Vi har det bra, det er godt å bo her. Vi har fin natur, gode og hjelpsomme naboer og et godt miljø. Vi har et idrettslag der vi kan være med på forskjellige aktiviteter. Vi har en fin skole med elever fra 1. til 7.klasse. Dette er ikke en så stor plass, så vi kjenner for det meste hverandre her på skolen og i bygda. I bygda finnes også en barnehage. Når vi skal begynne på ungdomsskolen, må vi reise med buss til og fra skolen.

Til vanlig har vi det trygt og godt. Nå er det noe annet! Det gikk nettopp flere ras som gjorde at veien ble stengt. Veien er utrygg, da det lett kan komme flere ras. Hvis vi hadde hatt rasoverbygg eller tunnel, hadde det vært tryggere å kjøre på Beisfjordveien. Hvis det bygges tunnel, kan den ligge på begge sider av fjorden, så der er det to muligheter. Hvis det skal være rasoverbygg, må det være over veien vi allerede har, tror vi.

Som vi har det nå, er det ikke sikkert for oss å kjøre inn eller ut av Beisfjord på grunn av rasfare. Vi ønsker å få flere rasoverbygg eventuelt tunnel på Beisfjordveien. Mange ganger, både vinter og sommer, har det gått ras over veien slik at vi blir innestengt/utestengt. Denne vinteren har det blitt verre enn noen gang. Heldigvis er det “bare” en elg som er død, og ikke mennesker. Denne gang måtte mange som bor nært Beisfjordveien helt innerst ved fjorden, evakuere hjemmefra pga rasfare. Det har vi ikke opplevd før. Det er ikke alle som har slektninger og bo hos, hvis vi må evakuere hjemme fra. Flere måtte derfor dra ut til byen på hotell, eller bo på brakke i Beisfjord.

Da raset gikk, tok det med seg strømledningene våre. Strømmen var borte i flere dager, de som ikke hadde vedovn fikk ikke varme i huset deres. Midlertidig er det nå lagt en sjøkabel så vi får strøm inne i bygda vår. Beisfjordbrua kan ikke åpnes lengre og da det ble laget gangvei ved siden av selve brua,ble det som var en åpningsmulighet sveiset igjen. Dermed kommer ikke de store båtene seg inn til Beisfjord. Da strømkabelen som skulle ligge i fjorden kom, måtte den lastes over på en mindre båt for å få den inn til fjorden. Vi kan dermed ikke få store båter inn med for eksempel utstyr, eller en isbryter som kan bryte opp isen. Nå er fjorden islagt cirka 6-7 kilometer utover mot Narvik. Det går ikke an å komme seg inn til bygda vår med båt.

Det blir vanskeligere å få inn nødetater når veien er stengt. For eksempel hvis det begynner å brenne så får vi ikke inn en brannbil i tide, hva gjør vi da? Mange ønsker en kai, for å slippe å klatre i fjæresteinene, men hva gjør vi om fjorden er islagt?

Hvis det igjen går skred før veien er sikret, og det er mulig å bruke båt, vil vi gjerne at kommunen har klar en båt som passer til å frakte folk i. Sist gikk det 2 dager for å få en større båt. Vi fikk først en åpen liten båt. Vi vil understreke at dette er det vi trenger frem til veien er sikret, for flere ras blir å gå, det er vi sikker på.

Kommunen vår har gjort en god jobb med å ta vare på oss i bygda etter at raset gikk. Før raset gikk ringte Harald Hasselberg til Iris Bartholsen i Narvik kommune. Han mente forholdene var slik at de burde sjekkes, og om veien burde stenges. Bartholdsen svarte at kommunen ikke hadde noe med stenging å gjøre, men hun tok dette seriøst og skjønte bekymringen. Harald ringte så Statens vegvesen. De hadde heller ikke noe med stenging av veien å gjøre, bare vedlikehold, brøyting og sandstrøing. Han fikk vite han kunne ringe NVE. Det gjorde han, men ingen svarte enda han ringte både lokalt og sentralt flere ganger. Dette gjør oss utrygge! Vi må vite hvem vi skal henvende oss til!

Politikere, hør her:

Skal vi leve i utrygghet? Skal vi leve i redsel både nå og når vi skal begynne å ta buss til skolen i byen? Vi vil ha trygghet nå!