten av 1970-tallet jobbet i Danmark.

Danmark

– Da var det en helt annen kultur, og mye festing. Men lønna som DJ var ikke spesielt høy, så det endte som regel med at jeg dro hjem like blakk som da jeg kom til en spillejobb, og det selv om engasjementet varte i en måned. Det jeg tjente brukte jeg på å kjøpe nye LP-er og singler. Jeg måtte jo holde meg oppdatert på hva slags musikk som var aktuell hele tiden. Så det gikk mye penger på det. Resten av det jeg tjente ble brukt på fest. Det gikk ikke an å fortsette slik, fortalte Ivar Pettersen i et intervju med Fremover. Han hoppet da også av DJ-jobben i ett år mens han bodde i Danmark. Men så skadet han ryggen og måtte finne på noe nytt for å tjene til livets opphold. Løsningen ble å gå tilbake til det han kunne best – spille musikk og få folk til å danse.

DJ-Ivar likte best å spille låter som fikk folk i godt humør og ut på dansegulvet. Han brukte alltid mikrofon når han var på jobb, både for å introdusere låtene og for å prate litt med gjestene.

Ivar B. Pettersen hadde egentlig bestemt seg for å slutte som DJ da han hadde holdt på i 50 år, men så ombestemte han seg. Kona hans, Gunn Randi Johansen, ville at han skulle fortsette.

Dermed ble det jobb én til tre ganger i måneden, men bare om han ble spurt.

Likte ikke klengenavnet

Da DJ-Ivar var ung gutt, hadde ikke familien råd til nye bukser og det ga grobunn for klengenavnet hans.

– Moren min lappet de buksene jeg hadde om det ble hull i dem. Da oppsto kallenavnet «Lapp-Ivar», fortalte Ivar B. Pettersen i det siste Fremover-intervjuet. Han innrømmet at han ikke var særlig begeistret for dette klengenavnet.

– Kall meg Ivar, for det er det jeg heter, sa han.

Begravelsen

Programmet for begravelsen fredag 21. april er ennå ikke klart. Familien ønsker at begravelsen skal bli som det livet hans var, en musikalsk fest.

Ivar B. Pettersen bidro aldri til å slite ned kirkesetene. Derfor kommer ikke familien til å utstyre gravsteinen med kors. Den endelige beslutningen er ikke tatt, men trolig vil det bli en mikrofon eller en vinylplate i en eller annen form.