UKESLUTT
Når jeg sier at mye tross alt er bra, tenker jeg ikke på bedrifter som har måttet permittere eller si opp ansatte. Det har dessverre skjedd også i Narvik. Jeg snakker om hvordan vi som bor i Narvik har klart å holde smitten på avstand. Det skyldes en kombinasjon av flaks og dyktighet, iblandet lojal lydighet. Du og jeg er en stor grunn til at vi har vært så godt som forskånet for smitte i Narvik. Du og jeg har holdt avstand, spritet hendene og lydig fulgt de tiltakene og reglene som gjelder for hvor mange vi kan ha på besøk, hva vi kan delta på og hvor mange vi kan være på samme sted samtidig. Det har smertet, og det er ikke over. Dessverre. Så dette Ukesluttet er ikke et forsøk på å oppsummere en pandemi vi har lagt bak oss. For den er ikke bak oss. Vi står fortsatt midt i den. Og – for å låne statsminister Erna Solbergs ord – vi har en bratt bakke eller to igjen foran oss.
Nei, dette Ukesluttet skriver jeg fordi Fremover denne uken kunne fortelle at Narvik kommer godt ut når vi sammenligner smittesituasjonen her med andre, sammenlignbare byer. Narvik har «kun» hatt 49 smittede. Av disse er det dessuten veldig få tilfeller av internsmitte. Mye har kommet utenfra, og de smittede har i all hovedsak vært pliktoppfyllende og satt seg selv i karantene. Et stort flertall av narvikingene er bevisste på hvilke råd og anbefalinger som gjelder, og har fulgt dette – og spesielt når man har vært ute og reist.
Smittetallene lyger ikke – Narvik er best av byene i nord
Beredskapsansvarlig i Narvik kommune, Iris Bartholsen, trekker også fram innsatsen i næringslivet og utelivsbransjen, som har vært imponerende. Mange har vært nødt til å vise bort kunder for å kunne følge anbefalingene, selv om det betyr tapt inntekt på mat- og drikkeservering, for eksempel. Det er lojalt og imponerende.
Utover innbyggere og næringsdrivende som tar koronasmitten på alvor, og gjør sitt for å redusere faren for å spre smitte, har Narvik også hatt en viss porsjon flaks. Vi har hatt situasjoner der smitten kunne ha kommet ut av kontroll, som for eksempel da en vinterferieturist som viste seg å være smittet besøkte restauranter og butikker i byen. At det ikke smittet videre, skyldes selvfølgelig gode rutiner hos de vedkommende besøkte – men også litt flaks. Narvik er også en slags «grenseby» for blant annet sesongarbeidere. Da noen av disse besøkte butikker selv om de var på karantenehotell, var det også flaks at dette ikke førte til en plutselig smitteøkning i dagene etterpå.
Men det skyldes også dyktighet. Da tenker jeg ikke bare på de mange butikkene, restaurantene og hotellene som har hatt strenge smitteverntiltak og gode rutiner for å forhindre smitte. Jeg tenker også på krisestaben, smittevernlegen og koronakontoret i Narvik, som i flere perioder det siste året har jobbet på høygir. Narvik kommunes kriseledelse har vært streng og tydelig, og ikke minst har kommunens ledelse vist handlekraft når det virkelig gjelder. To ganger har for eksempel kommunen avlyst Vinterfestuka, selv om man ikke måtte. Kommunen har tatt de nasjonale anbefalingene og høynet med sine egne, strenge regler. Til det beste for deg og meg.
Det er ingen tvil om at den jobben Narvik kommune her har gjort, og den strenge linjen de har lagt seg på i møte med en verdensomspennende pandemi, har bidratt sterkt til at korona er blitt holdt på avstand i Narvik.
Selv om kommunen på et tidspunkt i høst snublet og skapte unødvendig bekymring ved å være tilbakeholdne med informasjon som kunne beroliget bekymrede innbyggere, har hele «koronaåret» under ett blitt håndtert forbilledlig. Og når sant skal sies har kommunen trappet opp informasjonsarbeidet knyttet til koronasituasjonen i Narvik. De har blitt både åpne og proaktive med informasjon – både når det trengs og når det egentlig ikke er noe særlig å melde om. Slikt skaper trygghet og tillit, og kommunens team som har jobbet med korona skal ha ros for å den jobben de har gjort gjennom dette lange året.
Taushet som strategi kan gjøre en vanskelig kamp vanskeligere
På en stein i fjæra i Framneslia har noen malt en regnbue. Selve symbolet på håpet vi alle har hatt og fortsatt har i en veldig spesiell og vanskelig tid. Regnbuen ble kanskje malt på ganske tidlig i pandemien. Kanskje har kunstneren bak maleriet gitt opp, kanskje har han eller hun fortsatt tro på at alt blir bra. Vi har opplevd det et par runder før, men nå tyder mye igjen på at vi ser lyset i tunnelen. Vaksinasjonen er i gang, smitten går ned og Erna har en plan for å åpne Norge opp igjen. Alt blir bra. En gang.
Mens vi venter på at alt blir bra, kan vi være takknemlige for at mye tross alt er bra her og nå. Vi har vært i gode hender. Kommunens koronateam passer på oss, og vi passer på hverandre. Om noe bra kommer ut av korona, kan det i hvert fall kanskje være akkurat det.
