Når skal dere forstå alvoret?

Daniel Skjevik-Aasberg.

Daniel Skjevik-Aasberg.

Av

Når skal dere forstå alvoret? Når skal dere forstå konsekvensene av måten dere behandler og snakker om andre mennesker på? Når skal dere forstå fremmedfrykten dere nører opp om og livene som blir ødelagt?

DEL

LeserbrevJeg sa fra om en usunn kultur i den læstadianske menigheten. Det var nødvendig. Noen måtte si fra før det var for sent. For mange er det allerede det. Siden saken var på trykk i Fremover har jeg fått en strøm av henvendelser fra folk som har vokst opp i en læstadiansk sammenheng. Det er mennesker som har opplevd mye vondt, og som av ulike grunner ikke vil stå frem. Ofte frykter de reaksjoner fra familie som fremdeles er læstadianere.

Derfor er det trist når kapellan Trond Laksaa i sitt innlegg bagatelliserer synspunktene til den læstadianske forsamling, historien min og historien til alle de modige menneskene som har turt å bryte med forsamlingen. Laksaa kan mene mye, men han har ingen rett til å oppheve opplevelsene til de som faktisk har vært med i menigheten.

Laksaa mener læstadianere viser omsorg for hverandre. Det er selvsagt riktig – så lenge du ikke er homofil, skiller deg eller får barn utenfor ekteskapet. Hva slags omsorg er det i å fortelle homofile at de må leve enslige hele sitt liv eller lide evig død? Hvordan Laksaa kan forsvare dette, er for meg uforståelig. Dette er menigheten som tok avstand fra kirken, fordi kirken aksepterer kvinnelige prester og fordi homofile får gifte seg.

Når ikke en gang involveringen i en av Norgeshistoriens styggeste overgrepssaker og en terrormistenkt høyreekstremist kan få alvoret til å synke inn, hva er det da som skal til? Jeg valgte å si fra fordi vi ikke kan la dette gå forbi i stillhet.

Laksaa mener oppslaget om Manshaus og læstadianerne var «svært uheldig» og «useriøst». Forsamlingens talsperson vil ikke kommentere saken. Det begge sier, er at vi ikke bør snakke om dette. At det må feies under teppet. At ingen bør si noe når forsamlingen bruker Bibelen til å fortie overgrep mot barn, spre hets mot annerledes troende og slåss mot vårt åpne og likestilte samfunn. Hvorfor? Fordi forsamlingen mener det handler om trosfrihet.

LES OGSÅ:

Men det handler ikke om trosfrihet. Jeg bryr meg lite om noen mener en tur på kinoen eller en runde Vri-åtter fører til evig fortapelse. Dette handler om hvorfor en norsk ung mann skjøt sin sør-koreanske stesøster for deretter å begå et terrorangrep på en moské.

Jeg er villig til å snu hver sten for å finne ut hvorfor. Derfor er det relevant at elevene på Manshaus’ folkehøgskole pekte på kristenfundamentalisme. Derfor er det relevant at Manshaus gikk på samling i den læstadianske menighet. Derfor er det relevant at læstadianernes taler har inneholdt muslimfiendtlige holdninger. Det er ikke et forsøk på å dra koblinger. Det er fakta.

Hvis en terrorist hadde vandret rundt på våre medlemsmøter hadde vi gjort alt vi kunne for å finne ut hvem han var og hvorfor han hadde vært der. Når en terrorist jevnlig går på dine møter, og det kommer frem at du har spredt holdninger som i beste fall er islamkritiske, da skylder du samfunnet en forklaring. Den forklaringen har vi ikke fått.

For å bruke en gammel predikants egne ord: «Man kan gjøre alt, men ikke alt passer seg.» Predikanter og prester har et stort ansvar for hva de sier. De formidler Guds ord til menigheten. Det er vanskelig å kritisere eller stille spørsmål ved uttalelser som kommer med den typen godkjent-stempel. Det gir enorm makt over tilhørerne. Det er nettopp denne rolleforståelsen læstadianerne ikke har, når predikanten tillater seg å omtale muslimer som; «vantro muhammedanere» og islam som «en falsk profet som sprer vold, undertrykkelse og drap». Det bidrar til fremmedfrykt. Det kan bidra til radikalisering.

Vi forventer at moskeer, trossamfunn og organisasjonslivet ikke bidrar til hets og fremmedfrykt. Det setter folk opp mot hverandre og ødelegger samfunnet. Hvorfor forventer vi ikke det samme fra kristne menigheter?

Tro kan sette mennesker fri eller lenke de fast. Tro kan gi forståelse og respekt for menneskers ulikhet eller spre fremmedfrykt og hat. Tro kan være oppbyggende og gi mennesker mening i livet eller den kan ødelegge det. Når skal læstadianerne ta et oppgjør med måten de snakker om andre mennesker? Når skal de slutte å fortie det som skjer bak bedehusdørene og som har så store konsekvenser for mennesker og samfunnet? Når skal alvoret synke inn?

LES OGSÅ:

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags